Redigerer Matthias Erzberger (avsnitt)

== Weimarrepublikken ==

=== Den Erzbergerske riksfinansreform ===
{{Utdypende|Den Erzbergerske riksfinansreform}}
[[Fil:Bundesarchiv Bild 183-R00549, Kabinett Gustav Bauer.jpg|miniatyr|Regjeringen [[Gustav Bauer]], med Bauer helt til venstre og Erzberger nr. 7 fra venstre.]]
Erzberger ble i 1919 [[Liste over Tysklands visekanslere|visekansler]] og finansminister i den første [[Gustav Bauers regjering|regjeringen Bauer]].<ref name="db">{{Kilde www|url=https://www.deutsche-biographie.de/pnd11853100X.html|tittel=Erzberger, Matthias - Deutsche Biographie|besøksdato=2022-11-03|dato=1959|fornavn=Klaus|etternavn=Epstein|språk=de|verk=www.deutsche-biographie.de}} </ref>

Erzberger reformerte Tysklands skatte- og finanssystem, og innførte en skatteforvaltning for hele landet. Fastsettelsen og innfordringen av inntektsskatt ble overført fra delstatene til de føderale myndigheter. Den progressive beskatningen ble vesentlig skjerpet, og det gjorde ham ytterligere upopulær blant de økonomisk bedrestilte i samfunnet.<ref name=":3" /> «Den Erzbergerske riksfinansreform» regnes som den betydeligste skattereform i Tyskland på 1900-tallet, og preger Tysklands skattesystem fremdeles.<ref name="bmfwj">[http://www.bundesfinanzministerium.de/Web/DE/ Det tyske finansdepartementets internettside: ''Ministerium/Geschichte/Das BMF im Wandel der Jahrhunderte''] besøkt 12. august 2014</ref> 

Erzberger medvirket også til å overføre jernbanesystemet til de føderale myndigheter.<ref>{{Kilde www|url=https://www.bundestag.de/dokumente/textarchiv/2017/kw12-de-wels-erzberger-499218|tittel=Deutscher Bundestag - Bundestag benennt Gebäude nach Otto Wels und Matthias Erzberger|besøksdato=2022-11-08|fornavn=Volker|etternavn=Müller|språk=de|verk=Deutscher Bundestag}}</ref>

=== Bakvaskelseskampanje, drapsforsøk ===
Erzberger hadde et godt politisk instinkt. Hans optimisme og vilje til å ta ansvar, gjorde at han ikke vek tilbake for å påta seg de aller største oppgaver. Hans renommé led imidlertid under en uvanlig vankelmodighet, og en hensynsløs måte å kjempe på. Han var også svært naiv i sin omgang med penger. Dette bidro til at han ble sårbar for grunnløse svertekampanjer.<ref name="db" />

[[Karl Helfferich]], som var en lederskikkelse for den tyske høyresiden, gikk til et kraftig angrep på ham og skrev blant annet boken ''Vekk med Erzberger'' ''(Fort mit Erzberger),'' som reelt sett var en bakvaskelseskampanje. Erzberger gikk til søksmål mot Helfferich med påstand om [[Injurie|ærekrenkelser]]. Helfferich fikk en mindre bot, men saken hadde skadet Erzberger så sterkt at han likevel måtte gå av som minister.

Under rettssaken mot Helfferich i [[Moabit|Berlin-Moabit]] i januar 1920, ble Erzberger utsatt for et attentat.<ref>{{Kilde www|url=https://www.zeit.de/zustimmung?url=https%3A%2F%2Fwww.zeit.de%2F2011%2F34%2FErzberger%2Fseite-3|tittel=ZEIT ONLINE {{!}} Lesen Sie zeit.de mit Werbung oder im PUR-Abo. Sie haben die Wahl.|besøksdato=2022-11-07|verk=www.zeit.de|arkiv-dato=2022-11-07|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20221107140915/https://www.zeit.de/zustimmung?url=https://www.zeit.de/2011/34/Erzberger/seite-3|url-status=yes}}</ref> Student og tidligere fenrik Oltwig von Hirschfeld fyrte av to skudd, som skadet Erzberger alvorlig. Den ene kulen traff Erzbergers urkjede og prellet av. Hirschfeld kjente Erzberger fra en brosjyre Helfferich hadde gitt ut, og mente at han var til skade for samfunnet, og hadde motarbeidet Tysklands interesser. Han ble dømt til ett og et halvt års fengsel.<ref name=":1">{{Kilde bok|url=http://archive.org/details/vierjahrepolitis00gumb|tittel=Vier Jahre politischer Mord|etternavn=Gumbel|fornavn=Emil Julius|dato=1922|utgiver=Berlin-Fichtenau : Verlag der Neuen Gesellschaft|sider=69}}</ref>

Til sin datter uttalte Erzberger året etter at «Den kulen som er bestemt for meg er allerede støpt» (Die Kugel, die mich treffen soll, ist schon gegossen). Han ble i juni 1920 gjenvalgt til Riksdagen, etter at hans parti hadde rehabilitert ham ved å sette ham på en sikker plass, og han kunne starte en ny tilværelse som parlamentariker.

=== Drapet i Schwarzwald ===
[[Fil:25091921 Illustreret Tidende Nr. 38, Side 6.pdf|miniatyr|Billedreportasje i Illustreret Tidende. Likprosesjonen vises i bildet øverst til høyre, folkemengden som samlet seg i Berlin, på de to nederste bildene.]]
Den 25. august 1921 ble Erzberger drept av to tidligere marineoffiserer, Heinrich Schulz (1893–1979) og Heinrich Tillessen (1894–1984). Drapet fant sted i [[Schwarzwald]], der Erzberger tilbrakte sin ferie. Angrepet var forberedt og beordret av [[Manfred von Killinger]], leder av [[Germanenorden]] og [[Organisation Consul]]. Organisasjonene hadde omtrent identiske medlemmer. Hensikten var å ramme Erzberger som representant for Weimarrepublikken.<ref name="db" /><ref>{{Kilde www|url=https://www.historisches-lexikon-bayerns.de/Lexikon/Organisation_Consul_(O.C.),_1920-1922|tittel=Organisation Consul (O.C.), 1920-1922 – Historisches Lexikon Bayerns, Gotthard Jasper, Aus den Akten der Prozesse gegen die Erzberger-Mörder, in: Vierteljahrshefte für Zeitgeschichte 10 (1962), 430-453.|besøksdato=2022-11-06|verk=www.historisches-lexikon-bayerns.de}}</ref>

Gravferden ble en politisk demonstrasjon, med [[Joseph Wirth]] som hovedtaler.<ref name=":0" />

Begge drapsmennene kunne ved Killingers hjelp flykte til utlandet i august 1921, først til Ungarn. Schulz og Tillessen var begge utstyrt med falske pass, som henholdsvis Trost og Schwind. I Ungarn ble de gjenkjent og arrestert, men på ''Oberstadthauptmann'' Hethenys ordre, sluppet fri igjen.<ref name=":1" /> I 1933 kom Schulz og Tillinger tilbake til Tyskland fra Spania. Da var ''straffrihetsforordningen av 1933'' opprettet. Den ga amnesti for de som hadde kjempet for den «nasjonale reisning av det tyske folk» (''nationale Erhebung des deutschen Volkes''). Begge drapsmennene kom under denne og gikk fri for straffesak.<ref name=":2" />

I 1945 ble Schulz og Tillessen arrestert på ny. Saken kom opp for Landgericht Offenburg i 1946. Domstolen anvendte straffrihetsforordningen av 1933 på nytt, og innstilte saken. Avgjørelsen vakte voldsom oppsikt. I en senere rettssak i februar 1947, ble imidlertid Tillessen dømt til 15 års fengsel for forbrytelser mot menneskeheten. Schulz ble i 1950 dømt til 12 års fengsel på samme grunnlag som Tillessen.<ref name=":2">{{Kilde www|url=https://www.lexikon-der-politischen-strafprozesse.de/glossar/erzberger-attentat/|tittel=Das Erzberger-Attentat|besøksdato=2022-11-06|språk=de-DE|verk=Lexikon der Politischen Strafprozesse}}</ref> Både Schulz og Tillessen ble løslatt i 1952. Killinger ble frifunnet i 1922, og begikk selvmord i 1944 for å unngå å bli tatt av russerne.