Redigerer Micheline (avsnitt)

===Prosjekter===
En rekke ulike prosjekter var ikke kommet videre enten fra tegnebrettet eller endog ut av verktøyhallene. Nasjonaliseringen av de franske jernbaneselskapene inn i den statlige SNCF tørket inn markedet for Michelin, som i 1939–1942 hadde en rekke ulike studier på både forbrenningsdrevet og elektriskdrevet motorvogner. I desember 1938 hadde man et prosjekt om et hurtigtog med elektrisk drift, '''Type 126''' på 16 aksler, dette var overgått av prosjektet i mars 1941 om et tredelt motorvogntogsett, '''Type 152''' på seks femakslede boggier på til sammen 30 aksler, og en kapasitet for 244 passasjerene. Et uferdig prosjekt var Type 34 som skulle ha en lengde på 50,8 meter og kapasitet for 122 passasjerene som en naturlig forlengelse av Type 33. Det var også uferdige prosjekter for Micheline motorvogner ment for de franske koloniene som '''Type 53''' fra 1938, da det skulle ha seks fireakslede boggier på til sammen 24 aksler i en tredelt motorvogn og '''Type 54''', en noe mindre motorvogn på 12 aksler, inspirert av Type 23.<ref>Autorails de France T1, s. 220-221</ref>

Men et av disse uferdige prosjektene skulle bli viktig i etterkrigstiden, CMP metroselskapet i Paris hadde interesserte seg for muligheten om å bruke gummihjulkonseptet på nye metrovogner i 1930-tallet. Studiene ble tatt fram på nytt etter krigens slutt i 1945. Det første utkastet på MP 51 vist at det hadde Michelin-hjuloppsettet med to fireakslede boggier under hver vogn, dette var forvandlet til toakslede boggier med et helt nytt gummihjulkompleks med brede hjul fremfor tynne hjul.<ref>Autorails de France T1, s. 186</ref><ref>Les Michelines, s. 153</ref> Michelin leverte den første MP 51 metrovognen den 15. juli 1951, dermed startet en ny ære.