Redigerer Motorvogn (tog) (avsnitt)

===Typene 3, 6 og 7===
For de ikke-elektrifiserte strekningene skjedde det også en utvikling på 1930-tallet mot boggivogner med førerrom i begge ender, og etter hvert også med på hengt vogn med førerrom (styrevogn).

Først kom en liten serie med bensinmotorvogntype som ytre sett i mangt lignet på den elektriske type 2, ble bygget for Vossebanens lokaltrafikk, antagelig til erstatning for de første tyske vognene fra 1920-tallet. Typen ble betegnet Cmo type 3, og senere ombygget til dieseldrift. Fra 1956 ble den benevnt [[Type 83 (motorvogn)|type 83]] men hadde da forlatt [[Vossebanen]] og endte sitt virksomhet på Skreiebanen.

Den neste typen ble langt mer tallrik, nemlig de såkalte «Vi-kan» settene, offisielt Cmo type 6 (fra 1956 [[Type 86 (motorvogn)|Bmdo type 86]]) i 1938. Navnet kom seg av at de ble vist fra på en utstillng med navnet «Vi kan!». Dette var lettmetallvogner. Typen ble bygget i et stort antall over mange år og en rekke varianter. De fikk etter hvert styrevogner slik at de ble like enkle å snu retning på som de elektriske vognene. De fikk en utbredelse over nær sagt hele jernbanenettet som ikke var elektrifisert, og gikk en periode i den såkalte «Nordlandsekspressen» mellom Trondheim og Lønsdal. I 1941 ble det laget en lettere vogntype særlig egnet for baner som ikke tålte særlig tungt materiell. Disse ble benevnt Cmo type 7 (fra 1956 [[Type 87 (motorvogn)|Bmdo type 87]]), men fikk aldri styrevogner. Derimot ble det bygget en rekke svært korte og lette godsvogner for akkurat denne vogntypen, kalt «koffert», og hensikten var nettopp å øke plassen til kofferter og annen reisegods. Dette inntoget en [[dieselmotorvogn]]er fra slutten av 1930-tallet gjorde at dampdrift kunne reduseres i noen grad.