Redigerer Medisinens historie (avsnitt)

== Medisin i middelalderen og renessansen ==
I perioden fra [[romerrikets fall]] til [[renessansen]], skjer det få medisinske fremskritt. Legene bygger hovedsakelig på de gamle ideene fra antikken som ble spredd ut med Romerriket. [[Kristendommen]] hadde satt en stopper for nye vitenskapelige oppdagelser, og religion var på vei inn igjen i sykdomsbildet. En rekke med [[pest]]er, mest alvorlig kanskje [[svartedauden]], rammer Europa og resten av verden, og [[Gud]] får skylden. Etter svartedauden er religion igjen knyttet sterkt opp mot sykdom. [[Eksorsisme]] og [[årelating]] ble svært utbredt, og [[middelalderen]] var en mørk tid for medisinkunsten. [[Hekseprosessene]] rammet frittenkende leger, [[jordmor|jordmødre]] og andre medisinske utøvere som de [[same|samiske]] sjamanene.

[[Renessansen]] brakte med seg en velkommen oppblomstring av antikkens idealer, og medisinkunsten skjøt fart igjen. Store tenkere som [[Leonardo da Vinci]] og nye leger som [[Vesalius]] utfordret den foreldede anatomilæren, som hadde vært praktisk talt uforandret siden Galen, over et [[millennium]] tidligere.

[[Kirurgi]] var også et felt som utviklet seg kraftig gjennom renessansen, men annet enn det kan man ikke påstå at den allmenne helsetilstanden forbedret seg kraftig. Kjennskapen til og forståelsen for menneskekroppen økte, men man hadde fremdeles få, effektige medisiner, og at [[mikroorganisme]]r forårsaket sykdom var fremdeles ukjent.