Redigerer NKPs presse (avsnitt)

==Avisboomen==
[[Fil:Frihetenlogo.gif|thumb|Den illegale avisa ''[[Friheten]]'' ble dagsavis og NKPs hovedorgan etter frigjøringen.]] 
Ved [[Frigjøringsdagen (Norge)|frigjøringen]] i 1945 hadde kommunistene mye sympati i arbeiderbevegelsen. [[Den røde armé]] hadde slått [[Adolf Hitler|Hitler]]. [[Josef Stalin|Stalin]] var en alliert, og offisielle bilder av den store [[Sovjetunionen|Sovjet]]-lederen prydet [[Karl Johans gate]] i Oslo. Samtidig høstet de norske NKP-ere bred anerkjennelse for sin innsats i motstandskampen. For første gang opplevde NKPs presse regelrett suksess. 

''[[Friheten]]'' ble lansert som dagsavis i mai 1945 og erstattet ''[[Arbeideren]]'' som partiets hovedorgan. Avisa nøt godt av NKPs popularitet, og sensommeren 1945 steg det månedlige brutto snittopplaget til rundt 100&nbsp;000, bare begrenset av papirrasjoneringen.<ref>Side 151. [[Per Selle]]: ''NKP : Norges kommunistiske parti 1945-1950'', Universitetsforlaget  1983. {{ISBN|82-00-06544-8}}</ref> I forkant av [[stortingsvalget 1945]] ble enkeltnummer trykt i hele 130&nbsp;000. Avisa hadde over 65 000 faste abonnenter.<ref>Side 149. Per Selle: ''NKP : Norges kommunistiske parti 1945-1950'', Universitetsforlaget  1983. {{ISBN|82-00-06544-8}}</ref> På dette tidspunkt var avisa Nordens største arbeideravis – og landets nest største avis, etter ''[[Aftenposten]]''.

I Bergen hadde ''Arbeidet'' opplagsmessig suksess, og i Trondheim startet man på ny frisk utgivelsen av nedlagte ''Ny Tid''. ''[[Nordland Arbeiderblad]]'' kom ut igjen, og i [[Odda]] ble driften av ''[[Hardanger Arbeiderblad]]'' gjenopptatt i 1945, nå i forsoningens ånd som et prosjekt både NKP-ere og AP-folk sto bak.