Redigerer Moritz Rabinowitz (avsnitt)

== Arrestasjon, deportasjon og død ==
[[Fil:Sachsenhausen 2006.jpg|mini|Ifølge et øyenvitne, skal Rabinowitz ha blitt slått til døde utenfor den nærmeste av disse brakkene i [[Sachsenhausen]]]]
I seks måneder klarte han å holde seg skjult på gårder langs [[Åkrafjorden]], men 4. desember [[1940]] ble han arrestert på øya Toftekalven utenfor [[Skånevik]] i [[Sunnhordland]].

Han ble sendt til Stavanger Kretsfengsel og derfra til [[Møllergata 19 (Oslo)|Møllergata 19]] i Oslo i februar [[1941]], deretter til [[Åneby]] før han ble returnert til [[Møllergata 19 (Oslo)|Møllergata 19]] for [[Deportasjonen av de norske jødene|deportasjon]] 22. mai 1941. Han ble [[deportert]] med fangeskipet [[MS «Monte Rosa»]] (ifølge Kristian Ottosen ble Rabinowitz deportert 27. april sammen med blant andre [[Benjamin Bild]], politimester [[Christian Wilhelm Rynning-Tønnesen (politimester)|Christian Wilhelm Rynning-Tønnesen]], major Finn Backer og politimannen Finn Klepp; dette var den første deportasjonen til Sachsenhausen). I [[Stettin]] skrev han sitt testamente, med sine medfanger som vitner; politimester [[Christian Wilhelm Rynning-Tønnesen (politimester)|Christian Wilhelm Rynning-Tønnesen]] som testamentfullbyrder, politikonstabel Kleppe og major Bache som vitner. Fra Stettin ble fangene sendt via ulike leirer og fengsler før de 30. november 1941 ble overført fra Berlin til Sachsenhausen. Han ble sendt til [[konsentrasjonsleir]]en [[Sachsenhausen]] hvor han ble plassert på «jødebrakka» som fange nummer 40297. Rabinowitz døde der [[27. februar]] [[1942]]. Leiradministrasjonen sendte dødsmelding til folkeregisteret i Oranienburg der dødsårsaken ble protokollført som hjertelammelse. Ifølge [[Kristian Ottosen]] døde Rabinowitz av sult og overantrengelse.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007091700061|tittel=Liv og død. Historien om Sachsenhaus-fangene|forfatter=Ottosen, Kristian|forlag=Aschehoug|isbn=8203164846|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1990}}</ref> Oppgitt dødsårsak var [[lungebetennelse]].

På dødsleiet i Sachsenhausen fikk han, gjennom en tysker som senere traff en haugesunder der, sagt følgende: «Hvis du noen gang møter noen fra Haugesund, vil jeg be deg om å hilse fra meg og fortelle dem at de første jeg tenkte på ved siden av min egen familie, var arbeiderne, de ansatte og vennene jeg hadde i byen».