Redigerer Nanjingmassakren (avsnitt)

== Overgrepet på kinesiske menn ==
Den 5. desember, til og med før Nanjing falt, utstedte prins Yasuhiko Asaka – onkel til keiser [[Hirohito]] – en hemmelig ordre om å «drepe alle fanger». Da [[Nanjing]] ble tatt, «ble menn blant flyktningene som var i militær alder tatt til fange,» uansett om de var soldater eller ikke. På bryggene langs Yangtze-elva, ble titusenvis av disse fangene – opptil 150 000 i alt – massakrert med kaldt blod. En ordre utstedt til det 66. regiments første bataljon 13. desember lyder:

:«… mottatt ordre fra regimentskommandoen om å etterkomme pålegg fra brigadesjefens hovedkvarter, alle krigsfanger skal henrettes. Metode for henrettelse: del fangene inn i grupper på et dusin. Skyt for å drepe separat. … Det er besluttet at fangene skal fordeles jevnt mellom hvert kompani … og å bli brakt ut fra fengselet i grupper på 50 for å bli henrettet. … Områdene omkring skal være tungt bevoktet. Våre intensjoner er absolutt ikke å bli oppdaget av fangene. Hvert kompani skal fullføre forberedelsene innen 05:00. Henrettelsene skal starte klokka 05:00 og være ferdige innen 07:30».<ref name="Shi Young 1996"/>

:«Japanerne tok alle menn de oppdaget til fange, unnlot å gi dem vann eller mat i flere dager, men lovet dem mat og arbeid. Etter dager med slik behandling bandt japanerne sammen håndleddene til sine ofre med stålwire eller tau og førte flokken ut til isolerte områder. Mennene var for trøtte eller dehydrerte til å gjøre opprør, og ble villig med da de regnet med å bli matet. Innen de oppdaget maskingeværene, de blodige sverdene og bajonettene i hendene på ventende japanske soldater, fulle massegraver toppet av likene til de mennene som var der før dem, var det allerede for sent å rømme.»<ref name="Iris Chang 1998">Iris Chang,'' The Rape of Nanking: The Forgotten Holocaust of World War II'' (Penguin, 1998)</ref>

[[File:Chinese to be beheaded in Nanking Massacre.jpg| thumb|En kinesisk krigsfange like før han halshugges av en japansk offisers sverd ([[shin gunto]]) under Nanjingmassakren.]]

Japanerne arrangerte drapskonkurranser, blant annet «en konkurranse for å avgjøre hvem som kunne drepe raskest. En soldat sto klar med et maskingevær, klar til å meie ned alle som forsøkte å løpe, de åtte andre soldatene var delt i par som dannet fire separate lag. I hvert lag var det en soldat som halshugget fangene ved bruk av et sverd, mens den andre plukket det opp og kastet det til side i en haug,»<ref name="Iris Chang 1998"/>.

Tortur ble også påført mennene som var tatt til fange.

:«Japanerne begravet dem levende, halshugget dem eller kuttet av dem ben eller armer, men utført også andre varianter av tortur. Over hele byen spikret de fangene til planker eller surret dem inn i piggtråd og kjørte over dem med tanks, korsfestet dem til trær eller elektriske stolper, skar strimler av kjøtt fra dem og brukte dem som øvingsdukker for å få bajonett-trening.  Minst hundre menn fikk øynene stukket ut og nese og ører hakket av før de ble satt fyr på. En annen gruppe bestående av to hundre kinesiske soldater og sivile ble strippet nakne, bundet til søyler og dører ved en skole, og deretter gjentatte ganger knivstukket av zhuizi – spesielle nåler med håndtak på – i deres organer, inkludert munn, hals og øyne … Japanerne samlet store folkemengder som ble ofre for massebrenning. I [[Hsiakwan]] [langs [[Yangtse]]] bandt en japansk soldat kinesiske fanger sammen ti og ti om gangen og dyttet dem ned i en grop, der ble de sprayet med bensin og satt fyr på. […] Mange steder ble folk begravet levende, og småbarn ble kokt levende i olje …».<ref>Chang, "The Rape of Nanking", side 87-88</ref>