Redigerer Nürnbergprosessen (avsnitt)

===Folkemord===
{{se også|Folkemord}}
[[File:David Maxwell Fyfe, Nuremberg, 1946 (Art. IWM ART LD 5863).jpg|thumb|[[David Maxwell Fyfe]] var en av de britiske aktorene. Han var [[Home Secretary]] i Churchills siste regjering og ble senere [[Lordkansler]]. Tegnet av [[Laura Knight]] under Nürnbergprosessen, 1946.]]
I 1943 introduserte den polske juristen [[Raphael Lemkin]] begrepet folkemord, eller ''genocid.''<ref>{{Kilde bok
| forfatter=Bruce Jenkins
| år= 2008
| tittel=The Lost History of Christianity: The Thousand-Year Golden Age of the Church in the Middle East, Africa, and Asia--and How It Died.
|sted=New York
| forlag=HarperOne
| side=
| isbn= 978-0-06-147280-0
| språk=Engelsk
}}</ref> Etter [[folkemordet på armenerne]] og det pågående [[holocaust]], ville Lemkin skape en rett som la til grunn at systematiske drap på mennesker på grunn av rase, tro eller religion var en forbrytelse som overgikk alle andre forbrytelser en stat og dens innbyggere kunne gjøre seg skyldig i. Lemkins bok ''Axis rule in occupied Europe'' (1944) fikk god anmeldelser i blant annet ''Washington Post'' og ''New York Times''. Det er uklart om Murray C. Bernays, en amerikansk militærjurist som forberdte rettsoppgjøret, leste boken.<ref name="Earl2013" /> 

Hilary Earl skriver at Bernays' ideer er svært like Lemkins. Våren 1945 ble Lemkin ansatt i War Crimes Office, krigsforbryterkontoret, ved Judge Advocate General's Corps, det amerikanske militære juridiske tjenesten («JAG»). Lemkin tok kontakt med Robert Jackson straks Jackson var utnevnt. JAG sendte Lemkin til London sommeren 1945 for å arbeide i Jacksons team som forberedte tiltalen. Våren 1946 reiste Lemkin til Europa for å lete etter overlevende familiemedlemmer og for å snakke med juristene i Nürnberg.<ref name="Earl2013" /> 

Ifølge [[Telford Taylor]], Jacksons etterfølger, var den britiske delegasjonen mot å bruke betegnelsen «folkemord» (engelsk: ''genocide'') angivelig fordi ordet ''genocide'' ikke var oppført i ''[[Oxford English Dictionary]]''. [[Jacob Robinson]] (folkerettsjurist) og [[Stephen Wise]] (president i [[World Jewish Congress]]) støttet Lemkin og skal ha snakket med britene om saken. Folkemord ble i tiltalens punkt 3 nevnt som del av beskrivelsen av «murder and ill-treatment of civilian populations»: systematisk og med overlegg folkemord nærmere bestemt utryddelse av folkegrupper eller raser særlig jøder, polakker og sigøynere. Folkemord ble ikke omtalt under tiltalepunktet om forbrytelser mot menneskeheten. [[David Maxwell Fyfe]], en av de britiske aktorene, tok flere ganger opp temaet folkemord blant annet i kryssforhør av [[Konstantin von Neurath]]. Dommen 1. oktober 1946 nevnte ikke folkemord slik Lemkin hadde håpet. Lemkin mente at dommen i Nürnberg unnlot å definere folkemord som en forbrytelse i fredstid fordi dommen bare omtalte utryddelse av sivilbefolkningen i forbindelse med angrepskrig (forbrytelser begått mot jødene før 1939 ble ikke straffet i Nürnberg).<ref name="Earl2013" />

Lemkin arbeidet uten å lykkes med å få folkemord med i tiltalen mot [[Hans Frank]].<ref>{{Kilde avis|tittel=How the Nuremberg trials found names for the Nazis' crimes|url=https://www.theguardian.com/books/2016/may/22/how-the-nuremberg-trials-found-names-for-the-nazis-crimes|avis=The Guardian|dato=2016-05-22|besøksdato=2020-08-09|issn=0261-3077|språk=en-GB|fornavn=Philippe|etternavn=Sands|side=|sitat=In studying these materials, Lemkin found a pattern of behaviour to which he gave a label, to describe the crime with which Frank could be charged. He called it ‘genocide’. Unlike Lauterpacht, with his focus on crimes against humanity, which aimed at the protection of individuals, he was more concerned with the protection of groups. He had worked tirelessly to get the crime of genocide into Frank’s trial, but on this last day of the trial he was too unwell to attend.}}</ref> Lemkins folkemordsbegrep i boken ''Axis rule in occupied Europe'' (1944) påvirket utformingen av London-charteret som lå til grunn for hovedprosessen i Nürnberg. Aktor Robert Jackson da han i tiltaledokumentet blant krigsforbrytelsene omtalte «deliberate and systematic genocide, viz., the extermination of racial and national groups». Nürnbergprosessen kodifiserte ikke folkemord ved å definere det dommen, men dommen beskrev massemordene særlig Einsatzgruppenes virksomhet på østfronten. I seks av de tolv etterfølgende [[Nürnbergprosessene]] var folkemord et tema. I sak 9 [[Einsatzgruppenprosessen]] og i sak 11 [[Rasse und Siedlungshauptamt|''Rasse und Siedlungshauptamt'']]-prosessen ble Lemkins begrep eksplisitt anvendt. [[Benjamin Ferencz]] brukte begrepet om Einsatzgruppenes og enkeltpersoners forbrytelser, og ikke som en forbrytelse begått av en folkegruppe mot en annen. Begrepet forekommer hyppig i de dokumentene fra saken mot de 207 personene tiltalt i Nürnberg. Mens rettsprosessene pågikk arbeidet FN med utkast til [[Folkemordkonvensjonen]].<ref name="Earl2013">{{Kilde artikkel|tittel=Prosecuting genocide before the Genocide Convention: Raphael Lemkin and the Nuremberg Trials, 1945–1949|publikasjon=Journal of Genocide Research|doi=10.1080/14623528.2013.821225|url=https://doi.org/10.1080/14623528.2013.821225|dato=2013-09-01|fornavn=Hilary|etternavn=Earl|serie=3|bind=15|sider=317–337|issn=1462-3528|besøksdato=2022-04-09}}</ref>