Redigerer Moskusfe (avsnitt)

== Atferd ==
[[Fil:MuskOxen.jpg|miniatyr|500px|Moskusfe i defensiv posisjon]]
Moskusfe klatrer lett i bratt terreng og kan bevege seg svært hurtig, til tross for størrelsen og de relativt korte lemmene. Det tradisjonelle habitatet består imidlertid mest av flat arktisk tundra og slake skråninger og store [[platå|fjellplatåer]] i et [[arktisk klima|høyarktisk klima]].

Moskusfe er sosiale dyr som opptrer i [[flokk]] ledet av en dominant, eldre okse. Flokkene kan telle opp mot 100 individer, men familiegrupper på {{nowrap|10–20}} dyr er mer typisk.<ref name="Castelló (2016)"/> Okser som ikke inngår i familegrupper kan danne ungkarsgrupper.<ref name="Castelló (2016)"/> I Norge danner arten typisk grupper på {{nowrap|8–10}} dyr. I tillegg til den dominante oksen består gjerne gruppen av {{nowrap|3–4}} voksne kuer og eventuelt deres avkom.<ref name="Østbye (2015)"/>

Arten eter [[gress]] som dyra beiter på tundraen. Gruppene av dyr kan daglig bevege seg omkring {{nowrap|2 [[kilometer|km]]}} mellom beiteplassene. Perioder med beiting avløses regelmessig av hvile, og hver hvileperiode varer typisk i cirka {{nowrap|2,5 timer}}. Om sommeren kan moskusfe søke til våtere områder med gunstigere beiteforhold, inkludert [[elv]]edaler.<ref name="Castelló (2016)"/> Når vinteren kommer trekker imidlertid dyra mot høyereliggende fjellplatåer med mindre snø og gunstigere beiteforhold som følge av mer vind.<ref name="Castelló (2016)"/> Sommer- og vinterbeiter ligger sjelden mer enn cirka {{nowrap|80 km}} fra hverandre.<ref name="Castelló (2016)"/> Moskusfe har spesielt utformede [[klove]]r på frambeina, en adapsjon som setter dyra i stand til å grave seg gjennom snø og is for å nå ned til maten.<ref name="Castelló (2016)"/>

Moskusfe har få naturlige fiender, andre enn [[menneske]]r {{nowrap|(''Homo sapiens'')}}, [[arktisk ulv]] {{nowrap|(''Canis lupus arctos'')}} og en gang i blant [[isbjørn]] {{nowrap|(''Ursus maritimus'')}}. Om moskusfe blir konfrontert av store [[rovpattedyr]] eller mennesker, stiller dyra seg opp med fronten mot angriperne, tett sammenpresset med kalvene klemt imellom. Hvis de omringes, danner de en solid ring og kan angripe trusselen. Når de blir trakassert, presser de seg sammen, men kan noen ganger etterlate svake dyr som lettere blir drept av ulv og lignende.<ref name="Gray (2015)"/>

I [[paringstid]]en konkurrerer de største oksene om retten til å pare seg, og vinneren vil forsvare gruppen og forsøke å jage andre hanner vekk.<ref name="Castelló (2016)"/> Kuer når kjønnsmodenhet omkring {{nowrap|3–4 år}} gamle, mens okser først blir kjønnsmodne omkring {{nowrap|5–6 år}} gamle.<ref name="Castelló (2016)"/> Kuer går drektige i cirka {{nowrap|255 dager}}, hvoretter hun typisk føder kun én kalv i perioden [[april]]–[[juni]], og bare sjelden to.<ref name="Castelló (2016)"/> Kalven avvennes etter cirka {{nowrap|10–18}} måneder,<ref name="Castelló (2016)"/> men den kan spise gress allerede én uke etter fødselen.

=== Dødsårsaker ===
[[Fil:Far og sønn Stølen med moskusoksen som drepte en mann i Oppdal (1964) (19069104163).jpg|thumb|Sommeren 1964 avlivet Inge og Iver Stølen en moskusokse som kort før hadde stanget ihjel en eldre mann i [[Åmotsdalen]].{{byline|[[Trondheim byarkiv]], 22. juli 1964}}]]
Moskusfe kan bli omkring {{nowrap|20–25 år}} gamle. Som oftest dør de på grunn av næringsmangel, når [[fett]]laget på kroppen ikke holder gjennom vinteren. Noen dyr drukner også, om isen brister når de passerer over ei elv eller lignende. Moskusfe kan også bli offer for store rovpattedyr eller omkomme som følge av skader etter kamper med andre artsfrender.