Redigerer Mexico (avsnitt)

== Historie ==
:''Utdypende artikkel: [[Mexicos historie]]''
Mexico var åstedet for oppblomstringen av flere høykulturer før den spanske erobringen fra 1519. Jordbruket, med [[mais]], [[bønne]]r, [[chilipepper|chili]] og [[avokado]], oppsto i dalene i det sentrale høylandet for 8000 år siden. Etter hvert oppsto det jordbrukssamfunn og høykulturer i områdene sør for den såkalte Chichimeca-linja, som går fra [[Guadalajara (Mexico)|Guadalajara]] til [[Tampico]]. I områdene nord bodde det nomadestammer som livnærte seg ved jakt, og fiske. Kulturområdet sør for linja kalles [[Mesoamerika]], og strekker seg ned til [[Honduras]], [[El Salvador]] og [[Nicaragua]]. Her avløste en rekke kulturer hverandre, som hadde mange fellestrekk.

[[Fil:CabezaColosal1 MuseoXalapa.jpg|thumb|[[Olmekere|Olmekiske]] kjempehoder, nå i museum i [[Xalapa]].]]
 
=== Olmekere, Teotihuacan og Klassisk Veracruz ===
{{Utdypende|Olmekere|Klassisk Veracruz}}
Den første kulturen var den [[olmekere|olmekiske]], som blomstret i delstatene [[Veracruz]] og [[Tabasco (delstat)|Tabasco]]. Den er spesielt kjent for sine store steinhoder. Den neste store høykulturen oppsto rundt storbyen [[Teotihuacán]], som blomstret fra omtrent Kristi fødsel til den ble brent og ødelagt ca. [[750]]. Samtidig blomstret det en kultur på Golfkysten som kalles [[Klassisk Veracruz]], sentrert rundt storbyen [[El Tajín]].

=== Toltekere ===
{{Utdypende|Toltekere}}
Etter Teotihuacáns ødeleggelse kom det et nytt folk fra nord, [[toltekere|toltekerne]], som hadde sin hovedstad i [[Tula de Allende|Tula]] fra ca. 900 til ca. 1100. Dette var et krigersk folk, som blant erobret store områder av Mesoamerika, og som økte antallet menneskeofringer.

=== Mayakulturen ===
{{Utdypende|Mayakulturen}}
På samme tid blomstret [[mayaer|mayakulturen]] i det sørlige Mesoamerika, på [[Yucatán]]-halvøya, i [[Chiapas]], samt i [[Guatemala]], [[Belize]] og deler av [[Honduras]] og [[El Salvador]]. Denne kulturen oppsto før Kristi fødsel, og den første store blomstringen skjedde fra 500-tallet. På 800-tallet viste imidlertid mayakulturen tegn til forfall, og mange av byene ble forlatt rundt år 900. Samtidig opplevde Yucatán-halvøya en toltekisk invasjon fra sentrale Mexico. I deler av området fortsatte kulturen imidlertid å blomstre helt fram til ca. 1540.

=== Zapotekere og Mixtekere ===
{{Utdypende|Zapotekere|Mixtekere}}
Også andre områder opplevde en kulturell blomstring. I [[Oaxaca]] var [[zapotekere|zapotekerkulturen]] sentrert rundt seremonisenteret [[Monte Albán]]. De ble i middelalderen avløst av [[mixtekere|mixtekerne]]. I [[Michoacán]] blomstret tarascokulturen (nå kalt [[purépecha]]) i århundrene før den spanske erobringen. Også nord for chichimekergrensa finnes det eksempler på høykulturer, blant annet i [[Paquimé]] i [[Chihuahua (delstat)|Chihuahua]].

[[Fil:Templo de los Guerreros.jpg|thumb|Ruinene av et av templene i [[mayaene|mayabyen]] [[Chichén Itzá|Chichen Itza]].]]

=== Aztekerne og deres samtidige ===
{{Utdypende|Aztekere}}
Aztekerne gjorde sin entré i Mexico-dalen ca. 1300, og grunnla sin hovedstad på ei øy i [[Texcocosjøen]] i [[1326]]. Etter hvert erobret de sine naboer rundt sjøen, og inngikk fra [[1426]] i den såkalte [[Den aztekiske trippelalliansen|trippelalliansen]] sammen med [[Bystaten Texcoco|Texcoco]] og [[Tlacopan]]. Senere erobret de det meste av området vest for [[Tehuantepec-eidet]]. Bare statene [[Tlaxcala]] øst for Mexico by og [[Purépecha]]-nasjonen i vest sto i mot. Aztekerne utbyttet sine undertvungne undersåtter, som i tillegg til rikdommer måtte levere mennesker til menneskeofring.

[[Fil:Tzompantli Tovar.jpeg|thumb|left|Utstillingen av hodeskaller fra tidligere ofre i ''[[tzompantli]]''-stativer bidro til å fremme dødsangsten hos nye menneskeofre.]]

=== Spansk erobring ===
Den spanske erobringen begynte i [[1519]], da den spanske conquistadoren [[Hernán Cortés]] gikk i land det stedet som i dag er kjent som [[Veracruz]]. I et toårig felttog med ganske små spanske styrker, men etter hvert tallrike hjelpestyrker fra anti-aztekiske indianerstammer klarte han å styrte hele det mektige aztekerriket, og i løpet av få år ble hele det sentrale og sørlige Mexico erobret.

Massakrer og hardt slavearbeid fulgte for aztekerne og de andre folkene i den nye kolonien [[Ny-Spania]]. Flest liv tok likevel nye og helt ukjente sykdommer som f.eks. [[Kopper (sykdom)|kopper]], som befolkningen ikke hadde motstandskraft mot. Beregninger anslår at det i den regionen som kalles [[Mesoamerika]] bodde 18 millioner mennesker i 1519. Ved århundrets slutt var tallet redusert til ca. 2 millioner urfolk.

=== Kolonien Ny-Spania ===
{{Utdypende|Ny-Spania}}
Den katolske religionen fikk fotfeste, særlig etter at den mørkhudete [[Vår Frue av Guadalupe-helligdommen|Jomfruen av Guadalupe]] viste seg i [[1531]], samtidig som tiggermunker opprettet misjonsstasjoner og skoler over hele landet. Det ble tidlig opprettet skoler for indianerne. 

Munkeordnene var en viktig del av koloniseringen, fordi de arbeidet for å omvende urfolket til katolisismen, og dermed passiviserte dem. De eldste finnes i og rundt [[Mexico by]]. Etter hvert ble også mer fjerntliggende områder nådd av munkenes misjonsiver. 

De tre hundre år med spansk velde som fulgte, hadde et klart skille mellom rasenes innbyrdes stilling og rettigheter. Nederst sto de afrikanske slavene, deretter kom indianerne, så fulgte [[mestis]]ene, og så ''criollos'', europeere født i Mexico. De eneste som kunne inneha offentlige posisjoner var imidlertid ''peninsulares'', folk født på den spanske halvøy i Europa, selv om de ofte hadde en sosialt sett beskjeden bakgrunn fra Spania. 

Mexico var blant Spanias rikeste kolonier, og bl.a. sølvgruvene i den sentrale delen av landet, f.eks. i [[Taxco]] og [[Guanajuato]], ga grobunn for økonomisk vekst. Store byer som [[Mexico by]], [[Puebla de Zaragoza|Puebla]], [[Guadalajara (Mexico)|Guadalajara]] og andre var sentra for lærdom, kunst og handel. Kolonien [[Filippinene]] ble kolonisert fra Mexico, og handelen Filippinene-Spania gikk via Mexico. Allerede tidlig ble denne blomstrende handelen truet av engelske, nederlandske og franske pirater. Kystbyene og handelsflåten ble utsatt for gjentatte brutale piratangrep fra midten av 1500-tallet til begynnelsen av 1700-tallet.

=== Uavhengighetskamp ===
I 1767 ble de innflytelsesrike [[Jesuittordenen|jesuittene]] forbudt i det spanske rike, noe som sterkt preget kolonien. Motsetningsforholdet mellom «criollos» og «peninsulares», sammen med generell misnøye, skattetrykk og til sist [[Napoléon Bonaparte|Napoléons]] inntog i [[Spania]], utløste [[Mexicos uavhengighetskrig|uavhengighetskampen fra 1810]] av. En hær på 80&nbsp;000 mann gjorde etter hvert store landevinninger og erobret alle byene i den rike, vestre delen av landet. Avgjørelsen om ikke å ta [[Mexico by]] i 1811 var imidlertid skjebnesvanger, og snart slo de spanske regjeringsstyrkene tilbake og erobret de fleste byene. Motstandskampen fortsatte imidlertid i avsidesliggende områder, og i [[1813]] møttes en riksforsamling i byen [[Chilpancingo de los Bravo|Chilpancingo]] i [[Guerrero]] for å bli enige om en konstitusjon for den framtidige staten. Omslaget kom endelig da den spansktro generalen [[Vicente Guerrero]] skiftet side, og dermed framtvang en spansk evakuering i [[1821]].

=== Uavhengighet ===
Etter uavhengigheten erklærte [[Agustín I av Mexico|Agustín de Iturbide]] seg som keiser av Mexico i [[1822]]. Allerede i [[1823]] ble han avsatt, og republikken ble gjeninnført. Samtidig pågikk det krigføring om Mellom-Amerika, som ikke ønsket å være en del av Mexico. 

Også i [[Texas]], som hadde tilhørt den meksikanske kolonien siden 1600-tallet, var det uro, og i [[1836]] erklærte teksanerne seg uavhengig. I [[1841]] brøt også [[Yucatán]]-halvøya med sentralregjeringen, og ble først gjeninnlemmet i Mexico i [[1848]]. Mellom [[1846]] og [[1848]] førte [[USA]] en krig mot landet fram til store deler av landet, inkludert hovedstaden, ble okkupert, og i fredsavtalen måtte Mexico avstå [[Alta California]] og det som i dag er [[Utah]], [[Nevada]], [[Colorado]], [[New Mexico]], [[Arizona]] og [[Texas]] til USA. Denne krigen blir kalt i USA for «Mexico-krigen», men i Mexico for «den nordamerikanske invasjonen».

[[Fil:Wpdms mexican cession.jpg|thumb|Territorier avstått til USA i 1848. Gasden-kjøpet fra 1853 i gult]]

På 1860-tallet ble Mexico erobret av [[Frankrike|franske]] tropper, som innsatte [[Maximilian av Mexico|Keiser Maximilian]] som meksikansk keiser. Under ledelse av den karismatiske reformatoren zapotek-indianeren [[Benito Juárez]] ble imidlertid Maximilian drevet tilbake, og ble til slutt tatt til fange og henrettet i [[1867]]. Samtidig ble det innført liberale reformer som blant annet skilte kirke og stat. 

Etter en reformperiode ble Mexico mot slutten av 1800-tallet styrt av den diktatoriske [[Porfirio Díaz]], som gjennomførte storstilte utbygginger av veier og jernbaner, men samtidig fratok vanlige folk jorda og åpnet for amerikansk og europeisk utnyttelse. Utviklingen under «El Porfiriato» økte klasseskillene, og skapte stor misnøye både i det liberalorienterte borgerskapet og på landsbygda hvor folk mistet jorda si.

=== Den meksikanske revolusjonen ===
I [[1910]] startet [[den meksikanske revolusjon]]en. Den liberale opposisjonsføreren [[Francisco I. Madero]] vant overraskende årets presidentvalg, som ble underkjent av Porfirio Diaz. Et bredt, folkelig opprør sørget imidlertid for å få Madero til makten igjen. Porfirio Diaz ble avsatt og dro i eksil i [[1911]], og Mexico ble kastet ut i en endeløs kamp mellom ulike opprørsgrupper og regjeringssoldater. I [[1913]] grep de konservative makten og avsatte Madero, som så ble henrettet. I [[1917]] ble hovedstaden tatt av opprørerne, og en ny grunnlov som fortsatt gjelder, ble utarbeidet. Revolusjonen kostet sannsynligvis en million liv i Mexico, og var preget av stor brutalitet. Først i 1920 ble den mexicanske revolusjon avsluttet. 

[[Fil:MexicoCityCrowdSanFran.jpg|thumb|Bilde fra Mexicos revolusjonstid]]

=== Mellomkrigstid og etterkrigstid ===
Revolusjonens grunnlov av [[1917]] var sterkt anti-katolsk, og ble fulgt opp med en rekke anti-katolske tiltak. i [[1924]] ble disse tiltakene ytterligere skjerpet, slik at man kunne tale om en regulær forfølgelse. Dette utløste en katolsk-konservativ geriljabevegelse, [[cristerokrigen|cristeros]], som på 1920-tallet fikk sterk støtte i [[Jalisco]], [[Michoacán]] og delstatene rundt. 

President [[Lázaro Cárdenas del Río|Lázaro Cárdenas]] nasjonaliserte landets oljeressurser i [[1938]], noe som førte til internasjonal boikott av landet. 

1940- og 50-tallet var preget av økonomisk oppsving, blant annet drevet fram av eksportmulighetene som følge av USAs krigsdeltakelse, samt mangelen på importvarer som igjen fremmet innenlandsk industriutvikling. [[Sommer-OL 1968|I 1968 arrangerte Mexico by OL]], og i forkant ble hundrevis av studenter [[Tlatelolcomassakeren|massakrert]] under en demonstrasjon i [[Tlatelolco]] i Mexico by. Mexico arrangerte [[VM i fotball 1970|Fotball-VM i 1970]] og i [[VM i fotball 1986|1986]]. Mens åttitallet var preget av oljedrevet rikdom, ble nittitallet en nedtur. I 1994, ved utgangen av [[Carlos Salinas]]' presidentperiode, falt pesoen kraftig i verdi, noe som førte landet ut i dyp krise, en krise som [[Carlos Salinas]] fikk skylden for. Denne krisen førte i sin tur til allmenn diskreditering av partiet PRI og undergraving av PRIs maktmonopol. I 2000 måtte PRI gi fra seg makten til [[Vicente Fox]] fra det konservative partiet PAN. I Fox' presidentperiode bygget Mexico seg langsomt opp igjen etter peso-krisen. Politisk har PRI fortsatt holdt på makten i mange av delstatene, og fortsetter å vinne guvernørvalg. Også det venstreorienterte partiet, PRD, anført av Mexico bys tidligere ordfører [[Andrés Manuel López Obrador]] står politisk sterkt. Presidentvalget 2006 ble meget jevnt. Valgets vinner ble [[Felipe Calderón]] fra det nasjonale handlingspartiet ''PAN''. Calderon vant med omtrent 250 000 stemmer foran Lopez Obrador. Venstresiden i Mexico har ved flere anledninger beskyldt høyresiden for valgfusk og López Obrador hadde ennå ikke akseptert valgresultatet da Felipe Calderón avla sin ed som Mexicos president den [[1. desember]] [[2006]].