Redigerer Monmouthopprøret (avsnitt)

== Etter Sedgemoor ==
[[Fil:Monmouth's Execution.gif|thumb|left|[[James Scott, 1. hertug avf Monmouth|Monmouth]]s henrettelse på [[Tower Hill]], 15. juli 1685 (O.S).]]
Monmouth flyktet fra slagfeltet, men ble tatt til fange i en grøft den 8. juli (enten ved [[Ringwood]] i [[New Forest]], eller ved [[Horton (Dorset)|Horton]] i Dorset)<ref>[http://www.thedorsetpage.com/history/Monmouth_Rebellion/Monmouth_Rebellion.htm «Monmouth Rebellion: Dorset Connections»] {{Wayback|url=http://www.thedorsetpage.com/history/Monmouth_Rebellion/Monmouth_Rebellion.htm |date=20101219091925 }}. ''The Dorset Pages''.</ref> Som følge av opprøret vedtok parlamentet en lov om tap og ære som følge av landsforræderi (''Act of Attainder'', 1 Ja. II c. 2).<ref>[http://www.british-history.ac.uk/report.asp?compid=46269 'James the Second, 1685: An Act to Attaint James Duke of Monmouth of High-Treason] {{Wayback|url=http://www.british-history.ac.uk/report.asp?compid=46269 |date=20070927222529 }}. (Kapittel II. Rot. Parl. nu. 2.)', Statutes of the Realm: bind 6: 1685-94 (1819), s. 2.</ref> Til tross for bønn om nåde og påstand om at han hadde konvertert til katolisismen ble Monmouth henrettet av [[Jack Ketch]] den [[15. juli]] [[1685]] på [[Tower Hill]]. 

Det er sagt at det krevde flere slag med øksen for å skille hodet hans fra kroppen. En del kilder hevder at det krevde åtte slag, men det offisielle nettstedet til [[Tower of London]] slår fast at det var behov for fem slag,<ref>[http://www.hrp.org.uk/Resources/Prisoners.pdf Factsheet: Prisoners at the Tower] {{Wayback|url=http://www.hrp.org.uk/Resources/Prisoners.pdf |date=20101011075937 }} (PDF)</ref> mens Charles Spencer, i hans bok ''Blenheim'', hevder at det var syv.<ref>Spencer, Charles: ''Blenheim'', kapittel 3: John Churchill, s.54 — «Monmouth had a particularly grisly end, the executioner's axe striking seven times before his head severed».</ref> Monmouths hertugdømmer Monmouth og Buccleuch ble inndratt, men de subsidiære titlene til [[hertug av Monmouth|hertugdømmet av Monmouth]] ble restaurert til [[hertug av Buccleuch|hertugen av Buccleuch]].

[[Fil:George Jeffreys, 1st Baron Jeffreys of Wem by William Wolfgang Claret.jpg|thumb|[[George Jeffreys, 1. baron Jeffreys|Dommer Jeffreys]].]]
Den påfølgende ''Bloody Assizes'', «de blodige rettsmøter», til dommer Jeffreys var en rekke rettssaker hvor Monmouths tilhengere ble dømt; 320 mennesker ble dømt til døden og rundt 800 ble dømt til [[transportering]] til [[Karibien]].<ref>[http://www1.somerset.gov.uk/archives/ASH/Bloodyassize.htm «The Bloody Assize»] {{Wayback|url=http://www1.somerset.gov.uk/archives/ASH/Bloodyassize.htm |date=20110807090558 }}. ''Somerset County Council''.</ref>

Jakob II dro fordel av undertrykkelsen av opprøret til å befeste sin makt. Han ba parlamentet om å tilbakekalle ''Testloven'' (''Test Act'') og ''[[Loven om Habeas Corpus 1679|loven om Habeas Corpus]]'', og benyttet sin fornyede makt til å utpeke katolikker til høyere stillinger og styrket hæren. Parlamentet satt seg imot flere av disse kravene og den [[20. november]] [[1685]] oppløste Jakob II parlamentet. I [[1688]] ved fødselen til [[James Francis Edward Stuart]], som bebudet katolsk etterfølger til tronen, ble Jakob II veltet av et [[statskupp]] ved [[Vilhelm III av England|prins Vilhelm av Orange]] i det som siden, i motsetningen til det feilslåtte Monmouthopprøret, har blitt kalt for [[Den ærerike revolusjon]]. Prins Vilhelm kom på invitasjon fra det misfornøyde protestantiske samfunnet i England.<ref>Jones, C (1973): «The Protestant Wind of 1688: Myth and Reality», ''European Studies Review III'': ss. 201–221</ref>