Redigerer Moderne krigføring (avsnitt)

===På bakken===
[[Fil:Norwegian army LAN WAN configuration.JPEG|thumb|En løytnant fra den norske [[Hæren]] setter opp en [[datanett]]verk på en øvelse i [[Tyskland]]. Datanettverk er uvurderlige for moderne styrker.]]
[[Fil:SOPMOD 2-2005.jpg|thumb|Diagram over moderne tilbehør til en [[Colt M4]]. Grunnteknologien i våpenet er gammel, mens mye av tilbehøret er resultater av senere års fremskritt innen elektronikk.]]
[[Fil:US Navy SEALs with laser designator closeup.jpg|thumb|To soldater fra [[SEAL|US Navy SEALs]]. Han til høyre holder en belysningslaser for å styre moderne presisjonsvåpen, kanskje en bombe fra et fly som er i området.]]

[[Infanteri]]et er fremdeles hovedtyngden i moderne krigføring, som de har vært siden antikken. For å holde områder eller okkupere dem trenger man infanteri. En moderne infanterist må forholde seg til et mer komplekst slagfelt enn generasjonene før.

På den teknologiske siden ligger infanteriet noe etter. Våpnene er mer dødelige, og portabel kroppspansring gir ikke god beskyttelse i forhold til tyngden og kostnaden. Industrialiserte nasjoner utruster dog som regel infanteriet sitt med [[hjelm]]er og [[skuddsikker vest|vester]] i [[Kevlar]] eller andre [[kunstfiber]]. Uten spesielle innlegg i [[metall]] eller [[keramikk]] beskytter de bæreren mot skudd fra [[pistol]]er og [[maskinpistol]]er i tillegg til splinter. Splintbeskyttelsen er det viktigste, da de fleste skader i kamp kommer fra [[artilleri]] og sprenglegemer. Antallet [[belysningslaser]]e og andre lasere har ført til at optiske instrumenter har blitt beskyttet mot laserstråling som ellers ville være farlig for øyet.

Infanteriet bruker håndvåpen som ville være kjent for en infanterist fra andre verdenskrig. Et typisk våpen for en infanterist i fremste rekke er et automatgevær med kaliber [[5,56 x 45 mm NATO|5,56 mm]] og 20 eller 30 skudd i et avtagbart magasin. Det er mulighet for automatild, enten med treskuddsbyger eller fullautomatisk. Geværet har som i tidligere tider typisk bajonettfeste, uten at det er i bruk. Det er som regel montasjeskinner for sikter. Typisk er det et [[kikkertsikte]] med lav forstørrelse for de fleste situasjoner, og alternativt [[lysforsterker]]e og [[termisk sikte|termiske sikter]] for nattoperasjoner. Styrker satt opp for [[SIBO|strid i bebygd område]] bruker noen ganger [[rødpunktsikte]]r. Under geværet kan det som regel henges en [[granatkaster]] med kaliber 40&nbsp;mm. Noen ganger er det fester på framskjeftet for belysning, enten med hvitt eller [[infrarød stråling|infrarødt]] lys. Eksempler på moderne håndvåpen er amerikanske [[M16]] og tyske [[Heckler & Koch G36|G36]].

Et moderne infanterilag har som regel ett eller flere [[maskingevær]]er i samme kaliber som standard håndvåpen. Dette kan bruke sikter av samme type som håndvåpenet, men ikke granatkastere eller annet tilbehør. Det som egentlig skiller maskingeværet fra automatgeværet er at maskingeværet har beltemating i stedet for avtagbart boksmagasin og et tyngre løp. Dette betyr at man kan holde høyere ildtakt over lengre tid. Eksempler på moderne lette maskingeværer er belgiske [[FN Minimi|Minimi]] eller [[Ultimax]] fra Singapore.

Stadig lettere elektronikk har gitt infanteriet nye hjelpemidler. Vanligvis er man satt opp med en GPS-mottaker som gjør navigasjon lettere. Stadig lettere radioer gjør at infanteriavdelinger kan ha bedre samband seg i mellom.

Infanteriet er som regel satt opp på [[stormpanservogn]]er og jobber tett sammen med stridsvogner og andre våpengrener. På vognene er det i det minste [[radio]]er, og ofte et [[kommando og kontroll|kommando- og kontrollsystem]] som lar mannskapet se det bildet av slagmarken hovedkvarteret setter sammen og distribuerer, samt å melde inn sin egen posisjon og observasjoner de gjør. Ofte er posisjonsinnmeldelsen automatisk, da systemet sanker inn posisjonsdata fra GPS-mottakeren, krypterer dem og sender dem ut på radionettet. Hensikten er at hovedkvarteret og alle avdelingene i felten skal kunne se samme bildet av slagfeltet, og handle ut fra en felles forståelse.

Når infanteriet møter stridsvogner, enten alene eller sammen med annet infanteri, har de en god sjanse til å bite fra seg. Sammenlignet med tidligere tider er panservernvåpen både lettere, mer treffsikre og kraftigere. Spesielt lette, portable nattsikter gir infanteristen en mulighet til å bekjempe stridsvogner på bedre vilkår. Infanteriets stormpanservogner har som regel også panservernmissiler som kan bidra. I tillegg til missilene gjør lettere og mer avanserte [[stridsvognmine]]r pansertroppenes oppdrag vanskeligere.

[[Artilleri]]ets oppdrag har endret noe karakter. Der hvor tidligere forhåndsplanlagte skyteoppdrag dominerte, har man nå teknologien til å raskt oppdage mål, melde dem tilbake til artilleriet og få tatt dem under ild. Dette gjelder også fiendtlig artilleri, og dette medfører at moderne artilleri er mye mer mobilt enn tidligere. Det er om å gjøre å sette opp fort, raskt få av et antall skudd, og så flytte seg til neste skyteposisjon. Livet til kanonmannskapene er stort sett som tidligere, men mye mer hektisk, og jobben med planleggingen av skyteoppdrag gjør bruk av datamaskiner. Etter at artilleriammunisjon ble mer avansert under [[1970-årene|1970-tallet]] og senere, har også artilleriets slagkraft økt. Bedre eksplosiver, såkalte ''base-bleed''-granater, og flere typer [[brannrør]] gjør sitt til at granatene når lenger og er mer effektive.