Redigerer Mitokondriedonasjon (avsnitt)

==Etiske utfordringer==
Mitokondriedonasjon endrer genetikken hos barnet slik at endringene går i arv.<ref name="biotek"/> Danningen av nye eggceller påvirkes når det innføres av mitokondrielt DNA, så det kan oppstå sykdom i kommende generasjoner.<ref>[http://www.smer.se/wp-content/uploads/2013/11/SMER_rapport_2013_2_webb-2.pdf Mitokondriebyte vid allvarlig ärftlig sjukdom– etiska aspekter]</ref> Mitokondrie DNA overføres fra mor til datter, men ikke fra mor til sønn, noe som reiser nye etiske spørsmål.

Genetisk endring av menneskelig [[embryo]], å «designe babyer», er kontroversielt selv om målet er å unngå sykdom. Det er vanskelig å sette en grense for hvor mye mitokondrie-DNA det er akseptabelt å overføre. [[Eggdonasjon]] skiller mellom genetisk mor og den som føder barnet, mens mitokondriedonasjon gir et barn to genetiske mødre, der ca. 99,8% arvestoffet kommer fra den ene, mens det lille bidraget fra den andre er avgjørende for barnets liv og helse. Eggdonasjon anses av kritikere som en tryggere metode for å unngå arvelige sykdommer.<ref name="biotek"/>

Oppdelingen av foreldreskapet, mellom genetisk mor, fødemor og «mitokondriemor» gjør det vanskelig å klargjøre hvilke rettigheter og plikter det knytter seg til de ulike rollene.<ref>[https://tidsskriftet.no/2012/04/kronikk/assistert-reproduksjon-biologi-og-etikk Assistert reproduksjon – biologi og etikk]</ref>

Mus med endret mitokondrium har vist seg å være predisponert for [[overvekt]] og [[autisme]],<ref name="Cree" /> mens studier på rhesus-aper ikke viste dårligere helse hos de med endret mitokondrium.

Enkelte forkjempere for mitokondriedonasjon mener at å fjerne arvelige sykdommer i seg selv er en etisk handling, og at [[abortloven]] allerede tillater en form for utvelgelse av alvorlige sykdommer.<ref>https://khrono.no/2017/05/isaksen-om-sterri-saken</ref>