Redigerer Midtøsten-konflikten (avsnitt)

==== 1798–1917 ====

===== Demografisk utvikling i perioden =====

Napoleons invasjon av området i 1798 hadde store konsekvenser, og senere vanstyre fra osmanske og egyptiske herskere gjorde leveforholdene vanskelige i Palestina. I løpet av årene som fulgte flyktet store deler av befolkningen, både jøder og arabere, og bosatte seg i tryggere land. Gjennom 1800–tallet gjorde den palestinske befolkningen en rekke opprør mot de utenlandske styresmaktene. Ifølge det israelske MidEastWeb kan disse, ved siden av at de gjorde forholdene i området mindre levelige, også ha vært med på å lamme den palestinske nasjonalfølelsen.<ref name=MidEastWeb_Brief_history>{{Kilde www
 |etternavn=
 |fornavn=
 |url=http://www.mideastweb.org/briefhistory.htm
 |tittel=Israel and Palestine: A Brief History - Part I
 |besøksdato= 2009-02-25
 |utgivelsesdato=
 |utgiver=MidEastWeb (Israelsk)
 |språk=engelsk
 |sitat=
}}</ref>

Den amerikanske forfatteren [[Mark Twain]] gir en beskrivelse av Palestina i 1867 i reiseskildringen ''The_Innocents_Abroad''. Ifølge ham var landet ''«en ødemark, ubefolket, ubefolkede ørkener, med barbariske innbyggere, Jerusalem minner om en amerikansk landsby, livløst, fattigdomspreget og trist landskap.»''<ref>Twain, Mark: ''The Innocents Abroad''. London and Glasgow: Collins, 1954: 262, 270, 276, 286, 291, 323</ref>[[sionisme|Pro-sionistiske]] kommentatorer og forfattere som Ramon Bennett<ref>{{Kilde www |url=http://www.armofsalvation.org/html/english/who_are_we.asp |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2009-02-18 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20090105161211/http://www.armofsalvation.org/html/english/who_are_we.asp |arkivdato=2009-01-05 |url-status=død }}</ref> og [[Joan Peters]] har brukt Mark Twains beskrivelser av området som et argument for at landet var relativt ubebodd før den jødiske innvandringen.<ref>Shamir, Milette: ""Our Jerusalem": Americans in the Holy Land and Protestant narratives of national entitlement" in: ''American Quarterly''. College Park: Mar 2003. Vol. 44, Iss. 1: pgs. 29, 32</ref>

Ifølge det israelske MidEastWeb var det i 1880 ca. 400&nbsp;000 innbyggere i Palestina. Av disse var ca. 24&nbsp;000 av jødisk opprinnelse.<ref name=MidEastWeb_Brief_history/>

===== Fremveksten av jødiske nasjonalistiske bevegelser =====

Gjennom de siste århundrene har jødene stadig blitt utsatt for forfølgelser fra kristne og muslimer. Dette omfatter alt fra det katolske Spanias harde utkastelsesdekret av 1492 da tusenvis av jøder måtte flykte fra landet<ref>Palmer, R.R., Colton, J. & Kramer, L.: A History of the Modern World, New York: McGraw-Hill, 2002, s. 73</ref>, via de sterke anti-semittiske strømningene i Europa, særlig i [[Det jødiske bosetningsområdet i Tsar-Russland|Tsar-Russland]] der det kom til flere [[Pogrom|pogromer]] på 1800-tallet<ref>Palmer, R.R., Colton, J. & Kramer, L.: A History of the Modern World, New York: McGraw-Hill, 2002, s. 607</ref>, til overgrep og massakrer i den muslimske verden<ref>Von Grunebaum, G. E., "Eastern Jewry Under Islam," Viator, 1971, s. 369.</ref> som ofte inkluderte dødsstraff for blasfemi pga. den jødiske tro i Nord-Afrika og Det osmanske rike.<ref>Lewis, B.: The Jews of Islam, NJ: Princeton University Press, 1984, s. 158.</ref> På grunn av disse forfølgelsene fra muslimer og kristne vokste det fram nasjonalisme blant noen jøder på 1800-tallet.

===== 1857 Osmanske landreformer – Fremvekst av palestinsk nasjonalisme =====

Det osmanske rike innførte i 1857 ''The Ottoman Land Code and Registration Act''. Dette var en lov som krevde at landeiere formaliserte sitt eierskap over jorden.<ref name=JonJay/>
Motivet for loven var økt osmansk kontroll, økte skatteinntekter, samt militærtjeneste for landeiere.<ref name=JonJay/><br />
Før 1857 var eiendomsretten til land i Palestina hovedsakelig basert på lokale tradisjoner, hevd og muntlige overføringer. Samfunnet var semi-litterært, og landet ofte eid i fellesskap (musha') av innbyggerne i de lokale landsbyene, en mindre andel var eid av familier og enkeltindivider.<ref name=JonJay/>

Det var betydelig motstand mot loven på grunn av en økende motstand mot Det osmanske riket og den tyrkiske nasjonalismen. Landområder ble registrert på lokale osmanske embetsmenn og forretningsmenn. Landsbyers jord ble også i mange tilfeller registrert på enkeltpersoner i landsbyene, istedenfor å bli fordelt.<ref name=JonJay/><br />
Senere, under det britiske mandatet, ble land som var udyrket (matrūk) registrert på den britiske høykommissæren.<ref name=JonJay/><br />
I praksis bidro loven til at eierskapet over store deler av landet ble samlet på statens og noen få private eiers hender. Innbyggerne ble gjort til leilendinger i et føydalsystem der landeierne i mange tilfeller aldri hadde sett jorden de eide.<ref name=JonJay/>

Loven fikk i starten lite innvirkning på dagliglivet i Palestina. Bøndene kunne fortsette å dyrke jorden som før, merket ingenting til at den hadde blitt registrert på nye eiere, og det gikk i mange tilfeller lang tid før registrerte eiere, eller nye eiere som hadde kjøpt jorden av disse, kom og gjorde krav på den. De jødiske historikerne Abraham Granott og Robert H. Eisenman har hver for seg påpekt at et stort antall rettssaker ble ført over landrettigheter, og at det at enkeltindivider stadig ikke fikk tilkjent sine landrettigheter, når de oppdaget at de hadde behov for dette, var en viktig årsak til fiendtlighetene som blusset opp mellom arabiske palestinere og jødiske palestinere under det britiske mandatet. Dette var også en signifikant faktor blant årsakene til fremveksten av en arabisk palestinsk nasjonalfølelse og nasjonalisme.<ref name=JonJay/>

===== 1873 Jøder får kjøpe land i Palestina. Lokale palestinske opprør =====

I 1873 kom en ny osmansk lov som gav jøder rett til å eie land i Palestina. Jødisk oppkjøp av land begynte allerede da, blant annet støttet av europeiske jødiske organisasjoner som ble dannet for dette formålet.{{tr}} Ved slutten av det britiske mandatet hadde jøder kjøpt eierskap til 2&nbsp;000&nbsp;000 dunam (200&nbsp;000 [[hektar]]) land, hovedsakelig fra store landeiere.<ref name=JonJay/>

Opprør fra arabiske palestinske bønder som ble jaget fra landet de levde på er dokumentert allerede fra 1884.{{tr}}