Redigerer Ml-bevegelsen (avsnitt)

===Konsolideringen===
Etter splittelsen SF-SUF ble det dannet en rekke grupper. [[Marxistiske Arbeidsgrupper]] ønsket revolusjon på andre premisser enn SUF og ble aldri en del av ml-bevegelsen. Ut fra en del sosialistiske arbeids- og studiegrupper (SASG) utviklet de eldre marxist-leninistene Marxist-leninistiske Grupper (ML-gruppene eller MLG), som ble dannet i 1970.

I juli 1970 ble 27 maoister ekskludert av NKP. De dannet [[Marxist-Leninistisk Front]] (MLF) og søkte samarbeid med SUF(m-l) og ML-gruppene. Samarbeidet gikk ikke knirkefritt. Sent i 1971 brøt et flertall i MLF, under ledelse av [[Kjell Hovden]] og [[Esther Bergerud]], med SUF(m-l)/MLG. De opprettholdt MLF som en selvstendig organisasjon og vedtok å skifte navn til [[Kommunistisk Arbeiderforbund]] (KA). Et mindretall vedtok å gå inn i MLG, som i mellomtiden var blitt betydelig sterkere. Det som skilte de to retningene innen ml-bevegelsen, var først og fremst synet på bøndene. KA mente bøndene var reaksjonære, mens MLG betraktet bøndene i dagens Norge som allierte fordi de mente hovedmotsigelsen gikk mellom «folket og monopolkapitalen» Også i det nasjonale spørsmålet var det motsetninger. KA anklaget den maoistiske bevegelsen for å være nasjonalister til tross for at KA støttet Stalin og Enver Hoxha i Albania. Det siste var en årsak til at KUL, Kommunistisk Universitetslag, senere brøt med KA.

I [[1972]] fremstod MLG som en enhetlig partibyggende organisasjon (EPO), og [[18. februar]] [[1973]] ble MLG til partiet [[Arbeidernes kommunistparti|AKP(m-l)]]. SUF(m-l) skiftet navn til [[Rød Ungdom]] og ble AKP(m-l)s ungdomsorganisasjon.