Redigerer Mynder (avsnitt)

=== «Tesem», selveste urmynden ===
[[Fil:Tesem couple.png|thumb|left|[[Tesem]], selveste urmynden, ble avbildet utallige ganger av de gamle egypterne.]]
[[Fil:Flickr - schmuela - IMG 6415.jpg|miniatyr|venstre|[[Tesem]] regnes som synonym med selveste urmynden, men er vanskelig å ta til inntekt for en bestemt rase i dag. Den har likhetstrekk med såvel [[podencoer]] som primitive mynder. Noen mener også at [[basenji]] trolig står den nærmest, og akkurat den rasen står unektelig [[ulv]]en nærmest. Tesem avbildes både med stående og hengende ører, men alltid med en karakteristisk ringlet hale som den bærer over ryggen. Proporsjonene og halen tatt i betraktning, ligner kanskje tesem mer på [[azawakh]] enn noen annen nålevende hund.]]
[[Tesem]] ([[Fil:Dog tsm.png]] [[hieroglyfer]] som former ordet '''tsm''') regnes av mange som selveste urmynden. Den første avbildningen man kjenner av en hund med ringlet hale stammer fra perioden 3800-3600 før Kristus, i den såkalte [[Førdynastisk tid i Egypt|førdynastiske tiden i Egypt]]. Tesem framstilles helst med ringlet haleføring, men ikke alltid. I flere jaktscener er nemlig halen enten strukket ut (som under flukt) eller den henger rett ned. [[Jakt med hund]] er tidligst dokumentert gjennom en avbildning som stammer fra det 4. årtusenet før Kristus.

Tesem ble avbildet en rekke ganger i [[Oldtidens Egypt|den gamle egyptiske kulturen]], og den framstår gjerne som en mynde- eller podencolignende hund med ekstreme proporsjoner. Den har som regel et karakteristisk langt og smalt hode, uten markert stopp og med høye stående ører. Kroppen, som er utstyrt med lange, slanke ben, er myndelignende, slank og aristokratisk elegant. Ryggen, som er rett, avsluttes nesten alltid av en meget karakteristisk krøllhale, som bæres over krysset. Det finnes imidlertid også eksempler på at tesem er avbildet med hengende ører og krøllhale, eksempelvis i et relieff på en stele funnet under arkeologiske utgravninger i [[Koptos]].<ref name="UCL"/> Man kan således ikke konkludere med at tesem alltid hadde høye, stående ører, slik den gjerne har blitt framstilt her i vesten.

Tesem har et anatomisk ytre som unektelig peker mot mynder og podencoer, men som av mange også har blitt tolket som en krysning mellom hund og [[sjakal]]. Kanskje fordi mange har ment at [[anubis]], [[egypt]]ernes dødsgud, hadde et hode som skulle illustrere en sjakal. Morfologisk sett minner imidlertid tesem kanskje mer på en krysning mellom [[urhund]]er og mynder.

[[Fil:Tesem2.jpg|thumb|right|[[Det gamle rike i Egypt|Tesem (2504-2347 f.Kr.)]]]]
Det finnes mange avbildninger av både tesem og andre myndelignende hunder i den gamle egyptiske kulturen. Man kan derfor slå fast at hunden må ha vært viktig. At den også er avbildet i mange av [[farao]]enes gravkamre, herunder også på [[stele]]r, bare forsterker dette inntrykket. Det gjør også det faktum at hunden enten omtales som tesem (tsm) eller hund ([[Fil:Dog iw.png]] '''iw''', som egentlig betyr «den/dyr som bjeffer»), dersom den ikke hadde et eget personlig navn da. Noe det finnes en rekke eksempler på at hunder hadde i denne kulturen.

I denne kulturen er det få andre hunder å observere fra tidsepoken før det såkalte [[mellomriket i Egypt|mellomriket]], men i perioden 2025-1700 f.Kr. og framover endrer dette seg ganske drastisk. Da dukker det oftere og oftere opp avbildninger av hunder med andre øreformer og annerledes haleføring. Alt oftere ser man også andre typer hunder, både mindre typer og kraftigere typer. En av typene som dukker opp er små [[støver]]lignende hunder med hengeører. En annen type er store, kraftige [[kamphunder]].

Ofte ser man urmynden avbildet i jaktscener, men på mange steder kan man også se at de må ha hatt stor rituell betydning. Urmynden bærer alltid halsring og går av og til i bånd, så det er klart at det dreier som om hunder som har et eierskap. Det er derfor også grunn til å tro at denne hunden, i hvert fall for noen, må ha vært en viktig sosial partner. Om den er avbildet sammen med andre hunder, blir den gjerne framstilt på en mer verdig måte enn disse. Enten i form av væremåte, utsmykning eller selve plasseringen i avbildningen. Fra ulike inskripsjoner, blant annet fra gravkamre, er det kjent at fødselen av en myndevalp (jaktmynde) bare ble overgått av det å få en sønn. Myndelignende hunder ble også [[balsam]]ert og begravet sammen med sin eiere, noe vi se av de mange mumifiserte hundene som er funnet i egyptiske graver gjennom årene.