Redigerer Motorveier i Norge (avsnitt)

=== Den norske motorveiplanen ===
I [[1960-tallet|1960-årene]] planla og bygget [[Sverige]] og [[Danmark]] flere hundre kilometer med motorvei. I Sverige prioriterte en strekningene Uddevalla–Trelleborg (440&nbsp;km) og Uppsala–Jönköping (390&nbsp;km), mens Danmark la planer for motorvei på strekningene Aalborg–Tyskland (290&nbsp;km), Helsingør–Rødby (200&nbsp;km) og Vejle–Køge (200&nbsp;km). Norge fulgte opp, og i [[1962]] la daværende [[samferdselsminister]] [[Trygve Bratteli]] frem ''Norsk vegplan 1'', som igjen ledet til en egen motorveiplan som ble vedtatt av [[Stortinget]] i 1963.<ref name=":42">{{Kilde bok|tittel=Norsk vegpolitikk etter 1960 – stykkevis og delt?|etternavn=Knutsen|fornavn=Sverre|etternavn2=Boge|fornavn2=Knut|utgiver=Cappelen Akademisk Forlag|år=2005|isbn=9788202243487|utgivelsessted=Oslo|side=102–108|sider=|kapittel=NVP 1 og motorvegbyggingen|sitat=}}</ref> Motorveiplanen la opp til at [[Sør-Norge]] skulle ha 785&nbsp;km firefelts motorvei i 1980. Av dette måtte 305 kilometer bygges ut innen 1972, i tillegg til ytterligere 105 kilometer med motorvei klasse B som måtte bygges ut til firefeltsvei i 1972–1980. Prislappen for perioden 1963–1972 ble anslått til 1,06 milliarder kroner.<ref name=":42" /> Det meste skulle bygges ut rundt byene [[Oslo]], [[Kristiansand]], [[Stavanger]], [[Bergen]], [[Ålesund]] og [[Trondheim]].<ref name=":52">{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/norge/den-norske-motorvei-floppen_-1.11502493|tittel=Den norske motorvei-floppen?|besøksdato=2019-07-03|dato=2014-03-02|fornavn=Inger-Marit Knap|etternavn=Sæby|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref>

Motorveiutbyggingen kom i gang i 1960-årene, med 41 kilometer motorvei ut av Oslo. Utbyggingen fortsatte utover i 1970-årene: E18 Oslo–Drammen var fullført i 1977, mens Oslo–Kløfta sto ferdig i 1978.<ref name=":1" /><ref>{{Kilde avis|tittel=Raskere til Drammen|avis=Aftenposten|url=|etternavn=|fornavn=|dato=1. november 1977|side=1|sitat=}}</ref> I tillegg ble det bygget noen kilometer motorvei fra Stavanger sentrum og sørover mot Sandnes. Etter dette stoppet norsk motorveiutbygging opp. Hovedårsaken var misnøye med at den høye veistandarden gjorde at det ble lite midler igjen til bygging av andre veier.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nettavisen.no/politikk/derfor-er-norske-veier-sa-darlige/2193238.html|tittel=Derfor er norske veier så dårlige|besøksdato=2019-07-03|fornavn=Jon Einar|etternavn=Kolberg|språk=no|verk=Nettavisen}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/article/ap-k3Oj.html|tittel=Derfor uteble norske motorveier|besøksdato=2019-07-03|fornavn=John Hultgren Sveinung Berg|etternavn=Bentzrød|språk=nb-NO|verk=Aftenposten}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/article/ap-dwQRj.html|tittel=Stykkevis og delt|besøksdato=2019-07-03|fornavn=Lars|etternavn=Hellberg|språk=nb-NO|verk=Aftenposten}}</ref> Stadig mer omfattende og kompliserte planprosesser, der kommuner og interessegrupper kunne trekke ut prosessen, førte også til utsettelser og omkamper om flere store veiprosjekter.<ref name=":52" />
[[Fil:Byggingen av den nye firefeltsveien på Tiller i Trondheim 2017 (02).jpg|miniatyr|Fra byggingen av nye E6 på [[Tiller]] i bydelen [[Heimdal (bydel)|Tiller]] i [[Trondheim]] i juni 2017. Veien åpnet i 2018.]]
Motorveiplanen ble forkastet for godt i begynnelsen av 1970-årene, blant annet som følge av den grønne miljøbølgen og [[Oljekrisen|oljekrisen i 1973]]. Like viktige var en «blanding av økonomiske hensyn og ønsket om politisk husfred», skriver [[Sverre Knutsen]] og Knut Boge i boken ''Norsk vegpolitikk etter 1960 – stykkevis og delt?'' (2005).<ref name=":42" /> I stedet satset Norge på [[kortbanenettet]] for fly. I perioden 1970–1995 ble det derfor kun bygget 45 kilometer motorvei i Norge. Mesteparten av dette var to- og trefelts motorveier, såkalt [[Motortrafikkvei|motorvei klasse B]]. Resultatet ble flere strekninger med vedvarende kø og strekninger (blant andre [[E6]] i [[Trøndelag]] [[Innlandet|Innlandet,]] [[Akershus]] og [[Østfold]], og [[E18]] i [[Vestfold]], [[Telemark]] og [[Agder]]) der ulykkestallene gikk opp mens antallet trafikkulykker ellers gikk ned. I 1990 var det 73 kilometer firefelts motorvei i Norge, en tidel av den opprinnelige ambisjonen fra 1962.<ref name=":42" />