Redigerer NSB Biltrafikk (avsnitt)

===Statsbanenes bilruter===
Hver geografiske enhet ble stort sett omtalt som en bilrute (i [[Singularis|entall]]), selv om den gjerne omfattet mange ruter og flere uavhengige stasjoneringssteder. De fleste fikk et navn som endte på «-ruten», mens noen bare ble omtalt som rutestrekningen den omfattet. Fra starten av 50-tallet ble navnene sentralt stort sett endret til «-ruta», selv om de nok lokalt hadde brukt det lenge. På midten av 1950-tallet la Statsbanene frem en større liste over bilruter de fant det naturlig å overta eller opprette, stort sett i sammenheng med bilruter de allerede hadde, eller i forbindelse med jernbanedriften.<ref name="st-prp-34-1955" /> Noen av dem ble senere overtatt, men mange ble også funnet urealistiske. Fra 1962 fikk alle enhetene navn som endte på «-rutene» (i [[Pluralis|flertall]]), unntatt Selburuta, Karmøyruta og Ålesundruta.<ref name="st-prp-1-1962-63" /> Bilrutene ble medlem av [[Norges Rutebileierforbund]] fra 1. juli 1972,<ref name="årsrapport1972" /> i forkant av samarbeidet rundt [[Linjegods]] som ble etablert 15. september samme år. Med unntak av Karmøyruta var enhetene underlagt de aktuelle jernbanedistriktene i området de opererte i.

===={{anchor|Selburuta}} Selburuten====
9. november 1925 ble Selburuten startet som den aller første statsdrevne bilruta.<ref name="st-prp-69-1928" /> I 1950 ble den utvidet fra Hell til Trondheim,<ref name="st-prp-71-1949" /><ref name="st-prp-1-1950" /> og fikk det året levert to beltebiler av typen [[Bombardier Snowmobile|Bombardier Snowmobile B12]] for bruk der det ikke var mulig å brøyte på vinteren.<ref name="bussbasen" /> Den geografiske enheten ble fra samme tid omtalt som ''Selburuta''. Senere gikk Selburuta inn i Trondheimsrutene.

===={{anchor|Karmøyruta}} Karmøyruten====
Karmøyruten startet 21. november 1925.<ref name="st-prp-69-1928" /> Det hadde egentlig siden 1915 vært planer om en 37,5&nbsp;km lang jernbane mellom Flotmyrområdet i Haugesund og Skudeneshavn, men som med mange andre sånne baneprosjekter ble det aldri noe av. Deler av ruta som Karmøyruten overtok var allerede drevet av selskapet ''Skudenes & Aakra Automobilselskab'' siden 1913.<ref name="havis1985-11-22" /> Fra rundt 1950 ble enheten omtalt som ''Karmøyruta''.

{{anchor|Haukeliruta}} 15. juni 1955 startet Karmøyruta opp godsrute mellom Haugesund og [[Bø stasjon|Bø]] i Telemark, kjent som ''Haukeliruta''.<ref name="st-prp-1-1956" /> Fra 10. oktober 1967 begynte man også å kjøre [[Container (transport)|container]]transport på strekningen.<ref name="årsrapport1967" /> Siden veien over [[Haukelifjell]] på den tiden ennå ikke var helårsvei, gikk ruta i stedet til [[Voss]] i vinterhalvåret.<ref name="s-tid-1597–1958" /> Veien over Haukelifjell ble i 1968 åpnet som helårsvei, som gjorde at Haukeliruta kunne drives hele året. I tillegg ble den utvidet med strekningen [[Odda]] – Bø fra 1. juli 1969.<ref name="st-prp-1-1968-69" /><ref name="årsrapport1969" />

Siden Karmøyruta ikke var naturlig knyttet til noe jernbanedistrikt hadde den organisasjonsmessig vært underlagt hovedadministrasjonen, men fra 1. januar 1973 ble den innordnet under Stavanger distrikt.<ref name="årsrapport1972" /> I 1989 ble Karmøyruta slått sammen med Stavangerrutene.

===={{anchor|Lågendalsruta|Lågendalsrutene}} Lågendalsruten====
19. desember 1925 kom også Lågendalsruten igang.<ref name="st-prp-69-1928" /> 26. mars 1945 fikk enheten en ny rute, ''Eikernruten'', som gikk fra Hvittingfoss langs [[Eikern]]s østside til [[Vestfossen]] og [[Drammen]].<ref name="st-prp-71-1949" /><ref name="eiker-digbib" /> I 1950 ble enheten utvidet med strekningene [[Hokksund]]–Åmot–[[Snarum]] og Hvittingfoss–[[Siljan]]–[[Skien]],<ref name="st-prp-71-1949" /><ref name="st-prp-1-1950" /> og ble siden da omtalt som ''Lågendalsruta''. Den ble fra 1951 utvidet med strekningene [[Rødberg]]–[[Geilo]], [[Hokksund]]–[[Skotselv]] og [[Kongsberg]]–[[Notodden]].<ref name="st-prp-1-1951" /> Fra 1962 er enheten omtalt som ''Lågendalsrutene''.

1. august 1968 overtok Lågendalsruta ''A/S Kongsberg Omnibusselskap'' med totalt 18 årsverk,<ref name="st-prp-1-1968-69" /><ref name="st-prp-1-1970-71" /> og samme året ''A/S Kongsbergruten'' med fire årsverk.<ref name="st-prp-1-1969-70" /> 1. juli 1975 ble Lågendalsrutenes ruter i Hallingdal på strekningen [[Ål]]–Geilo–Rødberg fusjonert inn i selskapet [[Hallingdal Billag]]. NSB fikk etter dette en eierandel på 19&nbsp;% mot at de overlot rutebilanlegg på Geilo og [[Dagali]], vognmateriell og annet til selskapet.<ref name="st-prp-174-1974-75" /><ref name="årsrapport1975" />

1. januar 1993 ble Lågendalrutene innlemmet i NSB Biltrafikk Drammen.

[[File:Rutebilstasjonen på Leütenhaven (1979).jpg|thumb|Buss fra Trondheimsrutene eller Selburuta på rutebilstasjonen på [[Leüthenhaven]] i Trondheim i 1979. Buss fra Hølonda Auto i bakgrunnen.]]
====Trondheimsrutene====
Den første av Statsbanenes bilruter i Trondheim ble startet 1. mai 1928 på strekningen Trondheim – [[Ranheim]]. I 1936 ble ruta utvidet østover til [[Vikhammer]] og senere til [[Malvik]]. Mot sør kjørte man i starten til [[Heimdal (tettsted)|Heimdal]], men utvidet i 1932 til [[Ringvål Statssanatorium]].<ref name="wikistrinda" /> Enheten overtok i 1950 ruta Sjøvoll–Trondheim fra rutebileier Enok Eide,<ref name="st-prp-1-1953" /> og i 1956 fikk man konsesjon på kjøring til Oppdal.<ref name="wikistrinda" /> I august 1974 ble noen av enhetens ruter i Trondheim overdratt til [[Trondheim Trafikkselskap]], med elleve busser og 34 sjåfører.<ref name="årsrapport1974" /> Senere ble Selburuta innlemmet i enheten.

===={{anchor|Stavangerrutene}} Bilruter i Stavanger distrikt====
De første av Statsbanenes bilruter i Stavanger ble opprettet på slutten av 1920-tallet. I 1935 ble rutene utvidet på [[Jæren]] med å overta ruta [[Undheim]]–[[Bryne]] og opprette rute Bryne–[[Sandnes]]–Stavanger via [[Kverneland]].<ref name="st-prp-1-1936" /> Videre utvidet man i 1951-53 med Stavanger–[[Egersund]], Egersund–Egerøy og Egersund–Tengsedal.<ref name="st-prp-1-1951" /><ref name="s-169-1955" /> Fra og med 1962 ble enheten omtalt som ''Stavangerrutene''.

1. mai 1975 ble en av enhetens ruter, ''Auklandruten'', med over i det nyoppstartede selskapet [[Stavanger og Omegn Trafikkselskap]] (SOT), som var en sammenslutning med fem andre busselskaper i byen. NSB bidro med fire busser og fikk en aksjepost i SOT på 3&nbsp;%.<ref name="årsrapport1975" /><ref name="st-prp-152-1975-76" /> I 1989 ble Karmøyruta innlemmet i enheten.

===={{anchor|Lillehammer–Vinstra|Lillehammer–Dombås}} Lillehammer–Ringebu====
I nedre del av [[Gudbrandsdalen]] slet jernbanen med å få passasjerer fordi traséen stort sett gikk på motsatt side av [[Gudbrandsdalslågen|Lågen]] enn der bebyggelsen var, så for å bøte på det ønsket Statsbanene å opprette en bilrute mellom [[Lillehammer]] og [[Ringebu]]. Opprinnelig ønsket man å kjøre den selv, men det ble i stedet gjort avtale med et lokalt rutebilselskap. 15. september 1934 ble [[Gausdal Bilselskap]] tildelt konsesjon på ruta på vegne av NSB.<ref name="st-prp-1-1936" /><ref name="rutebil-gudbrand" /> I 1948 ble bilruta utvidet fra Ringebu til [[Vinstra]] og senere helt til [[Dombås]] i samarbeid med [[Ottadalen kommunale billag]].<ref name="rutebil-gudbrand" /><ref name="st-prp-1-1949" /> 1. juli 1960 ble denne ruta overlatt fullt og helt til de lokale selskapene, og var ikke lenger regnet som en av Statsbanenes bilruter.<ref name="st-prp-1-1961-62" />

===={{anchor|Horten–Tønsberg–Larvik|Vestfoldrutene}} Horten–Tønsberg====
I forbindelse med den vedtatte omleggingen fra smalspor til normalsport på [[Vestfoldbanen]] i samme trasé som tidligere, ble det våren 1938 foreslått fra ''Vestfold Reiseforening'' å opprette en direkte bilrute mellom [[Horten]] og [[Tønsberg]] for å gi de reisende mellom byene et bedre tilbud enn å måtte bytte mellom Vestfoldbanen og [[Hortenlinjen]] på [[Skoppum stasjon|Skoppum]]. Opprinnelig hadde enkelte forventet at Vestfoldbanen skulle flyttes og legges via Horten i forbindelse med ombyggingen. Ruta ble vedtatt, og startet mest sannsynlig opp samme år.<ref name="st-prp-86-1938" />

I 1950 ble den utvidet fra Tønsberg til [[Larvik]] og etter det omtalt som ''Horten–Tønsberg–Larvik''.<ref name="st-prp-71-1949" /><ref name="st-prp-1-1950" /> 1. juli 1959 ble ruta [[Skien]] – Larvik overtatt fra Halvor Halvorsen.<ref name="st-prp-1-1961-62" /> Fra og med 1962 ble enheten omtalt som ''Vestfoldrutene''. 1. juli 1965 overtok Vestfoldrutene ''Fredheim og Sundsaasens bilruter'' i [[Langangen]].<ref name="s-222-1965-66" />

1. januar 1980 ble det inngått avtale om at enheten skulle overta omtrent 60&nbsp;% av virksomheten til [[SH-Busslinjer]] i Drammensområdet. Mens den ene delen av virksomheten skulle gå inn i sammenslutningen [[Drammen og Omegn Busslinjer]], ble NSB tilbudt å kjøpe rutene langs [[Drammensfjorden]]. Det gjalt rutene til [[Sande (Vestfold)|Sande]] og [[Svelvik]] på vestsiden og [[Røyken]] og [[Hurum]] på østsiden.<ref name="st-prp-121-1979-80" /> Rutene ble overtatt 1. januar 1981, med 31 busser og 51 ansatte.<ref name="årsrapport1981" />

1. januar 1993 ble Vestfoldrutene innlemmet i NSB Biltrafikk Drammen.

===={{anchor|Odal-Eidsvollruten|Odal-Eidsvollruta|Odal-Eidsvollrutene}} Odalsruten====
I 1939 overtok Statsbanene driften av bilrutene mellom Oslo og [[Nord-Odal]], etter at de i flere år var drevet av private med sterke restriksjoner i konsesjonene for at de ikke skulle konkurrere mot jernbanen på strekningen mellom [[Skarnes]] og Oslo. Det hadde blant annet vært begrensning på fem passasjerer per tur, som tilsynelatende aldri ble overholdt.<ref name="s-154-1939" />

Stortinget hadde 22. juni 1938 vedtatt å etablere en statsdrevet bilrute mellom Oslo og [[Eidsvoll]] for å supplere [[Hovedbanen]], men at driften av ruta skulle kjøres på kontrakt av en privat rutebileier.<ref name="st-prp-87-1938" /> Ruta kom av forskjellige grunner aldri igang da, og fra 1. desember 1938 ble det i stedet startet prøvedrift med [[skinnebuss]] mellom Eidsvoll og [[Lillestrøm]]. På grunn av [[Norge under andre verdenskrig|krigen]] ble videre prøvedrift og igangsettelse av bilrute ikke prioritert, og først 25. november 1946 ble ruta startet opp av Statsbanene selv. Av praktiske årsaker ble etter hvert en av bussene på ruta stasjonert i Nord-Odal, og begynte å ta opp passasjerer også før Eidsvoll. Strekningen mellom [[Gullverket]] og Eidsvoll var fra før av trafikkert av rutebileier Arthur Olsen (''Eidsvold Rutebilsentral''), men siden bussen til Oslo ikke tok opp lokalt reisende var det ikke ansett som noe stort problem. Likevel kom man i 1947 fram til at det var best å innløse rutebileieren og overta denne strekningen alene. Da fikk man bilruter mellom Odalen og Oslo både via Skarnes og Eidsvoll, og man valgte å slå dem sammen til én enhet under navnet ''Odal-Eidsvollruten'',<ref name="st-prp-1-1947" /><ref name="st-prp-121-1947" /> fra rundt 1950 ''Odal-Eidsvollruta''. I juni 1953 ble det etter forhandlinger med den da avdøde rutebileierens etterlatte vedtatt å overta resten rutebileierens ruter i området og tilhørende rutebilanlegg på Eidsvoll.<ref name="s-239-1953" /> Overtakelsen fant sted 1. juli 1954.<ref name="st-prp-1-1955" />

I forbindelse med at Statsbanene overtok en del private bilruter i Kongsvingerområdet i 1957, overtok Odal-Eidsvollruta også en rute i Odal og en forpaktet rute i [[Nes (Akershus)|Nes]], del av ''Nes Forenede Bilruter'' (NFB).<ref name="årsrapport1958" /><ref name="årsrapport1959" /> Senere også et par andre ruter fra NFB, etter hvert omtalt som ''Dysterudrutene''.<ref name="st-prp-69-1959" /> Fra 1962 ble enheten omtalt som ''Odal–Eidsvollrutene''. 1. november 1975 gikk Odal–Eidsvollrutene og Hølandsrutene inn i kontraktskjøring for Oslo og Akershus' nystartede kollektivtrafikkselskap [[Stor-Oslo Lokaltrafikk]].<ref name="årsrapport1975" />

1. januar 1992 ble Odal–Eidsvollrutene innlemmet i NSB Biltrafikk Lillestrøm.

===={{anchor|Aurskog–Hølandsbanens bilruter|Hølandsrutene}} Urskog–Hølandsbanens bilruter====
1. januar 1945 overtok NSB [[Urskog–Hølandsbanen]], og dermed også Urskog–Hølandsbanens bilruter,<ref name="st-prp-2-1946" /> Etter som NSB døpte om banen til ''Aurskog–Hølandsbanen'' i 1947, fulgte også bilrutene etter og ble hetende ''Aurskog–Hølandsbanens bilruter''. Stedet Urskog hadde endret navn til [[Aurskog]] i 1908. I starten av 1948 ble det vedtatt å utvide Urskog–Hølandsbanens bilruter med rute fra [[Rømskog]] og [[Setskog]] til Oslo, inkludert to sideruter.<ref name="st-prp-160-1947" />

Etter 1962 ble enheten omtalt som ''Hølandsrutene'', og 1. januar 1992 ble den innlemmet i NSB Biltrafikk Lillestrøm.

[[File:Volvo-NSB-Aandalsnes-AAlesund2-hh.jpg|thumb|1967 Volvo B57-60 kombibuss med [[T. Knudsen Karosserifabrikk|Knudsen]]-karosseri fra Ålesundruta.{{byline|Halvard Hatlen}}]]
===={{anchor|Ålesundruta}} Åndalsnes–Ålesund====
Våren 1946 ble det satt igang prøvedrift med en godsrute mellom [[Åndalsnes]] og [[Ålesund]].<ref name="st-prp-2-1946" /> I 1948 gikk den fra å være en forsøksrute med bare godstrafikk til å bli en fullverdig bilrute med både gods- og passasjertrafikk.<ref name="st-prp-51-1948" /> I 1951 fikk den overta ''Rypdal Auto A/S'' (''Tresfjordruta''), som hadde trafikk langs hovedruta.<ref name="st-prp-1-1951" /> Fra rundt 1952 ble det også kjørt en sommerrute mellom Åndalsnes og Dombås.<ref name="årsrapport1953" /> Siden 1962 var enheten kjent som ''Ålesundruta''.

1. januar 1985 ble enheten i Ålesund innlemmet i det nyopprettede [[Ålesund Bilruter]]. Samtidig ble det opprettet en ny godstransportenhet i Åndalsnes som videreførte godsdelen av den tidligere rutebilenheten.<ref name="årsrapport1985" />

====Ås–Drøbak====
Bilruten [[Ås stasjon|Ås]]–[[Drøbak]] hadde vært drevet på et løyve som utløp ved utgangen av 1945, men også den tidligere driveren av ruta ble arrestert for [[Det norske landssvikoppgjøret|landssvik]], og da ble driften midlertidig overført til den mangeårige sjåføren. Men da materiellet brøt sammen høsten 1945 ble den midlertidig overtatt av [[Schøyens Bilcentraler]]. Fem forskjellige aktører hadde søkt om konsesjonen, deriblant Statsbanene og Schøyens Bilcentraler, og høsten 1946 ble den tildelt Statsbanene, blant annet fordi ruta fungerte som en forlengelse mellom Drøbak og [[Østfoldbanen]].<ref name="st-prp-93-1946" /> Rundt 1956 ble ruta innlemmet i Aurskog–Hølandsbanens bilruter.

[[File:Kombinert-NSBbil-hh.JPG|thumb|1964 Volvo B715-18 kombibuss med Larvik-karosseri fra Krøderenrutene.{{byline|Halvard Hatlen}}]]
====Krøderenrutene====
1. mars 1953 ble det opprettet bilrute på strekningen [[Vikersund]] – [[Krøderen]],<ref name="st-prp-1-1954" /> og tok etter hvert over all persontrafikken på [[Krøderbanen]]. I de kommende årene overtok enheten blant annet ruta [[Hønefoss]] – Veholt – Tyristranddelet fra Johan Glasrud,<ref name="s-177-1954" /> og Narverud – Hønefoss.<ref name="st-prp-1-1957" /> I 1971 overtok enheten rutene til Martin Vinnord i [[Prestfoss]].<ref name="årsrapport1971" /> 1. april 1975 overtok enheten ''P.O. Hermundsgårds bilruter'', og 1. januar 1976 ''Herbrand Haraldseths Bilruter''. Begge i nedre Hallingdal, og begge hadde ruter som gikk parallelt med enten NSBs bilruter eller med toget.<ref name="st-prp-55-1975-76" /><ref name="årsrapport1975" />

1. januar 1993 ble Krøderenrutene innlemmet i NSB Biltrafikk Drammen.

====Mysen–Ørjerutene====
1. januar 1956 ble ''Kværners Bilcentral'' i [[Ørje]] overtatt av Statsbanene. Selskapet hadde for det meste lokalruter i Ørjeområdet, men også en grensekryssende ekspressrute på strekningen Oslo – Ørje – [[Töcksfors]].<ref name="st-prp-1-1957" /> Enheten ble etter hvert innlemmet i Aurskog–Hølandsbanens bilruter,<ref name="st-prp-1-1961-62" /> men fra 1. mai 1961 ble rutene i [[Mysen]]- og Ørjeområdet innlemmet i det nyopprettede [[Østfold Bilruter]], der Statsbanene var majoritetseier.<ref name="st-prp-1-1962-63" />

====Jaren–Røykenvik–Hov i Land====
1. januar 1957 startet man bilruter på strekningen mellom [[Jaren]] og [[Røykenvik]] og videre til [[Hov (tettsted)|Hov i Land]], etter at persontrafikken på [[Røykenvikbanen]] ble lagt ned.<ref name="st-prp-1-1958" /> 1. mai 1959 ble ruta innlemmet i sammenslutningen [[Hadeland Bilselskap]], der NSB ble medeier.<ref name="st-prp-1-1961-62" /><ref name="årsrapport1959" />

[[File:Volvo-NSB-Flisa-hh.jpg|thumb|1963 Volvo B615-97 med [[T. Knudsen Karosserifabrikk|Knudsen]]-karosseri fra Kongsvingerrutene.{{byline|Halvard Hatlen}}]]
===={{anchor|Kongsvingerrutene}} Statsbanenes bilruter, Kongsvinger====
15. august 1957 ble en ny enhet opprettet på [[Kongsvinger]] under navnet ''Statsbanenes bilruter, Kongsvinger''. Den overtok flere tidligere private bilruter i Kongsvinger- og [[Solør]]området.<ref name="årsrapport1958" /> Fra 1962 ble enheten omtalt som ''Kongsvingerrutene''.

1. januar 1992 ble Kongsvingerrutene slått sammen med Elverumsrutene og senere innlemmet i NSB Biltrafikk Lillestrøm.

===={{anchor|Elverumsrutene}} Elverum Bilruter====
1. januar 1976 overtok Statsbanene alle aksjene i ''[[Elverum Bilruter]] A/S'',<ref name="st-prp-55-1975-76" /> som fra 1. januar 1977 ble fullverdig innlemmet under navnet ''Elverumsrutene''.<ref name="st-prp-111-1976-77" />

1. januar 1992 ble Elverumsrutene innlemmet i Kongsvingerrutene og senere i NSB Biltrafikk Lillestrøm.