Redigerer Mosjøen (avsnitt)

=== Den første industriperioden ===
[[Fil:Engelskbruket.jpg|thumb|Engelskbruket på [[Halsøya]]. I bakgrunnen skimtes strandstedet Mosjøen.{{Byline|ukjent (1870)}}]]
[[Fil:Mosjoeen villabebyggelse.jpg|thumb|Deler av Mosjøens staselige villastrøk, hvor de velstående i byen bodde.{{Byline|Johan Petersen (1929)}}]]

Mosjøens utvikling fikk en brå oppgang i 1866, da Engelskbruket ble grunnlagt av tilflyttede engelskmenn som hadde kjøpt [[Vefsngodset]], det vil si det meste av skogen i [[Stor-Vefsn]]. Etter noen år oppsto også Nes Trælastbrug, som hadde lokale eiere. Engelskbrukets tømmer- og sagbruksvirksomhet skapte det som betegnes som ''[[Klondike-gullrushet|Klondyke-tilstander]]''. Både folk fra Stor-Vefsn og søringer kom i flokk til strandstedet. Det var stort behov for arbeidskraft, og lønningene var etter datidens forhold meget gode.<ref name="Jæger" />

Innbyggertallet og bebyggelsen vokste. Sagbrukstiden var hovedårsaken til at Mosjøen, etter et knapt tiår, den 1. januar 1875 fikk [[ladested|losse- og ladestedsrettigheter]]. Den 1. januar 1876 ble Mosjøen utskilt fra [[Vefsn]] som egen bykommune. Dermed ble Mosjøen den første byen på Helgeland og etter [[Bodø]]. Med ladestedsrettigheter kunne Mosjøen blant annet eksportere varer direkte til utlandet.

I de første tiårene som ladested gikk Mosjøen gjennom store forandringer. Fra å være et strandsted med handelsmenn og håndverkere ble byen omformet til en moderne handels- og embetsby, til slutt også [[garnison]]by. En rekke kommunale og statlige embeter ble lagt dit, blant andre [[fogd]], [[magistrat]], kommunekasserer og distriktslege.<ref name="1900-Mosjøen" />

Fra denne tiden begynte også utviklingen av det bymessige næringslivet som Mosjøen i dag har. Byen fikk nye og fargerike innslag i form av bok- og papirforretninger, moteforretninger og spisesteder.<ref name="1900-Mosjøen" /> På slutten av 1800-tallet hadde byen fått et vel av nye yrkesutøvere, blant andre apotekere, bladutgivere, fotografer, hattepyntersker og motehandlersker.<ref name="1900-Mosjøen" />

Samtidig som byen hadde vokst i velstand og størrelse hadde sagbrukstiden skyggesider. Skogene i Stor-Vefsn bar tydelig preg av rovhugst og ødeleggelser av miljøet. Tømmeruttaket gjorde også at flere bønder valgte å oppgi eller lot seg friste til å selge sitt gårdsbruk og flyttet nedover til Mosjøen.<ref name="Jæger" /> Sagbrukstiden endte omkring 1899. Da lå Vefsn utarmet, men Mosjøen hadde vokst seg rikt på høykonjunkturen.<ref name="Jæger" />