Redigerer Nasjonalsosialisme (avsnitt)

=== Volksgemeinschaft === 
Det nasjonalsosialistiske Tyskland var grunnlagt på det rasistisk definerte begrepet «det germanske folk». Dette er et sentralt prinsipp i ''Mein Kampf'', symbolisert av mottoet Ein Volk, ein Reich, ein Führer (et folk, et rike, en fører).

Nazistene ønsket en gjenfødelse av «tysk nasjonal enhet» gjennom et «[[volksgemeinschaft]]»(folkefellesskap)<ref>«A National Alternative? National Socialist Appeals to Labour in Berlin, 1925–1933». I Kjøstvedt, Anders G. og Karcher, Nicola Kristin. ‘’Movements and Ideas of the Extreme Right in Europe: Positions and Continuities’’. Peter Lang GmbH, Internationaler Verlag der Wissenschaften. Side 83.</ref> – hvor målet var å bygge en stat direkte underlagt «føreren».<ref name=ofstad_side_165 >Ofstad, Harald: ‘’Vår forakt for svakhet’’, 165, Pax 1971</ref> 
Volksgemeinschaft-konseptet var bygd på ideen om menneskers ulikhet, og ideen om at kamp mellom såkalte «raser» og nasjoner er historiens drivkraft.<ref name=Kjøsvedt_side_84 /> Nazistene ønsket å organisere og transformere Tyskland til et våpen i «førerens» hender slik at landet, i deres øyne, ble uovervinnelig.<ref name=ofstad_side_165 /> Alle tyskere blir i dette konseptet ansvarlige overfor «føreren» men ikke motsatt. I et volksgemeinschaft er «føreren» folkeviljen og den «sanne volksgemeinschaft».<ref name=ofstad_side_167 >Ofstad, Harald: ‘’Vår forakt for svakhet’’, 167, Pax 1971</ref>

Dette folkefelleskapet fordret at det ble bygd på bekostning av dem som nazistene definerte som utenforstående, og især jøder ble ansett som et hinder for realiseringen av volksgemeinschaft.<ref name=Kjøsvedt_side_84 >Kjøstvedt, Anders G. (2012). «A National Alternative? National Socialist Appeals to Labour in Berlin, 1925–1933». I Kjøstvedt, Anders G. og Karcher, Nicola Kristin. ‘’Movements and Ideas of the Extreme Right in Europe: Positions and Continuities’’. Peter Lang GmbH, Internationaler Verlag der Wissenschaften. Side 84.</ref> I Hitlers antisemittiske forestilling var jøder en fare for volksgemeinschaft fordi han mente at de var såkalt «parasittisk» av «natur», og «forringet» vertsnasjonens blod med «raseblanding». I tillegg mente han at jøder spredte «undergravende ideer» som ville bryte ned volksgemeinschafts besluttsomhet til å krige for [[lebensraum]]. Den blotte tilstedeværelsen av jøder utgjorde dermed i Hitlers øyne en fare for et «reint» volksgemeinschaft, som etter hans syn var en forutsetning for Tysklands erobring av lebensraum.<ref>Browning, Christopher R. (2014) «The Holocaust: Basis and Objective of the Volksgemeinschaft?». I Steber, Martina og Gotto, Bernhard. ‘’ Visions of Community in Nazi Germany: Social Engineering and Private Lives’’. Oxford University Press. Side 218</ref> [[Holocaust]] var derfor et mål for volksgemeinschaft.<ref name=browning_side217>Browning, Christopher R. (2014) «The Holocaust: Basis and Objective of the Volksgemeinschaft?». I Steber, Martina og Gotto, Bernhard. ‘’ Visions of Community in Nazi Germany: Social Engineering and Private Lives’’. Oxford University Press. Side 217</ref>

Også venstresiden, med dets fokus på klassekamp og internasjonal solidaritet, ble sett på som et hinder.<ref>Kjøstvedt, Anders G. (2012). «A National Alternative? National Socialist Appeals to Labour in Berlin, 1925–1933». I Kjøstvedt, Anders G. og Karcher, Nicola Kristin. ‘’Movements and Ideas of the Extreme Right in Europe: Positions and Continuities’’. Peter Lang GmbH, Internationaler Verlag der Wissenschaften. Side 83–84.</ref> Sosioøkonomiske konfliktlinjer ble betraktet som «ikke-tyskt», og klassekamp og internasjonal solidaritet ble fordømt som en «jødisk-marxistisk svindel».<ref>Kjøstvedt, Anders G. (2012). «A National Alternative? National Socialist Appeals to Labour in Berlin, 1925–1933». I Kjøstvedt, Anders G. og Karcher, Nicola Kristin. ‘’Movements and Ideas of the Extreme Right in Europe: Positions and Continuities’’. Peter Lang GmbH, Internationaler Verlag der Wissenschaften. Side 85.</ref> Fagforeningene ble knust,<ref name = tooze_side_100 /> i tillegg til andre institusjoner som kunne begrense Hitlers makt.<ref name=ofstad_side_166 /> Klassekampen ble forsøkt avviklet, og klassebevissthet avvist,<ref name=Kjøsvedt_side_84 /> og målet var å få arbeidere til å glede «seg over arbeidsgivernes gevinst», og få arbeidsgiverne til å glede seg over arbeidernes arbeid.<ref name=ofstad_side_166 >Ofstad, Harald: ‘’Vår forakt for svakhet’’, 166, Pax 1971</ref> Med fagforeningene borte fikk næringslivet frie tøyler i sine anliggende. Lønninger ble fryst på et lavt nivå sommeren 1933, og det ble slutt på [[tariffavtale|kollektive forhandlinger]]. Sammen med kartellisering av næringslivet ble forholdene lagt til rette for bedringen av profitt.<ref name = tooze_side_100>Tooze, Adam: ‘’The Wages of Destruction: The Making and Breaking of the Nazi Economy’’, side 102, Penguin 2006</ref>

Det nazistene la i begrepet sosialisme var ensbetydende med volksgemeinschaft.<ref>Kjøstvedt, Anders G. (2012). «A National Alternative? National Socialist Appeals to Labour in Berlin, 1925–1933». I Kjøstvedt, Anders G. og Karcher, Nicola Kristin. ‘’Movements and Ideas of the Extreme Right in Europe: Positions and Continuities’’. Peter Lang GmbH, Internationaler Verlag der Wissenschaften. Side 85–86.</ref> Dette er i kontrast til den alminnelige definisjonen av [[sosialisme]] som refererer til samfunnets sosialisering av produksjonsmidlene. Hva Hitler la i begrepet «sosialisme» kan best illustreres, ifølge Nicholls, med hans eget utsagn:«Hvorfor skape problemer med å sosialisere banker og fabrikker? Vi sosialiserer mennesker».<ref>Nicholls,A. J. (2014) «Germany». I Woolf, S.J. ‘’ Routledge Library Editions: Racism and Fascism: Fascism in Europe’’. Routledge. Side 66.</ref> Nasjonalsosialismen ønsker med dette å integrere arbeiderklassen i nasjonen ved å oppheve klassekampen, men ikke klassesamfunnet.<ref>Mark Neocleous. ''Fascism''. Open University Press, 1997. s. 40.</ref> Arbeiderrelaterte organisasjoner og meglingsinstanser ble erstattet av bedrifts-gemeinschafter, hvor sjefene var et speilbilde av «føreren». Arbeiderne måtte sverge troskap og lojalitet til sine sjefer. Målet var å styrke arbeidernes lojalitet til bedriften og sjefen, og dermed integrere arbeiderklassen i volksgemeinschaft gjennom bedrifts-gemeinschaftene. Arbeidere og deres representanter ble også undertrykt og utsatt for terroristisk overvåkning. Gestapo ble brukt mot streiker, og det ble opprettet mini-konsentrasjonsleirer tilknyttet store bedrifter for å kue arbeidere.<ref>Mark Neocleous. ''Fascism''. Open University Press, 1997. s. 48.</ref>

Til sammenligning, [[sosialisme|sosialistiske ideologi]] motsetter seg idéen om nasjonalstater som den ser på som en kunstig oppdeling som støtter status quo og undertrykkelse. Den argumenterer at en uheldig konsekvens av nasjonale stater er at de leder til strider med aggresjon, strider som utkjempes for å tjene interessene til de styrende klasser.