Redigerer Mentalsykehuset i Bergen (avsnitt)

=== Pasientene ===
I 1833 rommet institusjonen 27 pasienter. En ny avdeling med plass for 12 uhelbredelige sinnssyke ble oppført i 1843. Institusjonen hadde sentralvarme, arbeidsrom, kjøkken, spisesal, bad og rom til de ansatte. 

Ifølge reglementet skulle asylet ta i mot pasienter fra Bergen by, men kunne i tillegg «..i Nödsfald Sindsyge andensteds fra ogsaa optages forelöbigen». Pasientene ble inndelt etter kjønn, «hvis Afdelinger ere fuldstendig adskildte», og etter diagnose («rolige Syge, urolige og urenslige Syge og Voldsomme Syge»). I tillegg ble pasientene inndelt i to forpleiningsklasser, bedre og alminnelig forpleining. 

De syke skulle bade én gang pr. uke, «Til Vedligeholdelse af Renslighed». Videre var her en egen hage og luftegård, for det ble vurdert som viktig at ”«Den övrige Tid anvendes til Adspredelse og Bevægelse i fri Luft». Hagen, som ble innkjøpt i 1815, hadde atskilte avdelinger for kvinner og menn, og for rolige og urolige pasienter. 

Det ble ansett som helsebringende å arbeide, «Enhver Syg maa beredvillig deltage i de Arbeider, som Asÿlet til Hans eget Bedste fordrer af ham og maatte anse hensigtsmessigt.» Kvinnene sydde, [[Spinning (tekstil)|spant]], [[Strikking|strikket]] og reparerte. Mennene bant nøter, sagde ved, stoppet madrasser, samt utførte diverse håndverk. Noen asyler tilstrebet selvberging med eget gårdsbruk, som [[Sentralhjemmet Floen]] og Neevengården sykehjem. Her deltok pasientene aktivt i gårdsarbeidet. 

Til tider ble det vurdert som nødvendig å ta i bruk ulike tvangsmidler. I Mentalens første år ble tredehjul, svingmaskin og korsfestelsesapparater benyttet. Det finnes imidlertid ikke dokumentasjon for dette i arkivmaterialet som er oppbevart hos [[Bergen byarkiv]]. Derimot finnes tvangsprotokoller og isolasjonsprotokoller som forteller om bruk av tvangstrøye og isolasjon.