Redigerer Mytologi (avsnitt)

== Mytologi og ideologi ==
[[Fil:King_Arthur_and_the_Knights_of_the_Round_Table.jpg|miniatyr|Kong [[Arthur av britene|Arthur]] og ridderne om [[det runde bord]].]]
Myter er ikke det samme som [[fabel|fabler]], [[legende]]r, [[eventyr]], folkelige fortellinger, [[anekdote]]r eller [[fiksjon]], men konseptene kan være overlappende. I løpet av [[romantikken]] ble folkelige fortellinger og eventyr sett på som opphavlig i gamle myter med klangbunn i religion og psykologi, en form for en underforstått skjult folkelig kunnskap som kunne avdekkes, mest kjent i [[brødrene Grimm]]s arbeid, men også i [[Asbjørnsen og Moe]]s innsamlingsarbeid i [[Norge]]. Mytologiske temaer er også ofte bevisst benyttet i skjønnlitteratur, eksempelvis allerede ved [[Homer]]. Det resulterende verk kan uttrykkelig referere til en mytologisk bakgrunn uten selv å være en del av ''corpus'' (mengde) av myter, eksempelvis i fortellingen om [[Cupid og Psyche]] som først opptrådte som [[digresjon]]sfortelling i [[Lucius Apuleius Platonicus|Lucius Apuleius]]’ roman ''Det gyldne esel'' på [[200-tallet]] e.Kr. Apuleius benyttet seg sannsynligvis av en tidligere fortelling (som er ukjent for oss) som grunnlag for sin fortelling, modifiserte den for å kunne tilpasses romanens tematiske behov.

[[Middelalderen]]s [[Ridderroman|romanser]] spiller i enkelte stykker med denne prosessen med å gjøre mytologier om til litteratur. Evhemerisme viser til denne prosessen om å rasjonalisere myter, plassere temaer tidligere gjennomtrengende med mytologiske kvaliteter inn pragmatiske kontekster, for eksempelvis å følge et kulturelt eller religiøse [[paradigme]]skifte, mest kjent er kanskje nytolkningen av hedensk mytologi i skiftet mot kristendommen.

Omvendt kan historisk og litterært materiale erverve mytologiske kvaliteter over tid, eksempelvis «[[Britiske emner|De britiske emner]]» (samlebetegnelse for keltiske historiske legender om [[Storbritannia]] som særlig fokuserte på [[Arthur av britene|kong Arthur]] og ridderne av [[det runde bord]]), som var basert på historiske hendelser på respektivt [[400-tallet]] og [[700-tallet]], og først ble gjort om til episk poesi, og deretter ble delvis mytologisk i de påfølgende århundrer.

I våre dager er man opptatt av å se på myter som en inngang til kulturens ideologi. Forholdene mellom kjønnene kan være modellert i kulturens skapelsemyter og inneholder ofte en over- og underordning mellom kjønnene som ikke gjenspeiler en moderne tanke om likestilling mellom kjønnene. Når Det gamle testamentet forteller at [[Adam og Eva|Adam]] ble skapt før [[Adam og Eva|Eva]] og således gitt guddommelig autoritet over henne, fikk det konsekvenser for den kristne kulturens syn på forholdene mellom kjønnene. I henhold til [[norrøn]]e ''[[Voluspå]]'' ble [[Ask og Embla]] skapt samtidig, og denne prosessen ble ikke etterfulgt av et syndefall, noe som synes å gjenspeile et annet syn på kjønnenes posisjon i samfunnet.<ref>Steinsland, Gro: ''Norrøn religion''. Side 93-94.</ref>