Redigerer Modergudinne (avsnitt)

== Eksempler på guddommer av typen modergudinne ==
[[Fil:Statuette of Mut.jpg|right|thumb|100px|Statuett av [[Mut]], ''mor'', ofte toolket som å representere en av de tidligste modergudinner i Egypt.]]
Det er ingen tvil blant forskerne at mange oldtidskulturer dyrket kvinnelige guddommer som tilsvarer den moderne oppfatningen av en «modergudinne» som en del av deres [[panteon]]. De følgende er eksempler på slike gudinner.

En av de [[homer]]iske [[hymne]]r, omtrent fra 500-tallet f.Kr., er dedikert til Gaia; «Hymne til Gaia, Mor til alle».<ref>[http://www.sacredhearth.com/files/BOS%20Grandmother%20Earth%202.pdf Homeric Hymns to Gaia]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}, engelsk oversettelse</ref> Sumerne skrev mange [[Erotikk|erotiske]] dikt om deres modergudinne [[Ninhursag]],<ref>Leick, G.: ''Sex, Love & Eroticism in Mesopotamian Literature'', Routledge, 2003</ref> en kompleks gudinne som var knyttet til livets gave og dødens årsak.<ref>Jacobson, Esther: [http://books.google.no/books?id=OnlHfUZGFAQC&pg=PA218&lpg=PA218&dq=Ninhursag+%2B+erotic&source=bl&ots=4d3-PIhoFO&sig=pGK1QDSfxDPyYMfpeahUJ6ZYDP0&hl=no&ei=5WAVS8Ffwun5Boj90N8G&sa=X&oi=book_result&ct=result&resnum=3&ved=0CBkQ6AEwAg#v=onepage&q=Ninhursag%20%2B%20erotic&f=false ''The deer goddess of ancient Siberia: a study in the ecology of belief''], 1993. Side 218-219.</ref>

=== Sumer, Meopotamia og antikkens Hellas ===
Flere gudinner innenfor mytologier i oldtidskulturene i østlige [[Middelhavet]] har blitt tolket som modergudinner: [[Tiamat]] i [[babylonsk mytologi]] som legemliggjøring av havet og kaos; [[Inanna]] i [[Sumerisk mytologi]] for fysisk kjærlighet, fruktbarhet og krig; [[Ninsan]] i [[Mesopotamisk mytologi|den generelle mesopotamiske mytologi]] som mor til [[Gilgamesj]]; [[Asherah]] i [[Kanaan]], også knyttet til havet foruten [[melkevegen]]; [[Astarte]] i [[Syria]], knyttet til fysisk kjærlighet, fruktbarhet og krig; og [[Afrodite]] i Hellas, også en kjærlighetsgudinne som dessuten ble påkalt i krig. De ulike gudinne hadde ikke i hovedsak samme trekk og vesen, men de ulike kulturene som var i kontakt med hverandre gjenkjente og aksepterte at disse var likestilte, eksempelvis ble Asherah stundom forvekslet med Astarte, og grekerne oppfattet Astarte som deres egen Afrodite.

=== Egypt ===
Modergudinner er tilstedeværende i de tidligste bilder som er avdekket i de arkeologiske funnstedene i [[oldtidens Egypt]]. En figur av guddom, avbildet stående blant to løvinner, eksisterer blant de på en av de eldste malerier som funnet i [[Naqada]]kulturen.

En forening eller en sammenslutning med dyr er blitt betraktet som gode mødre; løvinne, ku, [[flodhest]], [[Åtselgribb|hvite gribber]], [[kobra]], [[skorpion]], og [[katt]], foruten også livgivende opphavlige grunnelement som [[vann]], [[solen]] og natthimmelen og jorden i seg selv, er assosiert med de tidlige gudinner i Egypt.

Selv gjennom overgangen til en parvis gudeverden av mannlige guddommer som er tilpasset eller «gift med» hver gudinne, oppstår den mannsdominerte gudeverden langt senere. Modergudinnene varer likevel inn i historisk tid, som med [[Hathor]] og [[Isis]]. Råd fra [[Orakel|oraklene]] er assosiert med disse gudinnene som ledet de egyptiske herskerne og denne tradisjonen spredde seg til andre oldtidskulturer.

Bildet av Isis som vugger eller ammer sin sønn ble dyrket til langt inn på 500-tallet e.Kr. før hun ble overtatt og videreført av den kristne [[jomfru Maria]] med [[Jesus|Kristus-barnet]] og har gjenoppstått av samtidige «kulter» av en Moder Jord. Aktelsen for Kristus’ mor tok plassen til dyrkelsen av Isis ved at den ikke ville bli undertrykt i en tid av religiøs intoleranse, og således inkluderte billedspråket assosiert med Hathor-Isis som strakte seg tilbake i tid til 3000 år før kristendommens oppstandelse.<ref>[http://www.jesusneverexisted.com/mary.htm From ''Merest Shadow to Queen of Heaven'']{{Død lenke}}; Teichrib, Carl: [http://www.crossroad.to/articles2/2002/carl-teichrib/5isis.htm Isis: «Queen of Heaven»]</ref>

=== Anatolia - Çatalhöyük ===
[[Fil:Female Statuette Halaf Culture 6000-5100 BCE.jpg|thumb|En figur fra [[Samarra]] som ofte blir tolket som avbildning av modergudinne, ca. 6000 f.Kr. ([[Louvre|Louvre Museum]])]]
I [[Anatolia]], dagens [[Tyrkia]], var den neolittiske bosetningen i [[Çatalhöyük]] fra tiden rundt 7500 f.Kr. og framover den første man antar man har fått bevis for en dyrkelse av en modergudinne. Et påfallende trekk ved denne kulturen er dens kvinnelige statuetter og småfigurer. [[James Mellaart]], den første som gjorde utgravninger i Çatalhöyük, argumenterte for at disse figurene, velformet og grundig gjort, skåret og skulpturert i [[marmor]], blå og brun [[kalkstein]], [[skifer]], [[kalsitt]], [[alabast]] og [[leire]], representerte en kvinnelig guddom av type store gudinne. Skjønt en mannlig guddom eksisterte også, «... statuer av kvinnelige guddommer var i overlegent antall de mannlige guddommene, som dessuten ikke synes å være representert i det hele tatt etter Nivå VI»<ref>Mellaart, James (1967): ''Catal Huyuk: A Neolithic Town in Anatolia''. McGraw-Hill. ss. 181.</ref> Til dags dato har 18 nivåer blitt identifisert. Disse forseggjorte statuetter har blitt funnet hovedsakelig i områder som Mellaart antar var helligdommer. En imidlertid, en majestetisk gudinne som sitter på en trone flankert av to løvinner, har blitt funnet i en kornbinge, noe som Mellaart antar må bety at det var gjort bevisst for sikre høstingen eller beskyte matlageret.<ref>Mellaart (1967), 180.</ref>

Mens Mellaart gravde ut bortimot to hundre bygninger i fire sesonger har den nåværende utgravningslederen, [[Ian Hodder]], tilbrakt en hel sesong med utgravningen av en bygning alene.<ref>Balter, Michael (2005): ''The Goddess and the Bull''. New York: Free Press. ss. 127. ISBN 0-7432-4360-9.</ref> Hans arkeologiske gruppe begynte i [[2004]] og [[2005]] å tro at de mønstre som Mellaart hadde foreslått ikke var riktige. De fant en tilsvarende figur, men det store antallet skulpturer synes ikke å imitere den modergudinnestilen som Mellaart hadde foreslått. Istedenfor en modergudinnekultur har Hodder pekt på utgravningsområdet har gitt få indikasjoner på hverken et matriarkat eller patriarkat.

:«Det er fulle bryster som hendene hviler på, og mavene er omfangsrike i den sentrale delen... Når man snur statuetten rundt merker man seg at armene er svært tynne, og på baksiden av figuren kan man se en avbildningen av enten et skjelett eller beinene av en meget tynn og utarmet menneske. Ribbeina og ryggvirvlene er klare, det samme er skulderbladene og bekken... Dette er et unikt stykke som kan få oss til å endre vårt syn på Catalhoyuksamfunnets karakter og billedspråk.»<ref>Hodder, Ian (2005): [http://www.catalhoyuk.com/archive_reports/2005/ar05_01.html «New finds and new interpretations at Çatalhöyük»] {{Wayback|url=http://www.catalhoyuk.com/archive_reports/2005/ar05_01.html |date=20090926041233 }}. ''Çatalhöyük 2005 Archive Report''. Catalhoyuk Research Project, Institute of Archaeology.</ref>

[[Fil:Ankara Muzeum B19-36.jpg|thumb|En antatt modergudinne flankert av to løvinner, 6000-5500 f.Kr. i Çatalhöyük, Tyrkia.]]
I en artikkel i en tyrkisk dagsavis avviste Hodder at Çatalhöyük var [[Matriarkat|matriarkalsk]] samfunn og er sitert «Når vi ser på hva de spiste og drakk og deres sosiale status, kan vis se at menn og kvinner hadde samme sosiale status. Det var en maktbalanse. Et annet eksempel er de hodeskaller som er funnet. Om en sosiale status var av stor betydning i Çatalhöyük ble kroppen og hodet skilt etter døden. Det antallet av kvinnelige og mannlige hodeskaller som er funnet under utgravningene er bortimot likt fordelt.»<ref>Hodder, Ian (17. januar 2008): [http://www.turkishdailynews.com.tr/article.php?enewsid=93856 «A Journey to 9000 years ago»] {{Wayback|url=http://www.turkishdailynews.com.tr/article.php?enewsid=93856 |date=20080523122956 }}</ref>

I en rapport fra september 2009 om oppdagelsen av rundt 2000 statuetter er Hodder sitert på å ha uttalt: «Çatalhöyük ble utgravd på 1960-tallet på metodisk vis, men uten å benytte en fulle utstrekning av naturvitenskapelige teknikker som er tilgjengelig for oss i dag. Sir James Mellaart som utgravde stedet på 1960-tallet kom opp med alle slags ideer om måten stedet var organisert på og hvordan de levde og videre,» sa han. «Vi har nå begynt arbeidet her siden midten av 1990-tallet og kom fram til svært annerledes tanker om stedet. Et av de mest opplagte eksemplene av dette er at Çatalhöyük er kanskje mest kjent for ideen om modergudinnen, men vårt arbeid har mer nylig tendert til å vise at det faktisk er svært få bevis på en modergudinne og svært få bevis på en form for kvinnebasert matriarkat. Det er bare en av mange myter som moderne vitenskapelig arbeid har underminert.»<ref>O'Brien, Jeremy: [https://web.archive.org/web/20111113131748/http://www.irishtimes.com/newspaper/ireland/2009/0910/1224254196976.html «New techniques undermine 'mother goddess' role in the community»], ''Irish Times'', 20. september 2009</ref>

En annen arkeolog, Lynn Meskell, har forklart at mens de opprinnelige utgravningene funnet kun 200 figurer har nyere utgravninger avdekket 2000 små statuetter. Av disse er de fleste av dyr, og mindre enn fem prosent er av kvinner.<ref>O'Brien, Jeremy, ''Irish Times'', 20. september 2009</ref>

=== Cucuteni-kulturen ===
Fra 5500 til 2750 f.Kr. blomstret [[Cucuteni-kulturen]] i den regionen som i dag består av [[Romania]], [[Moldova]] og sørvestlige [[Ukraina]]. Den har etterlatt ruiner av bosetninger som har hatt opptil 15 000 beboere som har drevet landbruk, [[tamdyr]] og mange [[Keramikk|keramiske]] levninger av steintøy og figurer i leire. En del av disse figurene synes å representere modergudinnen; se illustrasjon i denne artikkelen.

=== Antikkens Hellas ===
[[Fil:Cybele Bithynia Nicaea.jpg|thumb|105px|Kybele]]
[[Fil:Rhea MKL1888.png|thumb|105px|Rhea]]
[[Fil:Iuno Petit Palais ADUT00168.jpg|thumb|105px|Juno]]
I [[Egeerhavet]], [[Anatolia]] og oldtidens kulturer i [[Midtøsten]] ble en modergudinne dyrket i former av [[Kybele]], «hun med håret», en gudinne for naturen og fruktbarhet, i [[Lilleasia]] fra [[neolittisk tid]] og senere i [[antikkens Hellas|Hellas]]. Hennes tilsvarende gudinneskikkelse i [[romersk mytologi]] er [[Magna Mater]] eller ''Store mor'' eller «Urmoderen». Opprinnelig var Kybele en [[Frygia|frygisk]] eller [[luvisk]] gudinne. Som [[Gaia]], eller den tilsvarende [[minoerne|minoiske]] [[Rhea (mytologi)|Rhea]], inkarnerte Kybele den fruktbare jorden

De [[De tolv olympiske guder|olympiske]] gudinner i løpet av Hellas klassiske tid hadde mange vesenstrekk med modergudinnens attributter. «Gudinnene i den greske polyteisme, så forskjellig og komplementære,» observerte [[Walter Burkert]] i ''Homo Necans'' (1972),<ref>Burkert, Walter: ''Homo Necans'' 1983:79f</ref> «de er uansett konsekvent ens med de i et tidligere stadium, hver en eller annen ganske enkelt ble dominerende i en helligdom eller by. Hver av Store Mor presiderte over et mannlig samfunn; hver er avbildet i deres finstas som Herskerinne over villdyrene, og Herskerinne av helligdommen, selv Hera og Demeter.»

Den [[Minoisk kultur|minoiske]] gudinne representert i segler og andre levninger, og som grekerne kalte for ''Potnia theron'', «Herskerinne av dyrene», mange av disse attributtene ble senere også absorbert av [[Artemis]], synes å ha vært av en type modergudinne, for i en del representasjoner dier hun de dyrene hun holder.

De arkaiske lokale gudinnene som ble dyrket i bysamfunnet [[Efesos]] i Lilleasia, hvis kultstatue ble kledd opp i halsbånd og bryststykker påhengt med runde fremspring<ref>Beskrivelsene av dem som tallrike bryster eller oksetestikler synes å være feilaktig; se [[Artemistempelet i Efesos]].</ref> ble senere identifisert av grekerne som Artemis, men var antagelig opprinnelig en modergudinne.

[[Anna Perenna]]-festivalen til grekerne og romerne for nyttårsfeiringen, rundt 15. mars i samråd med [[jevndøgn]], kan ha vært en festival for modergudinne, iallfall opprinnelig. Ettersom solen er betraktet som en kilde for liv og føde, kan denne festivalen være betraktet som lik med modergudinnen.

=== Romersk ===
Afrodites motpart i [[romersk mytologi]] er [[Venus]] og ble etterhvert adoptert som en modergudinnefigur. Hun ble sett på som mor til hele det romerske folk ved å være mor til [[Roma]]s stamfar [[Aineias]], og stamfar til alle påfølgende romerske herskere, og på [[Julius Cæsar]]s tid ble hun også kalt for «Venus Genetrix» (''Mor Venus'').

[[Magna Dea]] er [[latin]] for «Store Gudinne» og kan referere til en enhver betydelig gudinne som ble dyrket i løpet av [[den romerske republikken]] eller [[det romerske keiserriket]]. Magna Dea kunne bli gitt som tiltale eller tittel til en gudinne som overhode av panteon, som [[Juno]] eller [[Minerva]], eller en gudinne dyrket [[monoteisme|monoteistisk]]. Juno kan ha hatt sitt opprinnelse i den [[Etruskere|etruskiske]] modergudinne og hennes identitet ble slått sammen med den romerske gudinne på et senere tidspunkt.

=== Keltisk ===
Den irske gudinnen [[Anann]], tidvis kjent som [[Danu]], har hatt betydning som en modergudinne, om man bedømmer fra ''Dá Chích Anann'' i nærheten av [[Killarney]] i grevskapet [[Kerry (grevskap)|Kerry]]. Den dag i dag er tilnavnet på to høyder i nærheten av Killarney kjent som «Annans brystvorter». Irsk litteratur navngir den siste og mest begunstige generasjon av guddommer «Danus folk» (''Tuatha de Danann'').

=== Germansk ===
[[Fil:St Martin's statue menhir Guernsey.jpg|thumb|Fra St Martin's på [[Guernsey]], ''La Gran'mère du Chimquière'', en stående statuett som er antatt å være en neolittisk modergudinne.]]
På [[100-tallet]] e.Kr. nedtegnet den romerske forfatteren [[Tacitus]] de religiøse ritualene blant [[germanere|germanske]] stammer som fokuserte på den kvinnelige guddommen [[Nerthus]] og som han kaller for ''Terra Mater'', «Moder Jord». Framtredende i disse ritualene var en prosesjon med gudinnen på vogn som ble trukket gjennom landskapet. Blant de syv eller åtte stammene som etter sigende dyrket henne listet Tacitus [[anglere]] og [[langobarder]].<ref>Tacitus: ''Germania'', kapittel 40.</ref>

Blant de senere [[angelsaksere]] har [[trolldom]], omformet av kristne, kjent som ''[[Æcerbot]]'', blitt bevart i nedtegnelser fra [[900-tallet]]. Trolldommen involverte en prosesjon gjennom markene mens man påkalte den kristne Gud for en god høst, og påkalte «eorþan modor» (''Moder Jord'') og «folde, fira modor» (''Jorda, menneskenes mor'').

I sentrale [[Tyskland]] er [[legende]]r som angår [[Frau Holle]] blitt nedtegnet gjennom hele [[middelalderen]]. Hun opptrer som en nyttig gudinne som beskyttet [[Vevstol|veving]] og aktiviteter i hjemmet.<ref>Waschnitius, Viktor: ''Perht, Holda, und vervandte Gestalten in Akademie der Wissenschaften''. (1913–14); Motz, Lotte: ''The Beauty and the Hag'' (1993)</ref> Frau Holle rir gjennom jordbruksmarkene under [[Helligtrekongersaften]] og stundom skal hun ha spurt de lokale bøndene om hjelp for å reparere vognen sin. De som hjalp henne ble belønnet med [[gjødsel]] som snart ble forvandlet til [[gull]]. Blant hennes mange navn er ''Holda, Berchta, Perht'', og ''Frekka'', og det sistnevnte navnet leder direkte til [[Odin]]s hustru [[Frigg (gudinne)|Frigg]]. Mange tyske skikker for innhøstningen omhandler Odin (''Wotan, Godan, Wold'') og Frau Holle.<ref>Grimm, Jakob: ''Deutsche Mythologie'' (1835), J. Stalleybrass tr.</ref> I flere tyske legender er hun kjent som Frau Goden, og er knyttet til [[Oskorei]] (også kalt for Åsgårdsreia). Goden er ganske enkelt et annet navn for Odin, igjen en indikasjon på at Frau Holle er sannsynlig et minne om Frigg, Odins hustru. I [[Snorre Sturlason]]s ''[[Den yngre Edda]]'' (også kalt for ''Snorre-Edda'' eller ''Prosa-Edda''), skrevet mer enn to århundre etter den formelle kristne konverteringen av [[Island]], er imidlertid Jorden og Frigg presentert som uavhengige eksistenser. Den norrøne gudenavnet [[Lodyn]] (se også [[Fjorgyn]]) er i [[germansk mytologi]] knyttet til Frau Holle, foruten også til en gudinne, [[Hludana]]. Dette navnet er funnet etset inn i flere inskripsjoner på votivgaver fra den romerske tiden.<ref>Simek, Rudolf: ''Dictionary of Northern Mythology'' (1984).</ref>

=== Norrøn ===
[[File:Freya by Johannes Gehrts.jpg|thumb|Frøya, her flankert av to katter, tolket av Johannes Gehrts, 1901.]]
[[Skaldekvad|Skaldediktningen]] er kjenningen «Odins hustru» derimot en vanlig dikterisk betegnelse for Jorden. Jorden kan i norrøn diktning bli nevnt som ''Jörð'' (Jord), ''Fjörgyn'' ([[Fjorgyn]] eller Fjorgvin, betydningen er «jord»<ref>Lind, Idar (2007): ''Norrøn mytologi frå A til Å''. Side 58</ref>), ''Hlóðyn'' ([[Lodyn]], også et annet navn for «jord») og ''Hlín'' ([[Hlin]], også antatt som et annet navn for Frigg). Fjorgyn er i [[Norrøn mytologi|den norrøne mytologien]] jordens gudinne, og hun er en av Odins hustruer og er mor til [[Tor]]. Fjorgyn lever sammen med broren Fjorgynn i et søskenekteskap. Sistnevnte er rett og slett en maskulin form for Fjorgyn, og er tidvis nevnt som Friggs far. De fleste gudinner i den norrøne gudeverden er så abstrakte at de ble brukt som kvinnenavn i [[kjenning]]er. De fleste av dem er knyttet til kjærlighet og fruktbarhet, og knyttes da til [[Frøya (gudinne)|Frøya]]. Fremst står Frigg, Odins hustru og [[Balder]]s mor, og kan lettere sammenlignes med Juno enn Venus. I ''[[Voluspå]]'' kalles hun Lin, men knyttes også til andre navn. I ''[[Grimnesmål]]'' kalles hun ''Saga'' som har samme ordrot som «å si», det vil si at hun er sannsigerske, hun kan spå.<ref>Holtsmark, Anne: ''Norrøn mytologi. Tru og mytar i vikingtida''. Samlaget 1990. Side 96.</ref>

Det har blitt foreslått å sette en sammenheng mellom figuren Nerthus, som kun Tacitus er kilden til, og andre figurer (særlig de som kan telles blant [[Vaner|vanegudene]]) som er nedtegnet i norrøne opptegnelser om norrøn mytologi på 1200-tallet, også Frigg. På grunn av mulige [[etymologi]]ske forbindelser har den norrøne guden [[Njord]] blitt foreslått som ektefelle til Nerthus.<ref>Davidson, Hilda R. Ellis: ''Gods and Myths of Northern Europe'' (1964) ISBN 0140136274</ref> I «[[Loketretten]]», et [[kvad]] fra ''Den yngre Edda'', er det sagt at Njord skal blitt far til sin berømte barn ved sin egen søster. Denne søsteren kjennes ikke ved navn. Også hans barn, [[Frøy]] og [[Frøya (gudinne)|Frøya]], kan i utgangspunktet ha vært én guddom, og i senere tradisjoner blitt splittet i en hunkjønns- og en hankjønnsvariant.

Njord og barnene hans, Frøy og Frøya, er alle guddommer for fruktbarhet og grøderikdom. [[Filolog]]ene har forsøkt koblet norrøne Njord, som er av hankjønn med nordgermanske Nerthus, som er av hunkjønn, og disse to opprinnelig var den samme. Det er mulig at Tacitus har misforstått kildene sine: i fruktbarhetskulter er det gjerne et gudepar av begge kjønn, eller i det minste en [[androgyn]], tvekjønnet guddom som senere splittes i to kjønn; Njord og hans søster av likelydende navn, som blir mytologisk opphavet til nok et søskenpar, Frøy og Frøya. Navnene deres er samnavn som betyr ''Herre'' og ''Herskerinne''. I løpet av tidlig [[vikingtid]] overtar Frøya for Frigg som den store fruktbarhetsgudinnene i [[Skandinavia]]. Frigg hører ikke til vanene, som er et rent nordisk fenomen, og mens Frigg ble oppfattet som den elskelige husfrue, er vanegudinnen Frøya langt mer kompleks. Hun knyttes til den fysiske kjærlighetsakten, men også trolldom og spådom, og krig. Hun er den som mest gir gjenklang av oldtidens modergudinne.