Redigerer Natriumglutamat (avsnitt)

==Sikkerhet==
En utbredt oppfatning er at MSG kan forårsake hodepine og en følelse av ubehag, men dobbelblindete tester har ikke funnet noe evidens for å støtte denne oppfatningen.<ref name=Ob2016/> MSG har blitt brukt i over hundre år som smakstilsetning, og mange studier har blitt utført for å finne produktets sikkerhet. Forbruk og produksjon av mat med høyt saltinnhold og høyt glutamatinnhold som inneholder både natrium og glutamat går enda lenger tilbake i tid enn bruk av rent natriumglutamat, med evidens for produksjon av ost så langt tilbake som 5500 fvt.<ref name="Nature cheese">{{cite web|url=http://www.nature.com/news/art-of-cheese-making-is-7-500-years-old-1.12020|title=Art of cheese-making is 7,500 years old|publisher=Nature|dato=12. desember 2012 }}</ref> MSG er derfor nå ansett som trygt å spise.<ref name="Walker00">{{cite journal |author=Walker R, Lupien JR, School of Biological Sciences, University of Surrey, UK, and Food and Nutrition Division, [[Food and Agriculture Organization|FAO]] of the United Nations, Italy. |title=The safety evaluation of monosodium glutamate|journal=Journal of Nutrition|volume=130 |issue=4S Suppl |pages=1049S–52S|dato=April 2000 |pmid=10736380 }}</ref> Under normale omstendigheter kan mennesker [[Stoffskifte|metabolisere]] relativt store mengder glutamat, som ellers produseres naturlig i magesekken under [[hydrolyse]] av protein. Den gjennomsnittlige dødelige mengden ([[LD50|LD<sub>50</sub>]]) MSG er mellom 15 og 18 g/kg kroppsvekt i rotter og mus, og derfor fem ganger høyere enn LD<sub>50</sub> for bordsalt (3 g/kg hos rotter). Bruken av MSG som tilsetningsstoff i mat og den naturlige forekomsten av glutaminsyre er ikke av [[toksikologi]]sk bekymring for mennesker.<ref name="Walker00"/>

En rapport fra 1995 fra Federation of American Societies for Experimental Biology (FASEB) for [[Food and Drug Administration|United States Food and Drug Administration (FDA)]] konkluderte med at MSG er trygt når det «spises i normale mengder» og, på tross av at en liten gruppe ellers friske mennesker mener de utvikler MSG symptomkompleks når de spiser mer enn tre gram MSG i fravær av mat har man ikke kunnet verifisere dette, fordi innrapporteringen er [[Anekdote|anekdotisk]].<ref name= "FASEB">{{cite journal|vauthors=Raiten DJ, Talbot JM, Fisher KD | title = Executive Summary from the Report: Analysis of Adverse Reactions to Monosodium Glutamate (MSG) --no summary available, 8/11/2014.| journal = Journal of Nutrition| volume = 125| issue= 6| pages = 2891S–2906S| year = 1996| pmid=7472671}}</ref>

Ifølge samme rapport er det ingen data som underbygger at MSG har en rolle ved kronisk sykdom. En kontrollert, dobbelblindet klinisk studie fant ingen sammenheng mellom MSG symptomkompleks og faktisk inntak av MSG. Ingen [[korrelasjon]] har blitt demonstrert, og de få tilfellene man fant var ikke konsistente. Ingen symptomer ble observert da MSG ble gitt sammen med mat.<ref name="freeman"/><ref name="geha"/><ref name="Tarasoff">{{cite journal|author1=Tarasoff L. |author2=Kelly M.F. | title = Monosodium L-glutamate: a double-blind study and review|url=https://archive.org/details/sim_food-and-chemical-toxicology_1993-12_31_12/page/1019 | journal = Food Chem. Toxicol.| volume = 31| issue = 12| pages = 1019–35| year = 1993| pmid = 8282275| doi = 10.1016/0278-6915(93)90012-N}}</ref><ref>{{cite journal| author = Walker R| title = The significance of excursions above the ADI. Case study: monosodium glutamate| journal = Regul. Toxicol. Pharmacol.| volume = 30| issue = 2 Pt 2| pages = S119–21| dato=Oktober 1999| pmid = 10597625| doi = 10.1006/rtph.1999.1337| url = }}</ref><ref name= "Woessner">{{cite journal|author1=Williams, A. N. |author2=Woessner, K.M.| title = Monosodium glutamate 'allergy': menace or myth?| journal = Clinical & Experimental Allergy| volume = 39| pages = 640?646| year = 2009| doi = 10.1111/j.1365-2222.2009.03221.x| issue = 5 }}</ref>

Kontrolleringen for [[bias]] i studiene inkluderer dobbelblindet, [[Placeboeffekt|placebokontrollert]] studiedesign (DBPC) og MSG ble gitt via kapsler så studiedeltakerne ikke skulle kjenne den distinkte smaken.<ref name="Tarasoff"/> I en studie utført av Tarasoff og Kelly publisert i 1993, ble 71 fastende deltakere gitt 5 g MSG og deretter en standard frokost. Kun én person fikk en reaksjon, denne personen hadde selvdiagnostisert seg med MSG-sensitivitet, og det viste seg i ettertid at vedkommende hadde fått placebo, og ikke MSG.<ref name="freeman"/><ref name="geha"/> En studie utført av Geha mf. (2000) testet reaksjonen til 130 deltakere som selv mente de var sensitive overfor MSG. Flere DBPC-prøver ble utført. Forskerne konkluderte med at det ikke var mulig å finne en respons på MSG .<ref name= "Woessner" />

Studier som ser på MSG sin rolle ved overvekt har gitt varierende resulateter.<ref name="Luscombe">{{cite journal|pmid=20370941|year=2010|last1=Shi|first1=Z|last2=Luscombe-Marsh|first2=ND|last3=Wittert|first3=GA|last4=Yuan|first4=B|last5=Dai|first5=Y|last6=Pan|first6=X|last7=Taylor|first7=AW|title=Monosodium glutamate is not associated with obesity or a greater prevalence of weight gain over 5 years: Findings from the Jiangsu Nutrition Study of Chinese adults|volume=104|issue=3|pages=457–63|doi=10.1017/S0007114510000760|journal=The British journal of nutrition}}</ref><ref name=twsNovK5>{{cite news |author= Nicholas bakalar |title= Nutrition: MSG Use Is Linked to Obesity |publisher= ''The New York Times'' |quote= Consumption of monosodium glutamate, or MSG, the widely used food additive, may increase the likelihood of being overweight, a new study says. |dato=25. august 2008 |url= https://www.nytimes.com/2008/08/26/health/nutrition/26nutr.html}}</ref>

Selv om flere studier har sett på [[Anekdotisk bevisføring|anekdotiske bevis]] som linker MSG til [[astma]] er det ikke funnet noen evidens som underbygger at det er en sannsynlig sammenheng.<ref name= "Stevenson">{{cite journal| author = Stevenson, D. D.| title = Monosodium glutamate and asthma| journal = J. Nutr.| volume = 130| pages = 1067S–73S| year = 2000| pmid = 10736384| issue = 4S Suppl}}</ref> Siden glutamater er viktige [[nevrotransmitter]] i menneskehjernen og spiller inn på både læring og minne har enkelte studier konkludert med at det er behov for mer forskning på MSG.<ref name="freeman" /><ref name="geha">{{cite journal| author = Geha RS| title = Review of alleged reaction to monosodium glutamate and outcome of a multicenter double-blind placebo-controlled study| journal = J. Nutr.| volume = 130| issue = 4S Suppl| pages = 1058S–62S| dato = April 2000| pmid = 10736382| doi = | url = http://jn.nutrition.org/content/130/4/1058.long| name-list-format = vanc| author2 = Beiser A| author3 = Ren C| display-authors = 3| last4 = Patterson| first4 = R| last5 = Greenberger| first5 = PA| last6 = Grammer| first6 = LC| last7 = Ditto| first7 = AM| last8 = Harris| first8 = KE| last9 = Shaughnessy| first9 = MA| url-status = dead| archiveurl = https://web.archive.org/web/20120114164740/http://jn.nutrition.org/content/130/4/1058.long| df = | tittel = Arkivert kopi| besøksdato = 2012-02-15| arkivurl = https://web.archive.org/web/20120114164740/http://jn.nutrition.org/content/130/4/1058.long| arkivdato = 2012-01-14| url-status=død}}</ref><ref name="twsNovK8d">{{cite news |author1=Nicholas J. Maragakis, MD |author2=Jeffrey D. Rothstein, MD |title= Glutamate Transporters in Neurologic Disease |dato= Mars 2001 |volume=58 |issue=3 |pages=365–370 |url= http://archneur.jamanetwork.com/article.aspx?articleid=778622}}</ref>

===Kinesisk restaurantsyndrom===
Et hypotetisk MSG symptomkompleks, kalt «Kinesisk restaurantsyndrom», fikk mye oppmerksomhet i en kort periode etter 1968 da Robert Ho Man Kwok rapporterte om symptomer han følte etter å ha spist et amerikansk-kinesisk måltid. Kwok foreslo at en mulig grunn til symptomene, inkludert alkoholrester i maten etter matlagingen, var salt og MSG. Mange symptomer har over tid blitt assosiert med MSG uten at man har funnet sammenhengen mellom symptomer og MSG-inntak. Det er heller ikke funnet noen evidens for at enkelte mennesker er sensitive for MSG.<ref name="freeman"/><ref name="geha"/>

"Food Standards Australia New Zealand" (FSANZ) sin tekniske rapport om MSG konkluderer: «Det er ingen bevis for at MSG er en signifikant faktor ved systemiske reaksjoner som kan føre til alvorlig sykdom eller økt dødelighet. Studiene utført til dags dato på kinesisk resturantsyndrom (CRS) har ikke klart å demonstrere en sammenheng med MSG. Symptomer som likner på de ved CRS, kan ha blitt provosert frem i et klinisk miljø i små studier med få deltakere ved å administrere store doser MSG uten mat. Slike effekter er hverken tydelige eller alvorlige, og det er lite sannsynlig at man kan få reaksjoner ved inntak av MSG via mat. Når det gjelder mer alvorlige symptomer som trigging av bronkospasmer hos folk med astma, indikerer bevisene at MSG ikke er en signifikant faktor.» <ref name=FSANZreport>{{cite web |title=MONOSODIUM GLUTAMATE, A Safety Assessment, TECHNICAL REPORT SERIES NO. 20 |url=http://www.foodstandards.gov.au/publications/Documents/MSG%20Technical%20Report.doc |website=FoodStandards.gov.au |publisher=Food Standards Australia New Zealand, Health Minister Chair, Peter Dutton MP |dato=Juni 2003 |isbn=0642345201 |issn=1448-3017 |access-date=2018-05-10 |archive-date=2018-11-26 |archive-url=https://web.archive.org/web/20181126051258/http://www.foodstandards.gov.au/publications/Documents/MSG%20Technical%20Report.doc |url-status=yes }}</ref><ref name=FSANZsearch>{{cite web |title=Monosodium glutamate search |url=http://www.foodstandards.gov.au/Search/pages/results.aspx?k=Monosodium+glutamate |website=FoodStandards.gov.au |publisher=Food Standards Australia New Zealand, Health Minister Chair, Peter Dutton MP |access-date=2018-05-10 |archive-date=2018-12-15 |archive-url=https://web.archive.org/web/20181215122937/http://www.foodstandards.gov.au/Search/pages/results.aspx?k=Monosodium+glutamate |url-status=yes }}</ref>