Redigerer Mykensk kultur (avsnitt)

== Historie ==
=== Tidlig mykensk periode og sjaktgravepoken (ca. 1750–1400 f.Kr.) ===
[[Fil:MaskOfAgamemnon.jpg|thumb|[[Agamemnons dødsmaske]], gravmaske i gull, avdekket av [[Heinrich Schliemann]], som mente at det var [[Agamemnon]]s maske]]
Forskere har foreslått forskjellige teorier om myknernes opprinnelse.<ref name="Lazaridis_2-3"/> En teori tenker seg at den mykenske sivilisasjonen har en fremmed opprinnelse ved at arkaiske indoeuropeere kom fra den eurasiske steppen og blandet seg med den før-mykenske lokalbefolkningen.<ref name="Lazaridis_2-3"/> Et problem med denne teorien er imidlertid det svært spinkle materielle og kulturelle forholdet mellom egeiske og nordlige steppepopulasjoner under bronsealderen.<ref name="Lazaridis_2-3"/> En annen teori foreslår at mykensk kultur i Hellas dateres tilbake til rundt 3000 f.Kr. med [[indoeuropeisk]]e migranter som kommer inn i et område som hovedsakelig var avfolket; andre hypoteser argumenterer for en dato så tidlig som det syvende årtusen f.Kr. (med [[Den neolittiske revolusjonen|utbredelsen av jordbruket]]) og så sent som 1600 f.Kr. (med spredningen av teknologien med [[Hestestridsvogn|stridsvogner trukket av hestespann]]).<ref name="Lazaridis_2-3"/> I en [[Genetikk|genetisk]] studie fra 2017 utført av Lazaridis et al., «var minoerne og mykenerne genetisk like, [men] mykenerne skilte seg fra [[Minoisk kultur|minoerne]] ved å avlede ytterligere aner fra en ultimat kilde knyttet til [[Jegere og samlere|jegere-samlere]] i [[Øst-Europa]] og [[Sibir]], introdusert via en nærliggende kilde relatert til innbyggerne i enten [[den eurasiske steppe]]n eller [[Armenia]].»<ref name="Lazaridis_2-3"/> Imidlertid, Lazaridis et al. innrømme at deres forskning «ikke avgjør debatten» om mykensk opprinnelse.<ref name="Lazaridis_2-3"/> Historikeren Bernard Sergent bemerket at arkeologi alene er ikke i stand til å løse problemet, og at flertallet av hellenistene trodde i sin tid mykenere snakket et ikke-indoeuropeisk minoisk språk før [[Linear B]] ble dechiffrert i 1952 og da påviste en tidlig form for gresk.<ref> Sergent (1982), s. 672.</ref>

Til tross for de ovennevnte akademiske tvistene, er den gjennomgående konsensus blant moderne mykenologer at den mykenske sivilisasjonen begynte rundt 1750 f.Kr.,<ref name="Lazaridis_2-3"/> tidligere enn [[sjaktgrav]]ene,<ref> Wright (2008), s. 230. Sitat: «Scholars during much of the twentieth century CE argued for a break between the Early and Middle Bronze Ages, theorizing in particular the arrival of Indo-European speaking peoples at this time. Research in the past thirty years, though, shows that despite destruction and abandonment of some settlements after EH II and EH III, the transition between these periods shows many signs of continuity [...] Furthermore, the succeeding transition between EH III and MH I seems to have been less abrupt than previously thought, with evidence of continuity in some of the ceramics and lithic traditions at Lerna [...] Likewise, it was thought through the 1970s that the shaft graves at Mycenae announced a dramatic cultural change beginning in LH I (with some scholars even arguing that Indo-European Greek speakers arrived at this time), but this view no longer prevails. We often cannot distinguish MH III from LH I, and frequently refer to assemblages as MH III/LH I, because the society that was developing into what we commonly refer to as Mycenaean civilization had deep roots in the indigenous Middle Helladic cultural forms [...]»</ref> med opprinnelse og utvikling fra det lokale sosiokulturelle landskapet i tidlig og midtre bronsealder på det greske fastlandet og som var påvirket av minoiske Kreta.<ref name="Dickinson"> Dickinson (1977), s. 32, 53, 107–108; Dickinson (1999), s. 97–107.</ref><ref> Littauer & Crouwel (1996), s. 299. Sitat: «The Shaft Graves of Mycenae themselves do not mark a new dynasty imposed from outside, as Drews and other scholars would have it; nor do they represent a sudden clear break with the Middle Helladic past. The tombs indicate the rise of vigorous local chieftains who became a warrior élite.»</ref> Mot slutten av midtre bronsealder (ca. 1700/1675 f.Kr.),<ref name="Lazaridis_2-3"/> var det en betydelig økning i befolkningen og antall bosetninger.<ref name="Schofield_31"> Schofield (2006), s. 31.</ref> En rekke maktsentre etablerte seg i den sørlige delen av det greske fastlandet dominert av et krigselitesamfunn;<ref name="Fields_10-11"/><ref name="Dickinson"/> mens de typiske boligene fra den tiden var en tidlig type bygninger av typen [[megaron]], og hvor noen var mer komplekse strukturer klassifisert som forløpere til de senere palasser. På en rekke steder ble det også reist forsvarsmurer.<ref>Schofield (2006), s. 51.</ref>

I mellomtiden har nye typer begravelser og mer imponerende gravlegginger blitt avdekket, som viser et stort utvalg av luksuriøse gjenstander.<ref name="Schofield_31"/><ref> Schofield (2006), s. 48.</ref> Blant de ulike gravtypene ble [[sjaktgrav]]en den vanligste formen for elitebegravelse, et trekk som ga navnet til den tidlige perioden i det mykenske Hellas.<ref name="Schofield_31"/> Blant den mykenske eliten ble avdøde menn vanligvis stedt til hvile i gullmasker og gravrustninger, og kvinner i gullkroner og klær som skinnet av gullsmykker.<ref> Schofield (2006), s. 32.</ref> De kongelige sjaktgravene ved siden av akropolis i Mykene, spesielt gravsirklene A og B, antydet hevingen av et innfødt gresktalende kongedynasti hvis økonomiske makt var avhengig av langdistansehandel.<ref> Dickinson (1977), s. 53, 107; Littauer & Crouwel (1996), s. 297–305.</ref>

I løpet av denne perioden hadde de mykenske maktsentrene en økt kontakt med omverdenen, spesielt med [[Kykladene]] i [[Egeerhavet]] og de minoiske sentrene på øya [[Kreta]].<ref name="Fields_10-11"/><ref name="Schofield_31"/> Mykensk tilstedeværelse ser også ut til å være avbildet i en freskomaleri ved [[Akrotiri (Santorini)|Akrotiri]] på øya [[Santorini|Thera]] (tidligere Santorini), som muligens viser mange krigere i hjelmer prydet med villsvinstenner, et trekk som er typisk for mykensk krigføring.<ref>Schofield (2006), s. 67.</ref> På begynnelsen av 1400-tallet f.Kr. intensiverte handelen med mykensk keramikk som nådde vestkysten av Anatolia, blant annet senterne [[Milet|Miletos]] og [[Troja]], og de områdene som nå kalles [[Kypros]], [[Libanon]], [[Palestina]] og [[Oldtidens Egypt|Egypt]].<ref>Schofield (2006), s. 64–68.</ref>

Tidlig mykensk sivilisasjon fra perioden med [[sjaktgrav]]tradisjonen viser generelt stor innflytelse fra minoisk Kreta med hensyn til eksempelvis kunst, infrastruktur og symboler, samtidig som de opprettholder noen helladiske elementer samt noen innovasjoner og noen vestasiatiske påvirkninger. En forskjell mellom mykenske og minoiske sivilisasjoner er kompleksitet og monumentalitet. Mykensk håndverk og arkitektur er mer forenklede versjoner av minoiske, men er mer monumentale i størrelse. Senere faser av den mykenske sivilisasjonen viser mer sofistikert, og kommer til å overgå det minoiske Kreta etter noen århundrer.<ref>Higgins, Reynold Alleyne (1997): ''Minoan and Mycenaean art''. World of art (Ny revi. utg.). London: Thames and Hudson. ISBN 978-0-500-20303-3.</ref>

På slutten av tiden med sjaktgraver dukket det opp en ny og mer imponerende type elitebegravelse, ''[[tholos]]'' som minnet om bikuper: store sirkulære gravkamre med høye hvelvede tak og en rett inngangspassasje forut bygget i stein.<ref>Castleden (2005), s. 97; Schofield (2006), s. 55.</ref>

=== Samordnet felleskultur (ca. 1400–1200 f.Kr.) ===
[[Fil:La Dame de Mycènes, fresco.jpg|thumb|Veggmaleri som viser en kvinneskikkelse i Mykenes akropolis, 1200-tallet f.Kr.]]
Fra 1400-tallet f.Kr. begynte myknerne å spre sin innflytelse over hele Egeerhavet og langs vestkysten av Anatolia. Ved rundt 1450 f.Kr. ble palasset i Knossos styrt av en mykensk elite som dannet en hybrid minoisk-mykensk kultur. Myknerne bosatte seg også på flere andre egeiske øyer, og nådde så langt som til [[Rhodos]].<ref> Tartaron (2013), s. 28.</ref><ref name="Schofield_71–72"> Schofield (2006), s. 71–72.</ref> Således ble myknerne den dominerende makten i regionen, og markerte begynnelsen på den mykenske «koine»-tiden (fra gresk: ''Κοινή'', «felles»), en svært ensartet kultur som spredte seg på fastlandet i Hellas og rundt Egeerhavet.<ref> Schofield (2006), s. 75.</ref>

Fra tidlig på 1300-tallet f.Kr. begynte mykensk handel å utnytte de nye kommersielle mulighetene i Middelhavet etter den minoiske sammenbruddet.<ref name="Schofield_71–72"/> Handelsrutene ble utvidet ytterligere, og nådde Kypros, [[Amman]] i dagens [[Jordan]], sørøstkysten av Italia og så langt unna som [[Spania]].<ref name="Schofield_71–72"/> Fra denne tidsperioden (ca. 1400 f.Kr.) har palasset i Knossos gitt de tidligste registreringene av det greske [[Linear B]], basert på den tidligere [[Linear A]] til minoerne. Bruken av det nye skriftspråket spredte seg på det greske fastlandet og har gitt verdifull innsikt i det administrative nettverket til de mykenske maktsentrene. Imidlertid er de avdekket opptegnelser altfor fragmentariske for en politisk rekonstruksjon av bronsealderens Hellas.<ref name="Kelder_8"> Kelder (2010), s. 8.</ref>

Utgravninger ved Miletos, sørvest ved kysten av Anatolia, indikerer eksistensen av en mykensk bosetning der allerede fra ca. 1450 f.Kr., og som overtok og erstattet de tidligere minoiske installasjonene.<ref> Tartaron (2013), s. 21.</ref> Dette stedet ble et betydelig og velstående mykensk senter fram til det 12. århundre f.Kr.<ref> Kelder (2010), s. 50, 52.</ref> Bortsett fra de arkeologiske bevisene, er dette også bevitnet i hettittiske opptegnelser, som indikerer at Miletos (''Milawata'' på hettittisk) var den viktigste basen for mykensk aktivitet i Anatolia.<ref name="Bryce_361">Bryce (2005), s. 361.</ref> Mykensk tilstedeværelse nådde også de tilstøtende stedene [[Iasos]] og [[Efesos]].<ref> Castleden (2005), s. 194. Sitat: «The Mycenaean colonies in Anatolia were emphatically confined to a narrow coastal strip in the west. There were community-colonies at Ephesus, Iasos and Miletus, but they had little effect on the interior...»</ref>

I mellomtiden ble det bygget imponerende palasser i de viktigste mykenske sentrene på fastlandet. De de eldste av palasslignende strukturene var bygninger av typen megaron, slik som Menelaion i [[Sparta]] i [[Lakonia]].<ref name="Kelder_107"> Kelder (2010), s. 107.</ref> Egne palasser kan dateres fra ca. 1400 f.Kr., da [[Kyklopisk mur|kyklopisk festningsverk]] ble reist ved Mykene og nærliggende Tiryns.<ref name="Fields_10-11"/> Ytterligere palasser ble bygget i [[Mideia]] og [[Pylos]] på [[Peloponnes]], i [[Athen]], [[Eleusis]], [[Theben (Hellas)|Theben]] og [[Orchomenos (Boiotia)|Orchomenos]] i Sentral-Hellas og [[Iolkos]], i [[Thessalia]], sistnevnte er det nordligste mykenske sentrum. Knossos på Kreta ble også et mykensk senter, hvor det tidligere minoiske komplekset gjennomgikk en rekke justeringer, blant annet tillegg av et tronsal.<ref>Kelder (2010), s. 108–109.</ref> Disse sentrene var basert på et rigid nettverk av byråkrati der administrative kompetanser ble klassifisert i ulike seksjoner og kontorer etter spesialisering av arbeid og fag. I spissen for dette samfunnet sto kongen, kjent som ''wanax'' (Linear B: ''wa-na-ka'') på mykensk gresk. All makt var tillagt ham, som den øverste jordeieren og som den åndelig og militær lederen. Samtidig var han foretaksleder og handelsmann og ble hjulpet av et nettverk av høye tjenestemenn.<ref> Kelder (2010), s. 11; Fields (2004), s. 53.</ref>

=== Engasjement i Anatolia ===
[[Fil:14 century BC Eastern Mediterranean and the Middle East.png|thumb|upright=1.35|Østlige Middelhavet og Midtøsten i løpet av det 1300-tallet f.Kr. Mykensk Hellas i lilla.]]

Tilstedeværelsen av ''Ahhiyawa'' i det vestlige Anatolia er nevnt i forskjellige hettittiske beretninger fra ca. 1400 til ca. 1220 f.Kr.<ref name="Bryce_361"/> ''Ahhiyawa'' er generelt akseptert som en hettittisk betegnelse for mykensk Hellas (''[[akhaiere]]'' på homerisk gresk), men en presis geografisk definisjon av begrepet kan ikke trekkes fra tekstene.<ref name="Beckman_6">Beckman, Bryce & Cline (2012), s. 6.</ref> I løpet av denne tiden var kongene av ''Ahhiyawa'' tydeligvis i stand til å håndtere sine hettittiske kolleger både på diplomatisk og militært nivå.<ref>Kelder (2010), s. 119–120.</ref> Dessuten oppnådde Ahhiyawa betydelig politisk innflytelse i deler av vestlige Anatolia, typisk ved å oppmuntre til anti-hettittiske opprør og ved å samarbeide med lokale vasallherskere.<ref>Bryce (2005), s. 59; Kelder (2010), s. 23.</ref>

I tiden rundt 1400 f.Kr. nevner hettittiske opptegnelser de militære aktivitetene til en krigsherre ved navn Attarsiya, tilhørende Ahhiyawan, muligens relatert til den mytiske [[Atrevs]]. Denne Attarsiya angrep hettittiske vasaller i det vestlige Anatolia, blant dem [[Madduwatta]].<ref> Bryce (2005), s. 129, 368.</ref> Senere, ca. 1315 f.Kr., fikk et anti-hettittisk opprør ledet av [[Arzawa]], en hettittisk vasallstat, fikk støtte fra Ahhiyawa.<ref>Bryce (2005), s. 193.</ref> I mellomtiden ser det ut til at Ahhiyawa hadde kontroll over en rekke øyer i Egeerhavet, et inntrykk som også støttes av arkeologiske bevis.<ref>Kelder (2010), s. 26.</ref> Under den hettittiske kongen Ḫattušili III (ca. 1267–1237 f.Kr.) er kongen av Ahhiyawa anerkjent som en «stor konge» og av samme status som de andre samtidige store bronsealderherskerne: kongene av Egypt, Babylonia og Assyria.<ref>Bryce (2005), s. 58; Kelder (2010), s. 119–120.</ref> På den tiden brøt en annen anti-hettittisk bevegelse ut, ledet av en [[Piyama-Radu]], og som fikk støtte fra kongen av Ahhiyawa.<ref>Bryce (2005), s. 224.</ref> Piyama-Radu forårsaket stor uro som kan ha utvidet seg til regionen Wilusa (antagelig identifisert med [[Troja]]),<ref>Bryce (2005), s. 86,181–182.</ref> og invaderte senere øya [[Lesbos]], som deretter havnet under kontrollen til Ahhiyawan.<ref name="Kelder_27"> Kelder (2010), s. 27.</ref>

Forskere har spekulert i at den mytiske tradisjonen fra [[Trojakrigen]] kan ha et [[Iliadens historiske korrekthet|historisk grunnlag]] i den politiske uroen i denne epoken.<ref> Bryce (2005), s. 361, 364.</ref> Som et resultat av denne ustabiliteten satte den hettittiske kongen i gang korrespondanse for å overbevise sin Ahhiyawan-motpart om å gjenopprette freden i regionen. Den hettittiske opptegnelsen nevner en viss Tawagalawa, en mulig hettittisk gjengivelse av det greske navnet [[Eteokles]], som bror til kongen av Ahhiyawa.<ref name="Kelder_27"/><ref> Bryce (2005), s. 290.</ref>

=== Sammenbruddet til palassmakten (ca. 1200–1050 f.Kr.) ===
[[Fil:Large Krater with Armored Men Departing for Battle, Mycenae acropolis, 12th century BC (3402016857).jpg|thumb|upright|left|Marserende soldater på «krigervase», ca. 1200 f.Kr., en [[kratér]] fra Mykene.]]
[[Fil:Pottery soldiers 12 c BC, NAMA 1246 102885.jpg|thumb|Detalj fra «krigervasen»]]

I tiden rundt 1250 f.Kr. skjedde den første bølgen av ødeleggelse i tilsynelatende forskjellige sentre på det greske fastlandet av årsaker som ikke kan identifiseres av arkeologer. I [[Boiotia]] brant [[Theben (Hellas)|Theben]] ned til grunnen rundt samme år eller litt senere.<ref name="Kelder_34"> Kelder (2010), s. 34.</ref> Nærliggende Orchomenos ble ikke ødelagt på dette tidspunktet, men ble forlatt, mens de boiotiske festningsverkene i [[Gla]] viser bevis for en målrettet ødeleggelse da bare de fire portene og den monumentale bygningen, kalt Melathron, ble brent før stedet ble forlatt.<ref>Millek, Jesse (2023): ''Destruction and Its Impact on Ancient Societies at the End of the Bronze Age''. Lockwood Press. ISBN 9781948488846; s. 74–75, 139–142.</ref> På Peloponnes ble en rekke bygninger rundt festningen i Mykene angrepet og brent.<ref name="Cline_130">Cline (2014), s. 130.</ref>

Disse hendelsene ser ut til å ha ført til massive forsterkninger og utvidelser av festningsverkene på de ulike stedene. I noen tilfeller ble det også lagt til rette for å bygge underjordiske passasjer som førte til underjordiske [[Cisterne|sisterner]]. Tiryns, Mideia og Athen utvidet sitt forsvar med nye murer i [[kyklopisk mur]]stil (store, rått tilhogde steiner).<ref name="Castleden_219"> Castleden (2005), s. 219.</ref> Utvidelsene i Mykene doblet nesten det befestede området til festningen. Til denne utvidelsesfasen hører den imponerende Løveporten, hovedinngangen til den mykenske akropolis med to hunløver.<ref name="Castleden_219"/> Porten er det eneste bevarte monumentale stykket av mykensk skulptur.<ref>Hampe, Roland; Simon, Erika (1981): [https://books.google.com/books?id=YrLpAAAAMAAJ ''The Birth of Greek Art: From the Mycenaean to the Archaic Period'']. New York: Oxford University Press. ISBN 978-0-19-520226-7; s. 49. Sitat: «The lions, who looked out over the land, served to protect the gate and the city. They also show that the city, and the king who ruled it, stood under the protection of the goddess Hera. The Lion relief is the sole monumental piece of Mycenaean sculpture which has come down to us.»</ref>

Det ser ut til at etter denne første bølgen med ødeleggelser fulgte en kortvarig gjenopplivning av mykensk kultur.<ref name="Freeman_126"> Freeman (2014), s. 126.</ref> Mykenske Hellas fortsatte å bli nevnt i internasjonale anliggender, spesielt i hettittiske opptegnelser. En gang rundt 1220 f.Kr. er kongen av Ahhiyawa igjen rapportert å ha vært involvert i et anti-hettittisk opprør i det vestlige Anatolia.<ref>Kelder (2010), s. 33.</ref> En annen samtidig hettittisk beretning rapporterer at Ahhiyawan-skip bør unngå assyrisk kontrollerte havner, som en del av en handelsembargo som ble pålagt [[Assyria]].<ref>Kelder (2010), s. 32.</ref> Generelt, i andre halvdel av 1200-tallet f.Kr., var handelen i tilbakegang i det østlige Middelhavet, mest sannsynlig på grunn av det ustabile politiske miljøet der.<ref> Tartaron (2013), s. 20.</ref>

=== Det endelig sammenbruddet ===
[[Fil:Elephant or Hippopotamus Tooth Warrior Head Wearing Boar Tusk Helmets (3404330867).jpg|thumb|upright|left|Kriger iført en viltsvinhjelm, fra en mykensk kammergrav i [[Akropolis (Athen)|akropolis]] i Athen, 1300–1200-tallet f.Kr.]]
Ingen av forsvarstiltakene ser ut til å ha forhindret den endelige ødeleggelsen og sammenbruddet av de mykenske statene. En andre ødeleggelse rammet Mykene i ca. 1190 f.Kr. eller kort tid etter. Denne hendelsen markerte slutten på Mykene som en stormakt. Området ble deretter gjeninntatt, men i mindre skala.<ref name="Cline_130"/> En nylig studie antyder at ingen av palassene i Tiryns eller Mideia ble ødelagt av et [[jordskjelv]],<ref> Hinzen, Klaus‐G.; Maran, Joseph; Hinojosa‐Prieto, Hector; Damm‐Meinhardt, Ursula; Reamer, Sharon K.; Tzislakis, Jana; Kemna, Kilian; Schweppe, Gregor; Fleischer, Claus; Demakopoulou, Katie (27. mars 2018): [https://dx.doi.org/10.1785/0120170348 «Reassessing the Mycenaean Earthquake Hypothesis: Results of the HERACLES Project from Tiryns and Midea, Greece»], ''Bulletin of the Seismological Society of America''. '''108''' (3A): 1046–1070. Bibcode:[https://ui.adsabs.harvard.edu/abs/2018BuSSA.108.1046H 2018BuSSA.108.1046H]. doi:[https://doi.org/10.1785%2F0120170348 10.1785/0120170348]. ISSN [https://www.worldcat.org/issn/0037-1106 0037-1106].</ref> og ytterligere studier har vist at opp mot femti pilspisser ble funnet spredt i ødeleggelsene ved Mideia, noe som kanskje indikerer at ødeleggelsen var forårsaket av et angrep.<ref>Millek (2023), s. 147–156.</ref> Palasset i Pylos i det sørvestlige Peloponnes, ble ødelagt en gang rundt 1180 f.Kr.<ref> Cline (2014), s. 129.</ref><ref name="Tartaron_18"> Tartaron (2013), s. 18.</ref>De leirarkivene med Linear B som ble funnet der, bevart av varmen fra brannen som ødela palasset, nevner forhastede forsvarsforberedelser på grunn av et forestående angrep uten å gi noen detaljer om den angripende styrken.<ref name="Freeman_126"/>

Som et resultat av denne uroen, opplevde spesifikke regioner på det greske fastlandet en dramatisk befolkningsnedgang, spesielt Boeotia, Argolis og [[Messenia]].<ref name="Freeman_126"/> Mykenske flyktninger migrerte til Kypros og kysten av [[Levanten]].<ref name="Tartaron_18"/> Likevel hadde andre regioner i utkanten av den mykenske verden framgang, som [[De joniske øyer|de joniske øyene]] i vest, det nordvestlige Peloponnes, deler av [[Attika]] og en rekke øyer i Egeerhavet.<ref name="Freeman_126"/> [[Akropolis (Athen)|Akropolis]] i Athen ser merkelig nok ut til å ha unngått ødeleggelse.<ref name="Freeman_126"/>

Athen og østkysten av Attika var fortsatt bosatt på 1100-tallet f.Kr., og ble ikke ødelagt eller forlatt; dette peker på eksistensen av nye desentraliserte kyst- og maritime nettverk der. Det er attestert av gravplassen i Perati som varte i et århundre og viste import fra [[Kykladene]], [[Dodekanesene]], Kreta, Kypros, Egypt og Syria, samt av den sene helladisk IIIC (ca. 1210–1040 f.Kr.) gravplassen i Drivlia ved Porto Rafti (Limin Markopoulou); ligger 2 km vest for Perati. Dette indikerer at Attika deltok i langdistansehandel, og også ble innlemmet i et nettverk på fastlandet.<ref>Salavoura, Eleni (2021): [https://submissions.e-a-a.org/eaa2021/repository/preview.php?Abstract=2227 «New opportunities in turbulent times: Attica in the 12th c. BC»] {{Wayback|url=https://submissions.e-a-a.org/eaa2021/repository/preview.php?Abstract=2227 |date=20221207232918 }}, ''EAA 2021, Widening Horizons, 8–11 September, Kiel''.</ref>

Stedet Mykene opplevde et gradvis tap av politisk og økonomisk status, mens Tiryns, også i regionen Argolis, utvidet sin bosetting og ble det største lokale senteret i løpet av perioden etter palassrikene, i sen helladisk IIIC, ca. 1200–1050 f.Kr.<ref>Zeman, Piotr (2021): [https://submissions.e-a-a.org/eaa2021/repository/preview.php?Abstract=3840 «Differing trajectories of collapse in the Late Bronze Age Argolid: Mycenae and Tiryns from 1250 BC to 1100 BC»] {{Wayback|url=https://submissions.e-a-a.org/eaa2021/repository/preview.php?Abstract=3840 |date=20231215201127 }}, ''EAA 2021, Widening Horizons, 8–11 September, Kiel''.</ref>

Arkeologiske undersøkelser har gitt et nedslående bilde av tiden etter sammenbruddet. Antallet bosatte steder på fastlandet falt med to-tredjedeler på 1100-tallet f.Kr. og med ytterligere to-tredjedeler på 1000-tallet f.Kr. Det var det laveste punktet før befolkningstallet begynte å øke igjen. Det doblet seg på 900-tallet f.Kr. og doblet seg på nytt i det påfølgende århundret. Befolkningen ikke bare dalte betydelig i slutten av bronsealderen, men stedene ble mindre komplekse, og bosetningene i tidlig jernalder var betydelig mindre enn perioden forut.<ref>Price & Thonemann (2011), s. 61. </ref>

=== Hypoteser for sammenbruddet ===
* ''Se også [[Bronsealderens sammenbrudd]] og [[Den doriske invasjon]]''

[[Fil:Invasions, destructions and possible population movements during the Bronze Age Collapse, ca. 1200 BC.png|thumb|upright=1.35|Invasjoner, ødeleggelser og mulige folkevandringer under [[bronsealderens sammenbrudd]], ca. 1200 f.Kr.]]

Årsakene til slutten på den mykenske kulturen har vært heftig diskutert blant forskere. For tiden er det ingen tilfredsstillende forklaring på kollapsen av de mykenske maktsentrene med palasser. De to vanligste teoriene er befolkningsbevegelser og intern konflikt. Den første tilskriver ødeleggelsen av mykenske palassene til invasjoner og inntrengere.<ref> Mylonas (1966), s. 227–228.</ref>

Hypotesen om [[Den doriske invasjon |en dorisk invasjon]], kjent som sådan i [[Gresk mytologi|den antikkens greske tradisjonen]], som førte til slutten av det mykenske Hellas, støttes av sporadiske arkeologiske bevis som nye typer gravlegginger, spesielt [[sjaktgrav]]er, og utviklingen av en ny [[dialekt]] av gresk, som kalles [[dorisk gresk]]. Det ser ut til at dorerne beveget seg sørover gradvis over en årrekke og ødela områder, helt til de klarte å etablere seg i de mykenske sentrene.<ref> Mylonas (1966), s. 231–232.</ref> En ny type [[keramikk]] dukket også opp, kalt «barbarisk steingods» ettersom den ble tilskrevet inntrengere fra nord.<ref name="Freeman_126"/> På den annen side faller sammenbruddet av det mykenske Hellas sammen med aktiviteten til [[havfolkene]] i det østlige Middelhavet. De forårsaket omfattende ødeleggelser i Anatolia og Levanten og ble til slutt beseiret av farao [[Ramses III]] i ca. 1175 f.Kr. En av de [[Etnisitet|etniske]] gruppene som omfattet disse havfolkene var ''Eqwesj'', et navn som ser ut til å være knyttet til Ahhiyawa av de hettittiske inskripsjonene.<ref>Drews (1993), s. 49.</ref>

Alternative scenarier foreslår at sammenbruddet til det mykenske Hellas var et resultat av interne forstyrrelser som førte til innbyrdes krigføring blant de mykenske statene eller sivil uro i en rekke stater, som et resultat av det strenge hierarkiske sosiale systemet og ideologien til ''wanax''.<ref name="Tartaron_19">Tartaron (2013), s. 19.</ref> Generelt, på grunn av det uklare arkeologiske bildet i Hellas på 1100- og 1100-tallet f.Kr., er det en kontinuerlig kontrovers blant forskerne om hvorvidt de fattige samfunnene som etterfulgte de mykenske maktsentrene var nykommere eller befolkninger som allerede bodde i det mykenske Hellas. Nyere arkeologiske funn har en tendens til å favorisere sistnevnte scenario.<ref name="Freeman_126"/> Ytterligere teorier om naturlige faktorer, som klimaendringer, tørke eller jordskjelv, har også blitt foreslått.<ref name="Tartaron_19"/> En annen teori anser nedgangen til den mykenske sivilisasjonen som en manifestasjon av et felles mønster for tilbakegangen til mange av de gamle sivilisasjonene: [[Minoisk kultur|den minoiske]], [[Harappa|den harappanske]] ([[Induskulturen]]) og [[Vestromerriket]]; årsaken til nedgangen er migrasjon på grunn av overbefolkning.<ref> Alexakha (2016), s. 164–169.</ref> I henhold til en historiker:

<blockquote>
«Sannsynligvis forskjellige faktorer forårsaket kollapsen av palasskulturen på forskjellige steder. Det er bevis på alvorlige jordskjelvskader på boeotiske steder, og på ødeleggelser av fiendtlige handlinger andre steder. Det ser ut til å ha vært en langvarig tørkeperiode fra det trettende århundre i to eller tre hundre år, noe som kan ha ført til kornmangel, migrasjon og generell uro. Det er mulig at hele den økonomiske strukturen kollapset, som et resultat av denne tørken og forstyrrelsen hos myknernes handelspartnere i det nære østen grunnet krigføring mellom de hettittiske og assyriske imperiene, basert i henholdsvis Anatolia og Mesopotamia (det moderne Irak). Det var forstyrrelser over hele det østlige Middelhavet, til og med så langt vest som Sicilia. I store deler av det trettende århundre, og inn i det tolvte, var kystlinjene i det østlige Middelhavet utsatt for angrep fra havfolkene, som de er populært kjent som, ser ut til å ha vært organiserte pirater, eller kanskje bølger av migranter på jakt etter nye hjem.»<br>
─ ''Robin Waterfield''<ref>Waterfield (2018), s. 16-17</ref>
</blockquote>

Sammenbruddet i de mykenske palassene skjedde ikke brått, men gradvis. Det var antagelig ikke en bestemt årsak, men sammenfallet av en rekke. Jordskjelv er ikke klart dokumentert på fastlandet, krigshandlinger innenfra og utenfor er plausibelt, og bevitnet forsterket festningsverk ved flere steder, som Mykene. Havfolkene kan ha bidratt, men øyene i Egeerhavet synes ikke påvirket. Palass-systemene, som synes å ha hatt interne økonomiske problemer, klarte ikke å overkomme disse og falt gradvis sammen. Produksjonen ebbet ut, den omfattende langdistansehandelen opphørte, og de administrative systemene opphørte, og med det også skriftspråket. Palassene hadde en høy grad av komplekse systemer, men de var små sammenlignet med samtidens riker i Midtøsten i riker som Egypt, Mesopotamia og Anatolia.<ref>Price & Thonemann (2011), s. 43-44</ref> Perioden etter slutten av det mykensk Hellas, ca. 1100–800 f.Kr., kalles generelt [[De mørke århundrer i Hellas|«den greske mørke tidsalderen»]],<ref> Freeman (2014), s. 127.</ref> men denne betegnelsen er siden gått av moten, grunnet de negative undertonene og nå isteden omtalt mer nøytralt som overgangstiden mellom bronsealderen til jernalderen.<ref>Price & Thonemann (2011), s. 45</ref>