Redigerer Metakognisjon (avsnitt)

===Effekt av MCT i praksis===

Forsknings-studier har vist at MCT har signifikante effekter for behandling av depresjon, generell
angstlidelse og posttraumatisk stresslidelse/PTSD.

I en studie utført av Wells og Colbear (2012)<ref>Wells, A & Colbear, J. (2012). Treating posttraumatic stress disorder with metacognitive therapy: A preliminary controlled trial. Journal of Clinical Psychology, 4, 373-381.</ref> opplevde 70 % - 80 % av deltakerne med PTSD, angst og
humørlidelser bedring etter behandlingen, mens 60 % - 80 % opplevde bedring etter seks måneder. Dette kan indikere at MCT har god effekt på lang sikt. Kontrollgruppen som ikke fikk behandling, opplevde ikke bedringen. Forsøket er et ledd i å videreutvikle og forbedre fagfeltet, der formålet med MCT er å bidra til raskere rekonvalesens for pasienter med PTSD.   

Heiden, Muris og Molen (2011)<ref>Heiden, C, Muris, P & Molen, H. T. (2011). Randomized controlled trial on the effectiveness of metacognitive therapy and intolerance-of-uncertainty therapy for generalized anxiety disorder. Behaviour Research and Therapy, 50, 100-109.</ref> gjennomførte en studie som viser at MCT og intoleranse av usikkerhets-terapi (IUT) har signifikante effekter for behandling av både generell angstlidelse/GAD og av komorbide lidelser. IUT er en form for kognitiv atferdsterapi/KAT som er spesialtilpasset pasienter med GAD. MCT viste likevel noe bedre resultater enn IUT, noe som indikerer at det kan være en mer effektiv måte å behandle GAD på. 

Hjemdal og Hagen (2012) viser i sin studie at MTC, der fokuset blir lagt på
tankeprosesser fremfor tankenes innhold, har god effekt på pasienter med depresjon.