Redigerer Max Manus (avsnitt)

== Giftemål og kontormaskiner ==
Etter krigen jobbet Manus som livvakt for kongen og kronprinsen. Høsten 1945 dro han og [[Sophus Clausen]] til USA for å skaffe seg agentur til kontormaskiner. Sammen startet de firmaet Clausen og Manus. I årene etter krigen ansatte Manus her også landssvikdømte, den mest kjente av disse var [[Walter Fyrst]].<ref>{{Kilde bok |forfatter=Walter Fyrst |forfatterlenke=Walter Fyrst |tittel=Min sti |forlag=Eget forlag |år=1981 |isbn=82-990753-0-0 |side=274-276}}</ref> Manus gjorde dette etter interne diskusjoner, og var motivert av at dette både var nødvendig forsoning og at disse hadde vist seg faglig dyktige.<ref>{{Kilde avis |url=http://www.dagbladet.no/2008/12/19/magasinet/max_manus/andre_verdenskrig/film/nazisme/4101464/ |tittel=Max Manus ansatte nazister etter krigen |avis=Dagbladet |forfatter=Odd Helge Brugrand |dato=19. desember 2008 |besøksdato=2019-06-03 |url-tilgang=abonnement}}</ref> I 1952 skilte Clausen og Manus lag og firmaet ble splittet i to ulike firma; Sophus Clausen AS og ''Max Manus AS'' som nå hadde agentur på [[Olivetti]] og [[Philips]]. Firmaet eksisterer fortsatt i dag.

Under krigen møtte Max Manus [[Tikken Manus|Ida Nikoline «Tikken» Lie Lindebrække]]. Tikken var datter av fylkesmannen i Bergen og søster av Høyres senere formann, banksjef [[Sjur Lindebrække]]. Under krigen arbeidet hun ved den britiske [[legasjon]]en i Stockholm og var organisator for de mange Linge-agentene som brukte Stockholm som støttestasjon. Max og Tikken giftet seg i 1947 og holdt siden sammen selv om Manus slet med alkoholproblemer.