Redigerer Maximinus II Daia (avsnitt)

== Eusebius om Maximinus ==
Den kristne forfatteren [[Lactantius]] har hevdet at Maximinus var fordervet av griskhet og overtro, og levde i en meget utsvevende og lastefull liv: «Og han gikk til slik en utsvevelse av dårskap og fyll at hans sinn var forstyrret og sinnslidende i hans fyllefester; og han ga ordrer mens han var på beruset som han måtte trekke tilbake da han ble edru. (...) Han formanet hæren å leve tøylesløs i alle former for rangel og utskeielser, og oppmuntret guvernører og generaler til å misbruke deres undersåtter med griskhet og lyst. Hvorfor må vi fortelle om de uanstendige, skamløse handlingene til denne mannen, eller regne opp de utallige som han begikk utroskap med? For han kunne ikke passere gjennom en by uten å jevnlig forderve kvinner og forbryte seg mot jomfruer.»<ref name="Eusebius">Eusebius: ''Historia Ecclesiastica'', VIII, 14</ref> I henhold til Lactantius var det kun kristne som var anstendige nok til å stå opp imot ham, og de ble særlig straffet med «ild og sverd og korsfestelse og vill dyr og havet dyp, og avkapping av lemmer, og brenning, stikke ut øyne, og lemlestelse av hele kroppen...»<ref name="Eusebius" />

Den ensidige og fordomsfulle karakteriseringen av Maximinus Daia kom til å prege en senere ikke-kristen keiser, Flavius Claudius Julianus, som i kristne tekster kalles for " Julianus den frafalne". Som Maximinus ledet Julianus sin hær til nederlag og fikk en forferdelig død som guddommelig straff. Konstantin underla Maximinus Daia til fordømmelse, ''[[damnatio memoriæ]]'', kalte ham for en ''tyrannus'', og Licinius, som selv var en kristen keiser, ble likeledes fordømt som tyrann. Det  er ikke mulig for moderne [[historiografi]] å rehabilitere Maximinus med de historiske kildene som er tilgjengelig. Nær all kunnskap om Maximinus er avledet fra fiendtlige, kristne kilder. Maximinus Daia var en hedensk keiser som åpenbart ikke likte kristne, men han var ikke besatt på å forfølge kristne i særdeleshet slik kristen propaganda har påstått. Hans styre førte til martyrer, men neppe i den størrelsesorden som har blitt påstått.

Beskrivelsene av hans død er preget av jødisk-kristne klisjer: forferdelig lidelse, galskap og død, hvilket var straffen for de som nektet Gud eller var hans fiender. Alle keiserne i [[Tetrarkiet]], Konstantin den store som unntaket, fikk en voldelig død preget av foreferdelige lidelser. I kontrast står beskrivelsen døden til av far til Konstantin, [[Konstantius Klorus]] død, omgitt av sin familie og sovnet stille inn. Maximinus Daias var ikke uten politiske kvaliteter, men i motsetning til den senere Julian, manglet han forsvarere mot den ensidige og fordomsfull kristne propaganda.<ref>Marcos, Mar: [http://www.academia.edu/6482495/Portrait_of_a_Persecutor_The_Defeat_and_Death_of_Maximinus_Daia_in_Christian_Historiography «Portrait of a Persecutor: The Defeat and Death of Maximinus Daia»], ''Academia.edu''</ref>