Redigerer Myr (avsnitt)

== Klassifikasjon ==
Alle forsøk på å klassifisere myrer blir litt skjematiske. I naturen finner en ofte både to og tre myrtyper ved siden av hverandre. Myrer klassifiseres som regel i to hovedtyper og flere undertyper. Grensene mellom ulike myrtyper settes gjerne med såkalte indikatorer; der spesifikke plantearter dukker opp.

=== Jordvannsmyr ===
Jordvannsmyrer (også kalt ''grunnvannsmyr'', ''sigevannsmyr'', ''steddannet myr'', ''topogen myr'', ''minerotrof myr'' og ''minerogen myr'') påvirkes av [[grunnvann]]et, altså vann som har vært i kontakt med berg- eller jordmasser i området. Dette vannet kan ha et høyt innhold av oppløste næringsstoffer (mineraler, også kalt ''metallioner''), avhengig av hvilke masser vannet har vært i kontakt med, og inneholder derfor flere [[planter|plantearter]] enn regnvannsmyrer, men hvor næringsrik den er varierer. Derfor graderes gjerne jordvannsmyr i en næringsskala: fattigmyr, intermediær myr, rikmyr og ekstremrikmyr. Typen bestemmes i hovedsak av berggrunnen og mineraljorda som vannet passerer gjennom. Rikmyrer og ekstremrikmyrer finnes for eksempel ofte i områder med baserike (kalkrike) bergarter.

==== Topogen myr ====
Slike myrer finnes som et belte rundt åpent vann. De er et stadium i utviklingsprosessen der åpent vann gror igjen.

===== Rikmyr rundt sjøer og tjern =====
Her finner en sumpvegetasjon nærmest i det åpne, næringsrike vannet. Lenger inn kommer rikmyr med høye [[starr]]arter og høye, fargerike blomsterplanter. Graset [[takrør]], som egentlig tilhører sumpstadiet, vokser også ofte i myra. Ennå lenger inn, der grunnen er høyere over grunnvannsnivået, skifter vegetasjonen til sumpskogsmark, eller høymyr.

===== Fattigmyr rundt sjøer og tjern =====
[[Fil:Eriophorum-vaginatum.JPG|thumb|Torvmyrull er vanlig på fattigmyrer]]

Denne typen vokser rundt næringsfattige tjern og innsjøer. Typisk er torvmatta som flyter på vannet, såkalt [[hengemyr]]. Vanlige planter er starr, [[myrull]], [[myrhatt]] og [[bukkeblad]].

==== Soligen myr ====
Disse myrene dannes der strømmende vann fra kilder, bekker og elver metter grunnen med fuktighet.

===== Kalkmyr ved kilder og strømmende vann =====
[[Fil:Vleeskleurigeorchis.jpg|thumb|[[Engmarihånd]] er vanlig på rikmyr]]

Kalkmyrer (ekstremrikmyr) kjennetegnes ved at vannet er rikt på [[kalsium]]. De er vidt utbredt, men finnes naturligvis bare der berggrunnen inneholder [[kalk]]. I Norge er dette en svært sjelden og sårbar naturtype. Disse myrene er svært artsrike, med mange sjeldne planter, for eksempel mange [[orkideer]]. Noen av de fineste kalkmyrene i Nord-Europa ligger i [[Jämtland]] i [[Sverige]], for eksempel [[Vackermyren]] i [[Hammerdal]]. [[Lamyra naturreservat|Lamyra]], en [[kroksjø]] på [[Ringerike (landskap)|Ringerike]] er også et eksempel på denne myrtypen.

===== Fattigmyr ved kilder og strømmende vann =====
Der vannet er fattigere på næringsstoffer får en myr som ligner på de rundt innsjøer og tjern.

==== Myreng ====
Dette er myrer som er påvirket av beiting eller slått. Vegetasjonen er en blanding av myr- og engplanter.

=== Nedbørsmyr ===
Nedbørsmyrer (også kalt ''regnvannsmyr'', ''ombrogen myr'' og ''ombrotrof myr'') får kun vann direkte fra [[nedbør]]en. Slike myrer inneholder nesten ingen oppløste mineraler (metallioner) og er derfor svært nærings- og artsfattige. Kun et bestemt sett med torvmosearter og noen få arter høyere planter overlever der.

==== Høymyr ====
I tidens løp kan torvmosen på ei topogen myr vokse over grunnvannsnivået, slik at myra kun blir holdt fuktig av nedbør. Ei slik myr får en hvelvet form, og kalles høymyr. I de mest [[oseanisk klima|oseaniske]] strøkene kan hvelvingen være hele 6&nbsp;m over terrenget rundt, men lenger øst i Europa er høymyrene flatere. Myrvannet er svært surt, og vegetasjonen er artsfattig. Høymyrer var tidligere svært vanlige i lavlandet i Nordvest-Europa, men er i dag ofte ødelagt av torvstikking eller oppdyrking. 

[[Fil:Maujahn1.jpg|thumb|Høymyr i Tyskland]]

==== [[Terrengdekkende myr|Teppemyr]] ====
I de fuktigste strøkene av Vest-Europa, som på De britiske øyer, og i Vest-Norge, finner en myrer som dekker hele landskapet som et teppe.

==== Aapamyr (Strengmyr) ====
Denne myrtypen er viktig i den vestlige delen av det eurosibirske [[Boreal barskog|barskogsområdet]]. Dette er store myrer, der ombrogene torvrygger løper på tvers av fallretningen. Mellom ryggene ligger våte, soligene forsenkninger, «flarker», som kan være nesten umulig å krysse til fots. 

==== Palsmyr ====
Langt mot nord, og i høyfjellet i Sør-Norge, finnes det myrer med hauger som kalles [[pals]]er. Inne i palsene ligger en permanent frosset kjerne av is og torv. De dannes bare der årsmiddeltemperaturen er under 1°&nbsp;C, og nedbøren er liten. Palsene kan ha en diameter på 20&ndash;30&nbsp;m. Høyden er som regel 2&ndash;3&nbsp;m, men kan bli opptil 7&nbsp;m.