Redigerer Muhammed Mossadegh (avsnitt)

== Komplottet mot Mossadegh ==
Mossadegh brukte sin nye makt til å sparke mange i den øverste kommandoen av hæren som hadde vært lojale mot sjahen. De tidligere offiserene var ikke villige til å godta dette og begynte å konspirere mot Mossadegh. De vendte seg til britene og amerikanerne for hjelp.

Regjeringene i Storbritannia og [[USA]] hadde blitt stadig mer skeptiske til Mossadeghs reformer. Offentlig forkastet de hans politikk som skadelig for landet, privat forsøkte begge regjeringer å innføre lukrative oljekontrakter, men Mossadegh nektet. Mossadeghs sosialistiske reformer og økende nære partnerskap med [[Tudeh-partiet]] skapte også frykt for at Iran kunne knytte bånd med naboen [[Sovjetunionen]]. 

I oktober [[1952]] erklærte Mossadegh at Storbritannia var «en fiende» og kuttet alle diplomatiske relasjoner med landet. I november og desember foreslo britisk etterretningsledere for sine amerikanske motparter at statsministeren burde kastes. Den nye amerikanske administrasjonen under [[Dwight David Eisenhower]] og den britiske regjeringen under [[Winston Churchill]] ble enige om å samarbeide med å fjerne Mossadegh.

[[4. april]] [[1953]] godkjente [[CIA]]-direktør [[Allen W. Dulles]] at $1 million skulle brukes «på enhver måte som kunne sørge for Mossadeghs fall.» Snart startet CIAs kontor i Teheran en propaganda-kampanje mot Mossadegh. Tilslutt, ifølge ''[[The New York Times]]'', møttes amerikanske og britisk etterretning igjen i begynnelsen av juni, denne gangen i [[Beirut]] og la siste hånd på strategien. Kort tid etterpå, ifølge hans senere publiserte beretning, ankom sjefen for CIAs avdeling for Det nære østen og Afrika, [[Kermit Roosevelt, jr]], barnebarn av [[Theodore Roosevelt]], i Teheran for å lede den. 

Komplottet, kjent som [[Operasjon Ajax]], handlet om å overbevise Irans monark om å bruke sin grunnlovsmessige autoritet til å avskjedige Mossadegh fra hans embete, som han hadde forsøkt noen måneder tidligere. Men sjahen var ikke villig til å samarbeide, og det krevde mye overtalelse og mange møter for å kunne fullføre planen. Imens trappet CIA opp sine operasjoner. Ifølge [[Donald Wilber|dr Donald N. Wilber]], som var involvert i komplottet for å fjerne Mossadegh fra makten tidlig i august, utga iranske CIA-operatører seg ut for å være sosialister og truet muslimske ledere med «rå straff dersom de motsatte seg Mossadegh,» og gav dermed inntrykk av at Mossadeghs folkelige støtte var i ferd med å bryte sammen, og vekket motstand mot Mossadegh innen det religiøse samfunnet.

Mossadegh ble klar over komplottet og mer og mer på vakt mot konspiratører innen hans regjering. Han satte opp nasjonal folkeavstemning for å avsette parlamentet. Avstemningen var klart arrangert og Mossadegh fikk en seier på 99,9% for ja-siden. Anklager om at Mossadegh tok til [[diktator]]iske metoder for å beholde makten ble brukt av den amerikansk- og britisk-støttede opposisjonspressen som grunn for å fjerne Mossadegh fra makten. Parlamentet ble suspendert inntil videre og Mossadeghs «krisemakt» ble utvidet.

I Iran var Mossadeghs popularitet synkende da lovede reformer ikke dukket opp og økonomien fortsatte å lide. Tudeh-partiet gav opp sin allianse med Mossadegh i likhet med de konservative geistlige fraksjonene.

For å forbli ved makten visste Mossadegh at han måtte fortsette å konsolidere makten sin. Siden Irans monark etter grunnloven var den eneste personen som hadde mer makt enn ham, så han på Irans 33-årige konge som sin største trussel. I [[august]] [[1953]] forsøkte Mossadegh å overbevise sjahen om å forlate landet. Sjahen nektet og sa formelt opp statsministeren, i henhold til den utenlandske etterretningsplanen. Mossadegh nektet å gi seg, og da det ble klart at han kom til å kjempe, flyktet sjahen til [[Bagdad]] og videre til [[Roma]] i Italia. Dette var  et sikkerhetstiltak som var forutsett av den britisk/amerikanske planen.

Observatører antok at det bare var snakk om tid før Mossadegh erklærte Iran som en [[republikk]] og gjorde seg til [[president]]. Dette ville ha gjort ham til [[statsoverhode]] og gitt ham suveren autoritet over nasjonen, noe Mossadegh hadde lovet at han aldri ville gjøre.

Igjen brøt massive protester ut over hele landet. Anti- og pro-monarkistiske demonstranter braket voldelig sammen i gatene, noe som førte til nesten 300 døde. De pro-monarkistiske styrkene, finansiert av penger fra CIA og [[Secret Intelligence Service|MI6]], fikk raskt overtaket. Militæret intervenerte da stridsvogn-regimenter som var lojale mot sjahen stormet hovedstaden og bombarderte statsministerens offisielle residens. Mossadegh overgav seg, og ble arrestert [[19. august]] [[1953]].

En av lederne av kuppet, general [[Fazlollah Zahedi]], ble utropt til statsminister. Sjahen selv kom raskt tilbake til Iran og returnerte til tronen. Forsøket på å kaste ham og den etterfølgende gjenopprettingen av hans makt, hadde skjedd på under en uke.

Mossadegh ble stilt for retten anklaget for landsforræderi og dømt til tre år i fengsel.<ref name=":0" /> Etter at han ble løslatt forble han under husarrest til han døde i [[1967]]. Den nye regjeringen under sjahen inngikk en avtale i august [[1954]] med utenlandske oljeselskap for å «gjenopprette strømmen av iransk olje til verdensmarkedet i betydelig kvantitet»[http://www.nytimes.com/library/world/mideast/080654iran-statements.html].