Redigerer Mesopotamia (avsnitt)

==De første riker (3000&ndash;2000 f.Kr.)==
===Den tidlig-dynastiske periode===
I den etterfølgende tidlig-dynastiske periode (2900–2350 f.Kr.) skjedde en betydelig [[befolkningsvekst]]. Det ble trangt om plassen i det frodige området mellom flodene Tigris og Eufrat, og byene måtte nødvendigvis ligge langs disse breddene. Dette medførte grensestridigheter mellom forskjellige bystater, som inngikk i forskjellige allianser med et skiftende overherredømme. Den økte befolkningsmengden forsterket behovet for lov og orden, og i tillegg til økonomiske tekster finner vi en mengde rettsprosedyrer fra denne perioden.

Den enkelte byherren var bygudens representant, han var altså samfunnets leder. Forbindelsen mellom bygud og by kan ses på den berømte [[Gribbstein]]: I en scene på den ene siden av minnesteinen ser vi Kong [[Eannatum]] av [[Lagash]] (ca. 2400 f.Kr.) lede en [[falanks]] (tungt [[infanteri]] med spyd som beskyttes av en mur av skjold), som tramper over den beseirede fienden fra bystaten [[Umma]], mens [[løve]]r og [[gribb]]er fortærer deres nakne kropper. På den andre siden av steinen ses Lagash' bygud [[Nin-girsu]] med en stridskølle i den ene hånden og et fangstnett i den andre, fylt med fiender fra Umma: Kongen sikret Lagash' seier over Umma, og byguden fanget sitt bytte.

De fantastisk rike kongegravene i [[Ur (Mesopotamia)|Ur]], med en helt ukjent gravskikk, stammer også fra denne perioden. I tillegg til et vell av prektige smykker av gull og edelstener, fant man skjeletter av hoffolk og tjenere som har fulgt sine herrer i døden. I den største graven fant man ikke mindre enn 80 mennesker, som man antar har tatt gift og sovnet stille inn, og som ble begravd som en del av kongens øvrige gravgods.

Endelig ble bystatene underlagt [[Sargon av Akkad|Sargon den store]] (2334–2279 f.Kr.), som etter å ha steget opp fra ubemerkethet beseiret [[Lugalzaggesi]] av Umma. Kort tid før dette, hadde denne kongen beseiret arvefienden Lagash og underlagt seg det meste av det sydligste Mesopotamia, som etter den dominerende sumeriske befolkningsgruppen kaltes [[Sumer]].

===Den oldakkadiske periode===
[[Fil:Mesopotamia male worshiper 2750-2600 B.C.jpg|thumb|Stående mannlig gudsdyrker i Mesopotamia fra 2750-2600 f.Kr.]]Sargon den store innledet den oldakkadiske periode (2350&ndash;2100 f.Kr.) og skapte verdenshistoriens første rike med sentraladministrasjon og en stående hær som forble i hans families hender i tre generasjoner etter ham. Riket strakk seg fra [[Middelhavet]] i nord til [[Persiabukten|Den persiske golf]] i syd og hadde monopol på en rik oversjøisk handel med så fjerne besittelser som [[Bahrain]], [[Oman]] og [[India]].

I tillegg til bekjempelse av indre opprør, førte Sargon den store og hans barnebarn [[Naram-Sin]] (2254–2218 f.Kr.) også felttog i så fjerne områder som Syria og det [[iran]]ske høyland. Helt fram til ''den nybabyloniske periode'' i første halvdel av det første årtusen finner vi legender om disse to store kongene, med Sargon som den [[Arketype|arketypiske]] gode kongen og Naram-Sin som hans motsetning. Den mest kjente av disse er [[Sargons fødselslegende]], som ligger tett opp til [[Bibelen]]s historie om [[Moses]]' oppvekst i [[Egypt]]. Ifølge legenden ble Sargon lagt i en sivkurv og kastet på [[Eufrat]] av sin mor, som var [[yppersteprest]]inne, og derfor ikke måtte føde barn. Floden førte ham til en vanndrager som løftet ham opp i sitt spann og satte ham til å arbeide i hagen. Dette er den gamle historien om herskeren som sitt lands gartner. Legenden fortsetter med at da Sargon drev med hagearbeid, ble han gudinnen [[Istar|Ishtars]] yndling, og derfor regjerte han over mesopotamierne i 55 år.

Perioden har fått navn etter kongebyen [[Akkad]], som også har gitt navn til hele området nord for [[Sumer]] og Sargons folk, akkaderne. De snakket et [[semittiske språk|østsemittisk]] språk, og på kongelig initiativ dukket språket opp i inskripsjoner fra denne perioden i stedet for [[sumerisk]], som er av uviss opprinnelse. Man vet ikke eksakt når folket innvandret til floddalen, men allerede fra 2700 f.Kr. var de godt blandet med [[sumer]]erne. 

Geografisk lå Mesopotamia ubeskyttet og ble gang på gang ofre for invasjoner fra den store syriske [[steppe]]n i vest og fra Zagrosfjellene i øst. Folket brakte egne skikker med seg, og beriket på denne måten den mesopotamiske kulturen, men endret den ikke radikalt. Den gammelakkadiske periode avsluttes med et angrep av [[guteere]] fra Zagrosfjellene som krympet det akkadiske rike til bare å omfatte noen få bystater.

Guteerne ble av mesopotamierne selv beskrevet som en horde av barbariske udyr. Et typisk uttrykk for mesopotamiernes følelse av å være det siviliserte midtpunktet i en verden omgitt av usivilisert villskap; et [[etnosentrisme|etnosentrisk]] bilde som mange [[Imperialisme|imperialister]] gjennom tidene har kunnet nikke gjenkjennende til.

[[Fil:Gudea of Lagash Girsu.jpg|thumb|left|Diorittstatue av Gudea av Lagash]]
Bystaten [[Lagash]] klarte å unndra seg de verste skadene, og under Kong [[Gudea]] nøt Lagash stor velstand med storslåtte bygningsarbeider i byen [[Girsu]], som var bystatens administrative senter.

I denne perioden ble det også skrevet store litterære verker på fremragende [[sumerisk]]. Det mest kjente er Gudeas byggeinnskrift, som er skrevet på to store leirsylindre. De forteller hvordan byguden [[Nin-girsu]] i en drøm henvendte seg til Gudea for å få ham til å bygge hans [[tempel]], og hvordan Gudea deretter renset et sted rituelt og importerte håndverkere og byggemateriale fra fjerne områder til byggingen av tempelet.

De sumeriske bystatene slapp fri fra fremmede hender da [[Utu-hegal]] fordrev [[guteere|guteerne]] ut av [[Uruk]] på en uke. Den store befrieren ble sannsynligvis veltet av [[Ur-nammu]] (2112–2095 f.Kr.), som han innsatte som sin nestkommanderende i [[Ur (Mesopotamia)|Ur]].

===Ur-III-dynastiet===
Ur-nammu grunnla [[Ur-III]]-dynastiet (2100&ndash;2000 f.Kr.), der det sydlige Mesopotamia ble gjenforent i et stort [[byråkrati]]sk rike med en rekke lydriker. Riket benyttet et redistribusjonssystem, hvor alle eiendomsoverførsler etter kongelig dekret fra Kong [[Shulgi]] (2094–2047 f.Kr.) ble registrert innenfor de enkelte avdelinger i [[institusjon]]ene for å imøtegå økonomiske vanskeligheter. Det enorme [[byråkrati]]et krevde selvsagt et stort antall [[sorenskriver]]e, noe som gjorde [[samfunn]]et til et av de mest skriftrike i oldtiden. 

I denne perioden oppstod en rekke nye sjangere innen [[litteratur]]en og [[sumerisk]] ble gjeninnført som riksspråk, etter å ha vært drevet på retur av [[akkadisk]].

Lokal motstand mot sentralmakten medførte at riket langsomt ble oppløst innenfra, riket lå også under press av en stor strøm av innvandrende [[amoritter]] fra [[steppe]]n i vest. I et forsøk på å avskjerme dem bygde de, som i [[Kina]], en enorm mur på 270 kilometer. Muren krysset både [[Tigris]] og [[Eufrat]].

I 2004 f.Kr. var [[Ur (Mesopotamia)|Ur]] uthungret med tilsaltede marker, og folket ventet på skipslass med korn fra nord. Da grep [[Elam|elamittene]] fra naboriket [[Elam]] i øst sjansen. De plyndret hovedstaden totalt og førte kong [[Ibbi-Sin]] (2028–2004 f.Kr.) bort til Elam som krigsfange.