Redigerer Munn- og klovsyke (avsnitt)

==Årsak og smitteveier==
Skyldes smitte av virus i [[Slekt (biologi)|slekten]] [[Aphthovirus]] som igjen er i [[Familie (biologi)|familien]] [[Picornaviridae]]. Man opererer med sju hovedtyper MKS-virus<ref>{{kilde www|url=http://copus.org.uk/page.asp?id=1253 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2011-01-15 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20071117155955/http://copus.org.uk/page.asp?id=1253 |arkivdato=2007-11-17 }} Foot and Mouth Virus Information</ref> eller sju [[serotype]]r: O, A, C, SAT-1, SAT-2, SAT-3 og ASIA-1 med serotype O den mest vanlige.  Viruset er ekstremt smittsom og kan raskt spre seg over store landområder. Kontakt med smitta dyr og utåndingsluft fra disse er vanligste smittekilde. Smitte via luft kan skje opptil 60 km over land og 300 km over sjø, særlig i kjølig og fuktig luft.<ref>Man ble oppmerksom på dette etter funn av FMD virus på [[Isle of Wight]] i 1981. Disse ble forklart med spredning av virus fra griser over Den engelske kanal fra [[Frankrike]], en strekning på 250 km.</ref>   Matvarer, matavfall, transportmidler, fôr og emballasje kan også være med på å spre smitten over store avstander. I tillegg kan mennesker, fugler og andre dyr bære med seg smitten og spre den videre uten selv å bli syke. Melk og til og med [[sæd]] fra smittede dyr er også smittefarlig. Et vanlig smitteverntiltak mot sauesykdommer som f.eks [[Fotråte]] har vært å unngå import av levende dyr og heller drive avl av utenlandske raser ved hjelp av importert sæd. For Munn- og klovsyke er altså ikke dette tiltaket i seg selv tilstrekkelig.

Griser er spesielt smittefarlige da det skiller ut svært store mengder virus, gjerne tusen ganger mer enn storfe og spesielt spredning til luften. Sauer og geiter, som ofte viser få symptomer, kan virke som et "reservoar" for sykdommen og kan tenkes å forårsake gjentatte nye utbrudd når de smitter gris eller storfe. Sauer kan spre viruset i opptil seks måneder, storfe i opptil to år, mens gris ikke sprer viruset når infeksjonen er over.
Mens griser hovedsakelig smittes gjennom fôret blir storfe i hovedsak syke av virus spredd gjennom luften. Dette skyldes at storfe puster inn et større volum luft, samt en mulig motstand mot viruset hos grisen.<ref name=divdyr>{{kilde www|url=http://www.inspection.gc.ca/english/anima/heasan/disemala/fmdfie/plan/plan-1e.shtml |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2008-03-06 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20080605152948/http://www.inspection.gc.ca/english/anima/heasan/disemala/fmdfie/plan/plan-1e.shtml |arkivdato=2008-06-05 }}</ref> Griser trenger rundt 70 ganger mer virus en storfe for å bli smittet gjennom luften men mindre enn en hundredel av storfedosen for å bli smittet gjennom maten. Sauer er omtrent like utsatt som storfe for å bli smittet gjennom luften.<ref name=DEFRA>DEFRA - Origin of the UK Foot and Mouth Disease Epidemic 2001 side 34. {{kilde www |url=http://www.defra.gov.uk/footandmouth/pdf/fmdorigins1.pdf |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2008-01-28 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20080216053337/http://www.defra.gov.uk/footandmouth/pdf/fmdorigins1.pdf |arkivdato=2008-02-16 }}</ref>

===Virusets overlevelsesegenskaper===
MKS-viruset kan overleve i materiale fra blærene i flere uker. Fôr og omgivelser er smittefarlige i en måned, lengre i kalde miljø og i frossen mat kan viruset overleve i flere år.<ref>{{kilde www|url=http://www.inspection.gc.ca/english/anima/heasan/disemala/fmdfie/plan/plan-1e.shtml |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2008-03-06 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20080605152948/http://www.inspection.gc.ca/english/anima/heasan/disemala/fmdfie/plan/plan-1e.shtml |arkivdato=2008-06-05 }}</ref>
Derimot ødelegges det av koking og høy eller lav pH. Desinfeksjonsmidler som blant annet [[sitronsyre]], [[lut]], [[krystallsoda]] og Vircon S er virksomme.