Redigerer Merkurstav (avsnitt)

== Opprinnelse og komparativ mytologi ==
[[Fil:Lekythos of Hermes.jpg|thumb|left|upright|Hermes som bærer sin ''kerukeion'', på et [[Attika|attisk]] [[lekythos]], {ca. 475 f.Kr., tilskrevet Tithonos-maleren.]]
[[Fil:Serpent_god_Ningishzida_on_the_libation_vase_of_Gudea,_circa_2100_BCE.jpg|thumb|upright|Merkurstaven, symbolet til goden [[Ningishzida]], på [[drikkoffer]]vase til [[sumer]]iske hersker [[Gudea]], ca. 2100 f.Kr.]]
[[Fil:Caduceus on Mauryan coin.jpg|thumb|upright|Merkurstav-lignende symbol på en mynt fra kong [[Ashoka]] i [[India]], 3. eller 2. århundre f.Kr.]]

Det greske begrepet ''kērukeion'' betegnet enhver budbringer og herolds stav, ikke nødvendigvis særskilt knyttet til Hermes.<ref>''Oxford Classical Dictionary'', 3. utg. Hornblower and Spawforth, oppslagsord «Hermes».</ref>

I sin studie av Hermes-kulten antok den engelske akademikeren Lewis Richard Farnell (1909) at de to slangene ganske enkelt hadde utviklet seg av ornamenter av hyrdestav som ble brukt av herolder som deres stav.<ref>Farnell, Lewis Richard (1909): [https://archive.org/details/culto5 ''The Cults of the Greek States''], bind 5, s. 20, sitert av Tyson (1932), s. 494.</ref> Denne spekulasjonen har blitt avvist av senere forskere som peker på parallell ikonografi i oldtidens kulturer i [[Det nære østen]]. Det har blitt hevdet at staven sammenflettet med to slanger i seg selv representerte en gud i den før-antropomorfe epoken. I likhet med [[Herme (skulptur)|hermen]] eller [[priapisme]], ville den dermed være en forgjenger for den [[Antropomorfisme|antropomorfe]] Hermes fra den antikke tidsalder.<ref> Frothingham, Arthur Lincoln (1916): [https://www.jstor.org/stable/497115 Babylonian Origin of Hermes the Snake-God, and of the Caduceus I»], ''American Journal of Archaeology''. '''20'''(2), s. 175–211. doi:[https://doi.org/10.2307%2F497115 10.2307/497115]. JSTOR 497115. Frothingham karakteriserer Farnells forenklede syn på opprinnelsen til symbolet som en «frivol og nytteløs teori».</ref>

=== Oldtidens nære østen ===
Orientalisten William Hayes Ward (1910) oppdaget at symboler som lignet på den antikke merkurstaven noen ganger dukket opp på [[Mesopotamia|mesopotamiske]] sylinderforseglinger. Han antydet at symbolet oppsto i tiden mellom {{formatnum:4000}} og {{formatnum:3000}} f.Kr., og at det kan ha vært kilden til den greske ''kērukeion''.<ref>Ward, William Hayes (1910): ''The Seal Cylinders of Western Asia'', Washington.</ref> Arthur Frothingham inkorporerte Wards forskning i sitt eget arbeid, publisert i 1916, der han antydet at prototypen til Hermes var en «orientalsk guddom av babylonsk opphav» representert i sin eldste form som en slangegud. Fra dette perspektivet var merkurstav opprinnelig representativ for Hermes selv, i sin eldste form som underverdensguden Ningishzida, «budbringer» for «jordmoderen».<ref>Frothingham, (1916), s. 175–211</ref> Merkurstaven nevnes forbigående av [[Walter Burkert]] som «egentlig bildet av kopulerende slanger overtatt fra tradisjonen i oldtidens nære østen».<ref>Burkert, Walter (1985): ''Greek Religion'', II.2.8, s. 158; Burkert referer til H. Frankfort, i ''Iraq'', 1 (1934:10) og E.D. van Buren, i ''Archiv für Orientforschung'', 10 (1935/36:53-65).</ref>

I [[Oldtidens Egypt|egyptisk]] ikonografi er Djed-søylen, som representerer stabilitet i egyptisk hieroglyfer,<ref>[https://www.brooklynmuseum.org/opencollection/objects/117868 «Djed-Pillar Amulet Bird»], ''Brooklyn Museum''</ref> framstilt som å inneholde en slange i en frise av [[Dendera tempelkompleks]]et.

=== India ===
Merkurstaven vises også som et symbol på de utstansede myntene til [[Mauryariket]] i oldtidens [[India]], i det tredje eller andre århundre f.Kr. [[Numismatikk|Numismatisk]] forskning tyder på at dette symbolet var symbolet til den [[Buddhisme|buddhistiske]] kongen [[Ashoka den store|Ashoka]], hans personlige ''[[mudrā]]'', merke.<ref>Kosambi, Damodar Dharmanand (1981): ''Indian Numismatics'', Orient Longman, New Delhi , [https://books.google.no/books?id=favxZII9WtwC&pg=PA73&redir_esc=y#v=onepage&q&f=false s. 73].</ref> Dette symbolet ble ikke brukt på de før-mauryanske myntene, men kun på myntene fra Maurya-perioden, sammen med symbolet med tre buede høyder, «påfuglen på bakken», [[triskele]]r og [[Taxila]]-merket.<ref>Jain, Kailash Chand (1972): ''Malwa Through the Ages. From the Earliest Time to 1305 A.D.'', Motilal Banarsidass, Delhi et al., [https://books.google.no/books?id=_3O7q7cU7k0C&pg=PA134&redir_esc=y#v=onepage&q&f=false s. 134].</ref>  Det vises også hugget i [[basalt]]stein i noen få templer i [[ghat]]er (trappetrinn som leder ned til vann) i vestlige India.<ref>[https://dictionary.cambridge.org/dictionary/english/ghat «ghat»], ''Cambridge Dictionary''.</ref>