Redigerer Muslinger (avsnitt)

=== Bløtdyret ===
Bløtdyret dekkes av kappen og de omliggende gjellene og et vanligvis enslig [[kjønnsorgan]]; gonaden. [[Sirkulasjonssystem]]et med [[hjerte]] er åpent. Typiske [[Muskel|muskler]] er de to lukkemusklene som lukker sammen skjellhalvdelene, muskelen som trekker tilbake foten og muskelen som trekker tilbake kappen. Foten hos muslingene er bevegelig og utstyrt med slimkjertler. 

==== Hodet ====
Hodet er kraftig redusert inni skjellet, med unntak av munnen. Det er tilbakevokst som følge av muslingenes atferd med å grave seg ned i sedimentene. Sammenligninger man med andre bløtdyr, er også tentakler, tenner og [[radula]] tilbakevokste. Munnkjertlene er også i en stor grad redusert. Like ved munnåpningen sitter det er par munnpalper som transporterer partikler til munnåpningen. 

==== Kappen ====
[[Fil:Giant clam or Tridacna gigas.jpg|thumb|right|[[Kjempemusling]] har symbiotiske [[alge]]r som vokser i ytterkanten av [[muslingskall|skallet]], som kan veie mer enn {{nowrap|200 kg}}{{byline||''Tridacna gigas''}}{{byline|Janderk, 2002}}]]
Kappen omslutter de andre bløtdelene og består av tre folder som har 3 forskjellige oppgaver. Den ytre folden (ligger inn mot kalkskjellet) er sekretorisk og ansvarlig for skalldannelsen. Skalldannelsen skjer ved påleiring av ytterkanten. Den midtre folden har sansefunksjoner og er dekket med lyssensitive tentakler, hos svømmende muslinger (kamskjell og filskjell) har punktøyne som gir mer nøyaktig informasjon om område runde. Hos noen arter i arkskjellfamilien kan ha over 200 øyne. Den innerste folden er muskulær og elastisk, og regulerer vanninnstrømningen til kappehulen.

Opprinnelig var kapperanden parallell med skallkanten (integripalliat). Muslingene har 3 åpninger: 2 ånderør i bakenden av skjellet, hvor i det ene oksygen og næring kommer inn, filtrert i gjellene, og avfallstoffene slippes ut igjen i det andre. Den tredje åpningen er for foten.

Hos gravende muslinger kan de rørlignende kappeåpningene (sifon) forlenges ut av skallet og opp til overflaten, slik at de kan forsørge seg med næring. 

[[Sandmusling]]en (''Mya arenaria'') lever nedgravd nede i substratet i fjæra, og for næring gjennom siphonen. Blir de skyllet opp av substratet, dør de. I motsetning, lever [[blåskjell]] (''Mytilus edulis'') oppe på substratet og har derfor ikke en siphon. Blir blåskjellet dekket med sand eller mudder, dør de.

I kapperanden hos kjempemuslingen (''Tridacna'') lever [[alge]]r ([[zooxantheller]]) i [[symbiose]], i kapperanden blir de beskyttet av muslingen og får [[fotosyntese]] produkt fra algene til egen fornytelse.

==== Gjellene ====
Gjennom evolusjon har [[gjelle]]ne blitt utviklet fra å være enkle pusteorganer til mere komplekse respirasjonsorganer som brukes til å ta opp oksygen og filtrere ut næring. Gjellene er besatt med små [[flimmerhår]] som virvler inn næringspartikler. Flimmerhårene produserer et slim slik at partiklene setter seg fast, og fører det til munnen, som hos muslinger mangler [[raspetunge]] (radula).

==== Blodsirkulasjon ====
Blodsirkulasjonssystemet hos muslinger, er som hos de fleste bløtdyr, åpen. [[Hjerte]]t har to forkammer og et hovedkammer.

==== Foten ====
Foten hos muslingene er opprinnelig flat og økseformet, men har etter tid blitt tilpasset hver enkelt muslingart etter deres levesett. Foten kan være bjelke-, tunge- og markformet. Svømmende og fastsittende muslinger har ofte en tilbakedannet fot.

Bak foten sitter det en byssuskjertel som produserer byssustråder, den fins hos alle unge muslinger, men blir tilbakedannet eller forsvinner helt desto eldre de blir. Hos noen muslinger produserer også voksne byssustråder for å feste seg til underlaget (f.eks [[blåskjellslekten]] (''[[Mytilus]]''), [[arkskjellslekten]] (''[[Arca]]'') og [[kamskjell|kamskjellfamilien]] ([[Pectinidae]]). Fra kjertelen kan sekretet presses gjennom en lukket spalte i foten til tuppen. Når kjertelsekretet kommer i kontakt med vann, stivner det til en tråd når foten løftes. Deretter kan blåskjellet lage flere tråder som holdes fast av en muskel nær kjertelen. Vil den flytte på seg, slipper muskelen, foten kan brukes til å forflytte seg, og så igjen til å lage flere tråder for å feste seg på det nye stedet.