Redigerer Mauthausen-Gusen konsentrasjonsleir (avsnitt)

=== Utryddelse gjennom arbeid ===
Leirens politiske formål og dens økonomiske rolle gikk parallelt. Fram til 1942 ble leiren brukt til forvaring og drap på det nasjonalsosialistiske Tysklands politiske og ideologiske fiender, både virkelige og innbilte.<ref name="bischof185" /><ref>Richardson (1995), ss. 162-164.</ref> Leiren bidro også med forsyninger til det tyske krigsmaskineriet, hvor innsatsfaktoren kom fra tvangsarbeid med formål å utrydde. Etter hvert som leirens fanger ble utmattet av tolvtimersdager i leirens steinbrudd, eller de ble for svake eller syke til å arbeide, ble de overført til leirens ''Revier'' (egentlig ''Krankenrevier'', det vil si sykebrakke) eller andre steder for utryddelse. Opprinnelig hadde ikke leiren eget [[gasskammer]], og de svakeste av leirens fanger, kjent som ''[[Muselmann|Muselmänner]]'', som var så svekket på grunn av underernæring, utmattelse eller sykdom at de ikke kunne arbeide, ble fraktet til andre sentre for utryddelse, da først og fremst til det beryktede [[Schloss Hartheim]] 40,7&nbsp;km unna. Alternativt ble de henrettet med en giftsprøyte, før de ble kremert i det lokale krematoriet. Leirens økende antall fanger gjorde systemet for henrettelser lite kostnadseffektivt, og Mauthausen ble fra 1940 av en av få leirer i den vestlige delen av Hitlers imperium som brukte gass på regulær basis. I begynnelsen ble det brukt et improvisert [[Gassvogn|mobilt gasskammer]] – en varebil med et eksosanlegg som ledet gassen inn i bilen – som gikk i skytteltrafikk mellom Mauthausen og Gusen. I desember 1941 ble et permanent gasskammer med en kapasitet på 120 henrettelser om gangen, fullført.<ref>Abzug (1987), ss. 106-110.</ref><ref>Shermer (2002), ss. 168-175.</ref>