Redigerer
Minitog
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Minitogbanene == === Skandinavia === {| class="wikitable sortable" width="100%" ! By ! Beliggenhet ! Sporvidde<br>(mm) ! Lengde<br>(km) ! Min. radius<br>(m) ! Maks.<br>stigning ! Drift ! År ! Operatør ! Merknader |- ! colspan="10" class="hintergrundfarbe8" | Norge |- | [[Hamar]] | Strandveien 161 | 127, 184 | | | | Batteri | 2002 | [[Norsk jernbanemuseum]] | |- | [[Sørumsand stasjon|Sørumsand]] | Sørumsandvegen 70 | 127, 184 | | | | Damp, batteri | 2019 | Norsk modell og dampforening<ref>{{Kilde www|url=https://www.nmdf.no/|tittel=Norsk Modell og Dampforening|besøksdato=2024-05-06|språk=en|verk=Nmdf}}</ref> | |- ! colspan="10" class="hintergrundfarbe8" | Danmark |- | Egå ([[Hjortshøj]]-[[Egå]]) ([[Århus]]) | Möllevej | 184 | 0,3 | 8 | | Damp | | Modelparken<ref>{{Kilde www|url=https://www.modelparken.dk/|tittel=Forside|besøksdato=2024-05-06|språk=da|verk=Modelparken Danmark}}</ref> | |- | [[Hedehusene]] ([[København]]) | Hedelandstien | 127, 145, 184 | 1,2 | | | Batteri, damp | 1984 | Brandhøjbanen<ref>{{Kilde www|url=https://brandhojbanen.dk/|tittel=Brandhøjbanen – Minijernbane med damp-, el- og motordrevne lokomotiver.|besøksdato=2024-05-06|språk=da-DK}}</ref> | |- | [[Odense]] | Dannebrogsgade 24 | 184 | 0,5 | | | | | [[Danmarks Jernbanemuseum]] | |- ! colspan="10" class="hintergrundfarbe8" | Finland |- | [[Hyvinge]] | Hyvinkäänkatu 9 | 184 | | | | | | Finlands jernbanemuseum<ref>{{Kilde www|url=https://rautatiemuseo.fi/finnish-railway-museum|tittel=The Finnish Railway Museum {{!}} Suomen Rautatiemuseo|besøksdato=2024-05-06|verk=rautatiemuseo.fi|arkiv-dato=2020-01-28|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200128211449/https://rautatiemuseo.fi/finnish-railway-museum|url-status=yes}}</ref><br>(Suomen Rautatiemuseo) | |- ! colspan="10" class="hintergrundfarbe8" | Sverige |- | [[Gävle]] | Rälsgatan 1 | 127<br>184 | 0,1<br>0,6 | | | | | Järnvägsmuseet<ref>{{Kilde www|url=https://www.jarnvagsmuseet.se/|tittel=Välkommen|besøksdato=2024-05-06|språk=sv|verk=www.jarnvagsmuseet.se}}</ref> | |- | [[Borås]] | Sandlid | 184 | 1,05 | | | Batteri, damp, diesel | 1986 | Borås Miniatyr Ånglok Selskap<ref>{{Kilde www|url=http://bmas.se/joo25/|tittel=Startsida / Home|besøksdato=2024-05-06|verk=bmas.se}}</ref> | |- | [[Linköping]] | Mutebo Aspnäs | 184 | 1,0 | | | Damp | | Mutebo-Aspnäs Miniatyrjärnväg<ref>{{Kilde www|url=http://muteborail.se/|tittel=Mutebo Aspnäs Miniatyrjärnväg & Café {{!}} Ånglok & kaffe|besøksdato=2024-05-06|språk=sv-SE}}</ref> | |} === Norge === Det finnes to permanente minitogbaner i Norge. Den ene ligger på [[Norsk jernbanemuseum|Norsk Jernbanemuseum]] på Hamar. Den kalles '''Knertitten''' og ble åpnet i 2002 for sommersesongen hver år utenfor Leikvangen stasjonsbygningen i museumsparken.<ref>[http://jernbanemuseet.no/minitoget-knertitten/ Minitoget Knertitten]</ref> Den andre befinner seg i Stomperudparken ved [[Urskog–Hølandsbanen|Urskog-Hølandsbanen]]<nowiki/>s vestre endestasjon på [[Sørumsand stasjon|Sørumsand]] og driftes av Norsk Modell- og Dampforening. === Danske baner === [[Fil:Miniature railway at Danmarks Tekniske Museum 05.JPG|thumb|250px|Parkbanen ved Danmarks Tekniske Museum]] I Danmark er flere offentlige baner for minitog flere steder tilgjengelige. [[Danmarks Jernbanemuseum]] i [[Odense]] har både en innendørs og en utendørs bane, så museets gjester kan få en tur uansett været. Innendørsbanen er et enkelt spor lagt dels over de jernbanespor i museet, så gjestene kan kjøres like forbi de utstillede togene. Utendørsbanen er litt større, men med begrenset utsmykning, ettersom den kjøres i et område, som også benyttes som adgangsvei. [[Danmarks Tekniske Museum]] i [[Helsingør]] har også en utendørs bane. Banen het ''Parkbanen'', bygget av en klubb som interesserte seg for minitog, og hvor det er mulig å ha togskjøring i utvalgte helger i sommerhalvåret. Derutover er det to foreningseide anlegg med passende omgivelser. Vest for [[København]] har Modeldampklubben anlagt Brandhøjbanen med 1200 m spor i det kreative området, [[Hedeland]]. Her er det også mulig at komme dit med vanlig tog, ettersom [[Hedelands Veteranbane]] har stasjon ved banen. Det andre anlegget er [[Modelparken Danmark]], hvor det er anlagt i [[Egå]] nord for [[Aarhus]], og som ble innviet i 2012. Felles for begge baner er, at det kjøres bare i bestemte dager i sommerhalvåret. === USA === [[Fil:LillybelleDland.jpg|thumb|250px|«Lilly Belle», Walt Disneys minitog-lokomotiv utstilt på Disneyland Main Station i 1993.]] Slike modelltog som kan brukes for personbefordring har den amerikanske betegnelsen '''backyard railroad''' for å skille dem fra hagebanen som het '''garden railroad''', med forskjellige sporvidder fra 2½ tommer (64 mm) til 7½ tommer (190 mm). En andre amerikansk betegnelse er også kjent, ''[[ridable miniature railway]]'' om både minitog for personbefordring uten tak og parkjernbane med tak. Det har hendt at tidlige smalspor var gjenbrukt som 3 fots (914 mm) smalsporbanen Grizzly Flats Railroad (GFRR) eide av Ward Kimball, en animatør fra Disney som også var kjent som en togentusiast frem til sin død i 2002, som i ettertiden er kalt den første minitogbanen. Kimball før sin død donerte mye av materiellet i inkludert ''Chloe'' lokomotivet til Orange Empire Railway Museum i Perris, California. Det vites at Kimballs bane var med på å inspirere Disney til å oppføre ''Disneyland Railroad'' i [[Disneyland (California)|Disneyland]] i [[Anaheim]], [[California]].<ref>Amendolas 138–139.</ref> [[Walt Disney]] var også en togentusiast i sin tid, og hadde bygd en «miniatyrjernbane», ''Carolwood Pacific Railroad'' (CPRR) med sporvidde på 7¼ tommer (184 mm). På CPRR-banen i Los Angeles, California var det meste kjente lokomotivet oppkalt etter hans kone, «Lilly Belle», en 1:8 kopi av et faktisk damplokomotiv, Central Pacific Railroad No. 173. (hjularrangement; 4-4-0) Lokomotivet som del av et tog var kjørt for første gang av Disney den 7. mai 1950.<ref>[https://web.archive.org/web/20161023112345/http://carolwood.com/walts-barn/ Walt´s Barn]</ref> CPRR ble dels åpnet for offentligheten på Disneys invitasjon, blant annet kunne «Lilly Belle» trekke et tog med tolv voksne passasjerer etter seg. Dessverre oppsto en ulykke hvor damplokomotivet ble skadet så glovarm damp slapp ut i 1953. Etter dette ble CPRR stengt.<ref>Broggie 2014 s. 179–180</ref> En av de mange minitogbanene i USA har vært nevnt i [[Guinness World Records]] i 2004 for å være den lengste i verden, ''Train Mountain'' mellom Klamath Falls, [[Oregon]] og [[Crater Lake nasjonalpark]]. Lengden på denne banen skal være på 21,3 kilometer med en sporvidde på 7½ tommer (190 mm). Siden har lengden forstørret seg med 16 kilometer ekstra spor.<ref>[http://www.friendstm.org/ Friends of Train Mountain]</ref> === Japan === Begynnelsen på den japanske jernbanen var i februar 1854 da den amerikanske flotiljen under kommando av kommandør [[Matthew C. Perry]] kom til [[Tokyo|Edō]] med flere gaver i lasten. Etter å ha tvunget japanerne til å gi opp isolasjonspolitikken, ønsket Perry å forsterke båndene mellom Japan og resten av verden, og dermed introduserte vestlig teknologi for vertene. Blant annet et modelltog basert på et 4-4-0 Norris damplokomotiv på 1:4 skala på en bane på omtrent 1,6 kilometer lengde med sporvidde på 610 mm. Modelltoget var stor nok for at man kunne ha en lokomotivfører og vedkommende som ønsket å kjøre med dette toget, kunne sette seg på taket på modellpassasjervognen. Til tross for alvoret under det noe ubehagelige møtet mellom Perry og [[samurai]]ene vist modelltoget seg å være ett suksessrikt fornøyelseslek for japanerne som latt sin elsk på nyvinningen. Perry dro hjem med en amerikansk-japansk traktat, men han hadde vekket det japanske folkets entusiasmen for det nye transportmidlet på skinner med minitoget som var begynnelsen på historien frem til høyhastighetstoget [[Shinkansen]] i det tjueførste århundret.<ref>Dan Free, ''Early Japanese Railways 1853–1914'', s. 25–27</ref>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon