Redigerer Metafysikken (Aristoteles) (avsnitt)

== Oversettelser og kildekritiske utgaver ==
Noen av de første som arbeidet med ''Metafysikken'' var arabere som støttet seg til arabiske oversettelser fra de tidlige syriske oversettelser fra gresk. Boken hadde forsvunnet i den latinske vesten fra Roms kollaps til ellevehundretallet. Så for en periode måtte de støtte seg til de latinske oversettelser, og spesielt ble Michael Scott's oversettelse av Averroes' kommentarer viet mye oppmerksomhet. Disse var i visse tilfeller ukorrekte siden de hadde vært i gjennom så mange trinn av oversettelse.

På tolvhundretallet, som følge av det fjerde korstog, ble det originale greske manuskript tilgjengelig. En av de første latinske oversettelser ble foretatt av [[William of Moerbeke]]. Denne oversettelse er svært bokstavtro og var ment som en korrekt gjengivelse av den greske ordrekkefølge og stil. Dette formet et grunnlag for kommentarer fra blant andre [[Albert den store]], [[Thomas Aquinas]] og [[Duns Scotus]] og var også brukt av mer moderne forskere for de greske utgivelser. William hadde tilgang til de greske manuskripter som nå er borte. Werner Jaeger har oppført Williams oversettelse i sin utgivelse av den greske tekst i ''Scriptorum Classicorum Bibliotheca Oxoniensis'' (Oxford 1962).

På attenhundretallet ble ''Metafysikken'' behandlet på ny. De som sto for dette bemerket den vide variasjon av emner og med den tilsynelatende ulogiske kronologisering av bøkene, konkluderte de med at den i virkeligheten var en samling kortere tekster som mer eller mindre tilfeldig hadde blitt satt sammen til en bok. Videre holdt Werner Jaeger synspunktet at bøkene stammet fra forskjellige perioder av Aristoteles' liv. [[Everyman's Library]] publiserte den tusende utgaven av ''Metafysikken'' med omarrangert rekkefølge som var ment å gjøre det lettere for leserne.

Det foreligger en rekke kritiske utgivelser av den greske tekst. På nittenhundretallet ble to generelle utgivelser produsert av henholdsvis W. D. Ross (1924) og [[W. Jaeger]] (1957). Redigeringen av ''Metafysikken'' har blitt et åpent tema i det nye millennium. Nye kritiske utgivelser er utgitt for bøkene ''Gemma'' ([[Myriam Hecquet]] Aristote, ''Métaphysique Gamma'', Peeters 2008), ''Alpha'' ([[Oliver Primavesi]], ''Aristotle Metaphysics Alpha'', OUP 2012) og ''Lambda'' ([[Silvia Fazzo]], ''Il libro Lambda della Metafisica di Aristotele'', ''Elenchos'', Bibliopolis 2012, og [[Stefan Alexandru]], ''Aristotle's Metaphysics Lambda'', Philosophia Antiqua, Brill 2014). Ulikhetene fra de mer familiære nittenhundretalls utgivelser (W. D. Ross, 1924, W. Jaeger 1957) kommer hovedsakelig av ''Stemma codicum of Aristotle's Metaphysics,'' som ulike utgivelser siden 1970 bygger på ([[Silvio Bernardinello]], ''Eliminatio codicum della Metafisica di Aristotele,'' Padua, Antenore, 1970), [[Dieter Harlfinger]]s ''Zur Überlieferungsgeschichte der Metaphysik, '' (1979) og [[Pierre Aubenque]] (red.), ''Essais sur la Métaphysique d'Aristote,'' Paris, Vrin, 1979).<ref>{{Kilde bok|tittel=Revue d'Histoire des Textes|etternavn=Fazzo|fornavn=Silvia|utgiver=Brepols Publishers|år=2017|isbn=0373-6075|utgivelsessted=|side=|sider=|kapittel=XIILo Stemma Codicum della Metafisica di Aristotele|sitat=}}</ref>