Redigerer Matklokke (avsnitt)

== Matklokka i litteraturen ==
Forfattere som [[Ivar Aasen]] og [[Alf Prøysen]] har latt seg inspirere av matklokka. Ivar Aasen skriver om sin reise gjennom Ringsaker i 1845 og sitt inntrykk av de mange klokketårnene på storgårdene: «disse Taarn rage op over Gaardene, saaledes at en Fremmed kan troe at see en Kirke paa hver Gaard.» <ref>https://www.statsforvalteren.no/siteassets/fm-innlandet/07-landbruk-og-mat/jordbruk/miljotiltak/matklokketarn-pa-hedmarken.pdf Sitat Ivar Aasen</ref>

Alf Prøysen skriver blant annet om forbauselsen hos ei tjenestejente som kommer fra Vestlandet til Ringsaker: «da hu fekk sjå æille stabburstårna bortover gardom, skjønte hu ingen ting. «Eg trudde det var kjærker æilt eg såg!» sa hu.

Prøysen vokste opp i en tid da matklokkene var i aktiv bruk og han har mange skildringer sett fra arbeidsfolkets side: «Når klokka ringte tel kvelds, var det stor skam å rette ryggen før klokka hadde ringt ifrå seg, og hadde potetplogen kjørt opp ei ny får, så måtte vi plukke ferdig den før vi var ferdig for dagen.» <ref>Bønder lokkes til å ta vare på matklokketårnet. Nationen 25.01.2020. [https://www.nationen.no/landbruk/bonder-lokkes-til-a-ta-vare-pa-matklokketarnet/ Nationen] {{Wayback|url=https://www.nationen.no/landbruk/bonder-lokkes-til-a-ta-vare-pa-matklokketarnet/ |date=20201001010635 }}</ref>

I lørdagsstubben "Hester og kuer" skriver Prøysen at matklokka "borti gardom" var en lyd han ikke likte. Det var en lyd som symboliserte ufrihet. ''...Det hendte je stæinse i leiken og begynte å fryse på ryggen når den låten tonte over grenda. Den måtte je bøye meg for. Borti gard'n måtte je om itte så mange åra, det var ingen bønn forbi. Unna den klangen kom je itte.'' <ref>https://www.statsforvalteren.no/siteassets/fm-innlandet/07-landbruk-og-mat/jordbruk/miljotiltak/matklokketarn-pa-hedmarken.pdf s.9.</ref>