Redigerer Menneskerettigheter (avsnitt)

===Menneskerettighetserklæringer og -dokumenter===
På det praktiske eller juridisk-politiske plan representerer det engelske [[Magna Carta]] fra [[1215]] et viktig startpunkt for den vestlige rettighetstenkning.

Senere kom også nedfellingen av rettigheter i erklæringer og konstitusjoner, som for eksempel den første erklæringen om menneskerettigheter i moderne tid, [[Virginia Declaration of Rights]] som ble skrevet av [[George Mason]] og vedtatt av delstatsforsamlingen i [[Virginia]] 12. juni 1776. Den ble brukt som forelegg av [[Thomas Jefferson]] for den menneskerettighetserklæringen som inngår i [[USAs uavhengighetserklæring|den amerikanske uavhengighetserklæringen]] av 4. juli 1776. Denne ble i sin tur brukt av [[Marquis de La Fayette]] i utarbeidelsen av den franske [[Erklæringen om menneskets og borgerens rettigheter]] i 1789. 

I [[1948]] vedtok [[FN]]s tredje generalforsamling «[[Menneskerettighetserklæringen|Verdenserklæringen om menneskerettighetene]]». Den er ikke [[Jus|juridisk]] bindende for medlemslandene, noe [[Den europeiske menneskerettskonvensjonen]] utviklet av [[Europarådet]] i [[1950]] er. Dette regnes av mange for å være menneskerettighetenes fødsel, fordi tidligere rettighetstenkning enten ikke var juridisk bindende, eller bare var begrenset til nasjonal lovgivning slik som den franske rettighetserklæringen. FNs menneskerettighetserklæring gjelder hele verden uten unntak, og manifesterer dermed et svært sentralt element i menneskerettighetstankegangen, nemlig at menneskerettighetene er universelle. 

I 1976 trådte FNs konvensjoner om [[FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter|sivile og politiske rettigheter]] og [[FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter|økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter]] i kraft. USAs president Jimmy Carter (1976–1980) satte også menneskerettigheter på dagsordenen i internasjonal politikk på en måte som bidro til å gjøre dem til felles normer i vår globaliserte tid.