Redigerer Mika Häkkinen (avsnitt)

=== Formel 1 (1991–2001) ===
==== Lotus (1991–1992) ====
;1991
[[Fil:Mika Hakkinen 1991 USA.jpg|thumb|Häkkinen i sin [[Team Lotus|Lotus]] under [[USAs Grand Prix 1991]], hans første F1-løp]]

Häkkinen kom til [[Team Lotus|Lotus]] i {{F1|1991}}. Han kvalifiserte på 13. startposisjon i sin Grand Prix-debut under [[USAs Grand Prix 1991|USAs Grand Prix]] i [[Phoenix]], og lå an til å fullføre løpet på samme plassering da motoren hans sviktet på runde 60. Häkkinen tok sitt første Formel 1-poeng to løp senere, på [[San Marinos Grand Prix 1991|Imola]], hvor han kom i mål på femteplass, tre runder bak løpsvinneren [[Ayrton Senna]], etter å ha startet fra posisjon 25 på griden. Han tok ikke flere poeng den sesongen og endte sammenlagt på delt 15.-plass sammen med [[Satoru Nakajima]] og [[Martin Brundle]].

;1992
I {{F1|1992}} fikk Häkkinen [[Johnny Herbert]] som teamkamerat. Finnen fortsatte sin gode form fra 1991, og oppnådde jevnt over bedre resultater enn i året før, og tok poeng i seks av seksten Grand Prix-løp. Hans beste resultat var to fjerdeplasser, i henholdsvis [[Frankrikes Grand Prix 1992|Frankrike]] og [[Ungarns Grand Prix 1992|Ungarn]]. Häkkinen fullførte sesongen på åttendeplass i førermesterskapet, med 11 poeng totalt.

==== McLaren (1993–2001) ====
[[Fil:Hakkinen Silverstone1994.jpg|thumb|Häkkinen i [[Storbritannias Grand Prix 1994]], hvor han kjørte inn til tredjeplass sin [[McLaren]]-[[Peugeot]]]]
;1993
I {{F1|1993}} gikk Häkkinen til [[McLaren]] som testfører, med sikte på senere forfremmelse til løpsteamet. I Monaco fikk han kjøre aktiv racing igjen da han deltok som gjestefører i [[Porsche Supercup]]-løpet, som han endte opp med å dominere. Han fikk plass i løpsteamet etter Monza, da [[Michael Andretti]] forlot F1 etter skuffende resultater. Häkkinens løpsdebut for McLaren på [[Portugals Grand Prix 1993|Estoril]] var imponerende. Han utkonkurrerte teamets stjernefører [[Ayrton Senna]]. Imidlertid presset han for hardt gjennom den siste svingen på banen under løpet, kom utenfor kanten av banen, mistet grepet og sendte bilen mot pitmuren. Da dette skjedde lå han an til en poengplassering. I det neste løpet, [[Japans Grand Prix 1993|Japans Grand Prix]] på [[Suzuka Circuit|Suzuka]]-banen, fikk han sin første pallplassering i Formel 1. Han kom da i mål som nummer tre, bak [[Ayrton Senna]] og [[Alain Prost]].

;1994
Senna forlot McLaren og gikk til [[WilliamsF1|Williams]] foran {{F1|1994}}-sesongen. Häkkinen ble da den ledende føreren for McLaren, i team med [[Martin Brundle]]. McLaren byttet også motorleverandør denne sesongen, fra [[Ford Motor Company|Ford]] til [[Peugeot]]. I løpet av året oppnådde Häkkinen ytterligere seks pallplasseringer, med en andreplass i [[Belgias Grand Prix 1994|Belgias Grand Prix]] som bestenotering. Finnen avsluttet sesongen på fjerdeplass i førermesterskapet, med 26 poeng totalt.

;1995
[[Fil:Mika Hakkinen 1995 Britain.jpg|thumb|Häkkinen under [[Storbritannias Grand Prix 1995]]]]
Til {{F1|1995}}-sesongen byttet McLaren på nytt motorleverandør. Den nye leverandøren ble [[Mercedes-Benz]], som har levert motorer til teamet alle år siden. Häkkinen tok ytterligere to andreplasser, i [[Italias Grand Prix 1995|Italia]] og [[Japans Grand Prix 1995|Japan]]. Han gikk glipp av [[Stillehavets Grand Prix 1995|Stillehavets Grand Prix]] på [[Okayama International Circuit|Aida-banen]] på grunn av en [[blindtarm]]soperasjon. 

Men i 1995-sesongens siste løp, [[Australias Grand Prix 1995|Australias Grand Prix]] i [[Adelaide Street Circuit|Adelaide]], punkterte Häkkinen tidlig i første kvalifiseringsrunde. Punkteringen førte til at han kjørte med stor hastighet inn i muren ved Brewery Bend. Han ble kritisk skadet i ulykken, med brudd på [[hodeskallen]] og innvendige blødninger. Han svelget også tunga slik at luftveiene ble blokkert, og han ble reddet av at legene utførte en [[trakeotomi]] på ham på ulykkesstedet.<ref>{{Kilde bok|forfatter=David Tremayne, Mark Hughes |utgivelsesår=2001 |tittel= The Concise Encyclopedia of Formula One |forlag=Parragon |isbn=0-7525-6557-5}}</ref> Hendelsen knyttet et sterkt bånd mellom Häkkinen og teamsjefen [[Ron Dennis]], og førte til økt oppmerksomhet om sikkerhetstiltak i racing-sporten. Häkkinen ble helt frisk igjen og var klar til å kjøre løp til starten av 1996-sesongen, og gikk dermed glipp av bare det ene løpet i Australia.

;1996
I 1996-sesongen kom [[David Coulthard]] til McLaren-teamet fra Williams. McLaren-teamet hadde fremgang, og Häkkinen oppnådde flere pallplasseringer. Noen førsteplass hadde han likevel aldri oppnådd. På [[Circuit de Spa-Francorchamps|Spa]]-banen var har nær ved å vinne, takket være en «en-stopp-strategi». Så kolliderte [[Jos Verstappen]], og alle de andre bilene kunne gå i pit under [[safety car]]. Häkkinen kom på femteplass i førermesterskapet, med 31 poeng totalt.

;1997
[[Fil:Mika Hakkinen 2008 Stars and Cars McLaren MP4-13.jpg|thumb|Häkkinen vant førermesterskapet i {{F1|1998}} i denne [[McLaren MP4/13]], som han her demonstrerer under et stevne i 2008.]]
I {{F1|1997}} ble McLarens røde og hvite Marlboro-farger byttet ut med sølv og svart til deres nye hovedsponsor [[West (sigarett)|West]]. I [[Australias Grand Prix 1997|Australias Grand Prix]] tok Coulthard teamets første seier på over tre sesonger. I løpet av sesongen begynte McLaren-bilene regelmessig å utfordre teten, men det var Coulthard som avsluttet høyest i mesterskapet. Häkkinen var flere ganger i 1997 nær ved å ta sin etterlengtede første seier, som for eksempel på [[Storbritannias Grand Prix 1997|Silverstone]], [[Østerrikes Grand Prix 1997|A1-Ring]] og [[Luxembourgs Grand Prix 1997|Nürburgring]], men det var under det kontroversielle [[Europas Grand Prix 1997|Europas Grand Prix]] på [[Circuito de Jerez|Jerez]] at han for første gang krysset mållinjen som løpsvinner.

;1998
Häkkinen var sikker på fortsatt suksess i {{F1|1998}}. Med den kjente tidligere bildesigneren for Williams-Renault, [[Adrian Newey]], med på McLaren-laget, befant Häkkinen seg i den raskeste bilen på starten av 1998-sesongen. Han benyttet seg av muligheten og skaffet seg en betydelig ledelse i førermesterskapet. Men en kombinasjon av problemer med bilen, uflaks, og en Michael Schumacher i fornyet form gjorde at de to førerne sto på samme poengsum da det var to løp igjen. Men Häkkinen sto imot presset og slo Schumacher i en tett kamp under Luxembourgs Grand Prix. Han fortsatte med å vinne sitt åttende løp for sesongen i Japan, og sikret seg tittelen, mens Schumacher ble stående igjen på griden, og senere måtte bryte løpe med en punktering.

;1999
[[Fil:Mika Hakkinen 1999 Canada.jpg|thumb|Häkkinen vant sitt andre førermesterskap i {{F1|1999}}, etter seier i blant annet [[Canadas Grand Prix 1999|Canadas Grand Prix]]]]
{{F1|1999}}-sesongen, da Häkkinen skulle forsvare mesterskapstittelen, ble vanskeligere. Bilen til McLaren var ikke like pålitelig som året før og han gikk glipp av mange poeng tidlig i sesongen, men da Schumacher krasjet og brakk foten i [[Storbritannias Grand Prix 1999|løpet på Silverstone]] hadde han gått forbi tyskeren i sammendraget. [[Eddie Irvine]] tok nå over rollen som [[Scuderia Ferrari|Ferrari]]s førstefører, og på grunn av pålitelighetsproblemer med McLaren-bilen og førerfeil fra Häkkinen, varte tittelkampen mellom han og Häkkinen helt til siste løp, som igjen var [[Japans Grand Prix 1999|Japans Grand Prix]]. Häkkinen hadde gjort flere grove feil på Imola og Monza, hvor han i begge løpene krasjet fra trygge ledelser, og enkelte stite spørsmål ved hvorvidt han var sterk nok til å takle presset i et tittelavgjørende løp igjen. Den vanligvis så rolige og avmålte finne ble faktisk overveldet av feilen han gjorde på Monza, og brøt sammen i gråt foran kameraene etter å ha løpt vekk fra bilen sin for å gjemme seg etter løpet.<ref>{{Kilde www |url=http://www.f1rejects.com/hall/whoops/index.html#3 |tittel=Hall of Shame |utgiver=F1 Rejects |utgivelsesdato=2007 |besøksdato=14. juni 2012 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20160115113818/http://f1rejects.com/hall/whoops/index.html#3 |arkivdato=2016-01-15 }}</ref> Men til løpet i Japan var han imidlertid tilbake i toppform og kjørte inn til en seier som sikret han sin andre mestertittel, nesten en runde foran tittelrivalen Irvine, og med Schumacher like bak på andreplassen.

;2000
Til [[Formel 1-sesongen 2000|2000-sesongen]] var han ivrig etter å score et tittel-hattrick, men etter en kamp som varte nesten hele sesongen avsluttet han 19 poeng bak Ferraris Schumacher. I [[Belgias Grand Prix 2000|Belgias Grand Prix]] på [[Circuit de Spa-Francorchamps|Spa]] tok han dog en minneverdig seier, med en imponerende samtidig forbikjøring av [[Michael Schumacher]] og [[Ricardo Zonta]] på Kemmel-langsiden. I det neste løpet tok Schumacher over ledelsen i mesterskapet, vant sitt tredje mesterskap i [[Japans Grand Prix 2000|Japans Grand Prix]], sesongens nest siste løp. Schumacher har beskrevet mesterskapskampen mot Häkkinen som den beste i hele hans karriere.

;2001
[[Fil:Mika Hakkinen 2001 Canada.jpg|thumb|Häkkinen under [[Canadas Grand Prix 2001]]]]
I {{F1|2001}} kjørte Häkkinen det som skulle vise seg å bli hans siste sesong i Formel 1, før han ble erstattet av sin unge landsmann og protesjé [[Kimi Räikkönen]]. I mesteparten av sesongen var det teamkameraten [[David Coulthard]] som tok opp kampen mot Schumacher. Dessuten havnet Häkkinen i et kraftig krasj under åpningsløpet i [[Melbourne]], da hjulopphenget foran sviktet mens han lå på andreplass. Ulykken lot til å ha lagt en betydelig demper på motivasjonen hans. Det var dog dager hvor Häkkinen minnet folk på sine ferdigheter. I [[Spanias Grand Prix 2001|Spanias Grand Prix]] lå han i ledelsen på siste runde, klar til å sikre seg sitt fjerde strake  seier i Spania, men clutchen sviktet og han måtte bryte løpet bare fem svinger fra målstreken. På Silverstone dominerte han løpet og tok sin første seier for sesongen, mens han i Indianapolis kjørte et strålende løp og vant sin siste Grand Prix-seier. Etter sesongslutt forlot han Formel 1, egentlig for et sabbatsår, men innen sommeren 2002 hadde han bestemt seg for å legge opp for godt.<ref>{{Kilde www|url=http://news.bbc.co.uk/sport1/hi/motorsport/formula_one/2152164.stm |tittel=Hakkinen announces retirement |utgivelsesdato=26. juli 2002 |utgiver=BBC Sport |besøksdato=14. juni 2012}}</ref>