Redigerer Mayiske språk (avsnitt)

==Geografi og utbredelse==
{{utdypende artikkel|Liste over mayiske språk}}
[[Fil:Mayisk språkkart.png|left|thumb|300px|Kart over områdene hvor det snakkes mayiske språk. Skriftstørrelsen indikerer de innbyrdes størrelsene på befolkningene (over 500&nbsp;000 brukere, 100&nbsp;000–500&nbsp;000 brukere, 10&nbsp;000–100&nbsp;000 brukere og under 10&nbsp;000 brukere).]]

===Den huastekanske greina===
[[Huastekisk]] (''tenek'') snakkes i de meksikanske delstatene [[Veracruz]] og [[San Luis Potosí]] av rundt 122&nbsp;000 mennesker.<ref>{{ethnologue|hus|Huastekisk}}</ref> Det er det av de mayiske språka som skiller seg mest fra de andre. [[Chicomuselsk]] var et språk som var beslekta med huastekisk og blei snakka i [[Chiapas]]. Språket døde ut en gang før [[1982]].<ref>Campbell and Canger (1978).</ref>

===Den yukatekanske greina===
[[Yukatansk maya]] (kjent som ''maya'' blant brukerne selv) er det største mayiske språket i Mexico. Det snakkes i dag av mellom 800&nbsp;000 og 900&nbsp;000 mennesker, som for det meste holder til på [[Yucatánhalvøya]].<ref>[http://www.inegi.gob.mx/est/contenidos/espanol/rutinas/ept.asp?t=mlen10&c=3337 Población hablante de lengua indígena de 5 y más años por principales lenguas, 1970 a 2005]   {{Wayback|url=http://www.inegi.gob.mx/est/contenidos/espanol/rutinas/ept.asp?t=mlen10&c=3337 |date=20070825062559 }} INEGI</ref><ref>{{ethnologue|yua|Yukatansk maya}} – {{ethnologue|yus|Chan Santa Cruz-maya}}</ref> Språket har en rik postkolonial litteratur og er fremdeles førstespråk i landlige områder i [[Yucatán (delstat)|Yucatán]], [[Quintana Roo]] og [[Campeche]].

De tre andre yukatekanske språka er [[Mopan (språk)|mopan]], som snakkes av rundt 10&nbsp;000 mennesker i [[Belize]];<ref>{{ethnologue|mop|Mopan}}</ref> [[Itza (språk)|itza]], et utdødd språk som blei snakka i Guatemala;<ref>Det var bare 12 talere igjen i 1986 ifølge Gordon, Raymond G., Jr. (red.). Ethnologue, (2005). {{ethnologue|itz|Itza}}</ref> og [[lakandonsk]] (''jach-t'aan''), som også er trua, med sine rundt 1000 talere i utkanten av [[Selva Lacandona]] i [[Chiapas]].<ref>{{ethnologue|lac|Lakandonsk}}</ref>

===Den vestlige greina===
====Cholansk====
De cholanske språka var tidligere spredt utover hele det mayiske området. Det cholanske språket med flest brukere i dag er [[Chol (språk)|chol]], med sine omkring 130&nbsp;000 talere i Chiapas.<ref>{{ethnologue|cti|Tila-chol}} – {{ethnologue|ctu|Tumbalá-chol}}</ref> Dets nærmeste slektning, [[Chontal-maya|chontal]] (''yoko t'an''), snakkes av 38&nbsp;000 mennesker i delstaten [[Tabasco]].<ref>{{ethnologue|chl|Chontal-maya}}</ref> Et annet beslekta språk, som nå er trua, er [[Chorti (språk)|chorti]], som snakkes av 30&nbsp;000 i Guatemala.<ref>{{ethnologue|caa|Chorti}}</ref> Det blei tidligere også snakka helt vest i Honduras og i El Salvador. [[Cholti (språk)|Cholti]], et søsterspråk av chorti, er også utdødd.

Cholanske språk er trolig de mest konservative når det gjelder ordforråd og fonologi, og er nært beslekta med språket som er brukt i inskripsjonene fra den klassiske perioden funnet i de sentrale lavlanda. De cholanske språka kan ha fungert som prestisjespråk og eksistert side om side med andre språk og dialekter i enkelte områder. Denne antakelsen gir en holdbar forklaring på den store geografiske avstanda mellom området hvor det snakkes chorti og områdene hvor chol og chontal snakkes.<ref name="Kettunen og Helmke 2006 s. 12"/>

====Tzeltalansk====
De nærmeste slektningene til de cholanske språka er de tzeltalanske språka, [[Tzotzil (språk)|tzotzil]] og [[Tzeltal (språk)|tzeltal]], som begge snakkes i Chiapas av store og stabile eller voksende befolkninger (264&nbsp;000 for tzotzil<ref>{{ethnologue|tzh|Chamula-tzotzil}} – {{ethnologue|tze|Chenalhó-tzotzil}} – {{ethnologue|tzu|Huixtán-tzotzil}} – {{ethnologue|tzs|San Andrés Larrainzar-tzotzil}} – {{ethnologue|tzo|Venustiano Carranza-tzotzil}} – {{ethnologue|tzz|Zinacantán-tzotzil}}</ref> og 190&nbsp;000 for tzeltal<ref>{{ethnologue|tzb|Bachajón-tzeltal}} – {{ethnologue|tzh|Oxchuc-tzeltal}}</ref>). Tzotzil og tzeltal har en stor andel enspråklige brukere.

====Kanjobalansk====
[[Kanjobal (språk)|Kanjobal]] snakkes av 78&nbsp;000 mennesker i departementet [[Huehuetenango (departement)|Huehuetenango]] i Guatemala, og av små grupper andre steder.<ref>{{ethnologue|kjb|Kanjobal}}</ref> [[Jakaltekisk]] (også kjent som ''poptí'') snakkes av nesten 100&nbsp;000 i flere kommuner i Huehuetenango.<ref>{{ethnologue|jac|Østlig jakaltekisk}} – {{ethnologue|jai|Vestlig jakaltekisk}}</ref> Et annet medlem av denne greina er [[akatansk]], som har over 50&nbsp;000 brukere i [[San Miguel Acatán]] og [[San Rafael La Independencia]].<ref>{{ethnologue|knj|Akatansk}}</ref>

[[Chuj (språk)|Chuj]] snakkes av omtrent 41&nbsp;000 i Huehuetenango, og av rundt 9&nbsp;500, hovedsakelig flyktninger, på den andre sida av grensa til Mexico, i kommunen [[Trinitaria (Chiapas)|Trinitaria]] i Chiapas og i landsbyene Tziscau og Cuauhtémoc.<ref>{{ethnologue|cnm|Ixtatán-chuj}} – {{ethnologue|cac|San Sebastián Coatán-chuj}}</ref> [[Tojolabal (språk)|Tojolabal]] snakkes i østlige Chiapas av om lag 36&nbsp;000 mennesker.<ref>{{ethnologue|toj|Tojolabal}}</ref>

===Den østlige greina===
====Quicheansk-mameansk====
De quicheansk-mameanske språka og dialektene, med to undergreiner og tre undergrupper, snakkes i de guatemalanske høylanda. [[Kekchi (språk)|Kekchi]] (eller ''q'eqchi'''), som utgjør en egen undergrein av quicheansk-mameansk, snakkes av rundt 400&nbsp;000 mennesker i det sørlige [[Petén]], [[Izabal]] og [[Alta Verapaz]] i Guatemala og av rundt 9&nbsp;000 mennesker i Belize. I El Salvador snakkes det av om lag 12&nbsp;000 som et resultat av migrasjon de siste åra.<ref>{{ethnologue|kek|Kekchi}}</ref>

[[Uspantansk]], som stammer direkte fra det quicheansk-mameanske protospråket, snakkes i kommunen [[Uspantán]] i departementet [[El Quiché]], og har om lag 3&nbsp;000 brukere.<ref>{{ethnologue|usp|Uspantansk}}</ref> En av dem er [[Nobels fredspris]]-vinner [[Rigoberta Menchú]].

====Mameansk====
Det største språket i denne greina er [[Mam (språk)|mam]], som snakkes av over 500&nbsp;000 mennesker i departementene San Marcos og Huehuetenango.<ref>{{ethnologue|mvc|Sentral mam}} – {{ethnologue|mam|Nordlig mam}} – {{ethnologue|mms|Sørlig mam}} – {{ethnologue|mpf|Tajamulco-mam}} – {{ethnologue|mvj|Todos los Santos Cuchumatán-mam}}</ref> [[Aguakatansk]] er språket til om lag 18&nbsp;000 mennesker i det sentrale [[Aguacatán]], en annen kommune i Huehuetenango.<ref>{{ethnologue|agu|Aguakatansk}}</ref> [[Ixil (språk)|Ixil]] snakkes av sa. 70&nbsp;000 i regionen [[Ixiltriangelet]] i departementet [[El Quiché]].<ref>{{ethnologue|ixj|Chajul-ixil}} – {{ethnologue|ixi|Nebaj-ixil}} – {{ethnologue|ixl|San Juan Cotzal-ixil}}</ref> [[Tektitansk]] (eller ''teco'') snakkes av over 1&nbsp;000 mennesker i kommunen Tectitán og av rundt 1&nbsp;000 flyktninger i Mexico. Ifølge ''Ethnologue'' er antallet tektitansktalende økende.<ref>{{ethnologue|ttc|Tektitansk}}</ref>

====Kjerne-quicheansk====

[[Fil:Popol vuh.jpg|mini|[[Francisco Ximénez]]' kopi av ''[[Popol Vuh]]''. Det eldste bevarte eksemplaret av tekstsamlinga er skrevet på en gammel variant av [[Quiché (språk)|quiché]].]]

[[Quiché (språk)|Quiché]] (eller ''k'iche''') er det mayiske språket med flest brukere. Det snakkes av mellom én og to millioner (talla er svært sprikende)<ref>Ifølge den guatemalanske folketellinga fra 2002 tilhører 1&nbsp;270&nbsp;953 av innbyggerne quiché-folket, og 890&nbsp;596 av dem oppga å ha lært quiché som førstespråk. ''Ethnologues'' estimater er mye høyere, med til sammen 2&nbsp;333&nbsp;000 talere av de forskjellige dialektene av quiché (se [http://www.ethnologue.com/show_country.asp?name=gt Ethnologue – Språk i Guatemala]).</ref> [[Quiché|quiché-mayaer]] i de guatemalanske høylanda, rundt byene [[Chichicastenango]] og [[Quetzaltenango]] og i [[Sierra de los Cuchumatanes|Cuchumatánfjella]], samt av innflyttere til [[Guatemala by]] og rundt 500 innflyttere i det sørlige Mexico.<ref>{{ethnologue|quc|Sentral quiché}} – {{ethnologue|cun|Cunén-quiché}} – {{ethnologue|quu|Østlig quiché}} – {{ethnologue|quj|Joyabaj-quiché}} – {{ethnologue|qxi|San Andrés-quiché}} – {{ethnologue|qut|Vestlig sentral quiché}}</ref> Det kjente mayiske mytologiske dokumentet ''[[Popol Vuh]]'' er skrevet på en gammel variant av quiché, som ofte omtales som [[klassisk quiché]]. Quiché-kulturen var på sitt høydepunkt rett før den spanske okkupasjonen. [[Utatlán]], nær den nåværende byen [[Santa Cruz del Quiché]], var økonomisk og seremonielt sentrum.<ref>Edmonson (1968), ss. 250–251.</ref>

[[Achi (språk)|Achi]] snakkes av rundt 85&nbsp;000 mennesker i [[Cubulco]] og [[Rabinal]], to kommuner i [[Baja Verapaz]].<ref>{{ethnologue|acc|Cubulco-achi}} – {{ethnologue|acr|Rabinal-achi}}</ref> I noen klassifiseringer, blant annet [[Lyle Campbell]]s, regnes achi som en variant av quiché. På grunn av et historisk skille mellom de to etniske gruppene regner achiene selv seg imidlertid ikke som quicheer.

[[Kakchikel (språk)|Kakchikel]] snakkes av rundt 450&nbsp;000 mennesker i et område som strekker seg fra Guatemala by vestover til den nordlige bredden av [[Atitlánsjøen]].<ref>{{ethnologue|ckk|Akatenango-sørvestlig kakchikel}} – {{ethnologue|cak|Sentral kakchikel}} – {{ethnologue|cke|Østlig kakchikel}} – {{ethnologue|ckc|Nordlig kakchikel}} – {{ethnologue|cki|Santa María de Jesús-kakchikel}} – {{ethnologue|ckj|Santo Domingo Xenacoj-kakchikel}} – {{ethnologue|ckd|Sørlig sentral kakchikel}} – {{ethnologue|ckf|Sørlig kakchikel}} – {{ethnologue|ckw|Vestlig kakchikel}} – {{ethnologue|cbm|Yepocapa-sørvestlig kakchikel}}</ref> [[Kakchikel-annualene]], som er skrevet på kakchikel, er et viktig litterært verk fra 1500-tallet som forteller historia til de ledende gruppene hos kakchikelfolket.

[[Tzutujil (språk)|Tzutujil]] har om lag 85&nbsp;000 talere i området rundt Atitlánsjøen.<ref>{{ethnologue|tzj|Østlig tzutujil}} – {{ethnologue|tzt|Vestlig tzutujil}}</ref> Andre medlemmer av den quicheanske greina er [[sakapultekisk]], som snakkes av rundt 15&nbsp;000 personer hovedsakelig i [[El Quiché]],<ref>{{ethnologue|quv|Sakapultekisk}}</ref> og [[sipakapansk]], som har om lag 8&nbsp;000 brukere i [[Sipacapa]] i departementet [[San Marcos (departement)|San Marcos]].<ref>{{ethnologue|qum|Sipakapansk}}</ref>

====Pokom====
Pokomspråka er nært beslekta med kjerne-quicheansk. Sammen med disse utgjør de en pokom-quicheansk undergrein av den quicheansk-mameanske greina.<ref>Campbell (1997), s. 163.</ref>

[[Pokomchi (språk)|Pokomchi]] snakkes av om lag 90&nbsp;000 mennesker<ref>{{ethnologue|poh|Østlig pokomchi}} – {{ethnologue|pob|Vestlig pokomchi}}</ref> i [[Purulhá]] i [[Baja Verapaz]] og i de følgende kommunene i [[Alta Verapaz]]: [[Santa Cruz Verapaz]], [[San Cristóbal Verapaz]], [[Tactic]], [[Tamahú]] og [[Tucurú]]. [[Pokomam (språk)|Pokomam]] snakkes av rundt 50&nbsp;000 mennesker<ref>{{ethnologue|poc|Sentral pokomam}} – {{ethnologue|poa|Østlig pokomam}} – {{ethnologue|pou|Sørlig pokomam}}</ref> i flere mindre områder, særlig i Alta Verapaz. Pokomam blei tidligere også snakka i [[El Salvador]].