Redigerer Materialisme (avsnitt)

== Materialismens historie ==
[[Fil:Pollution_de_l'air.jpg|150px|thumb|Viktige oppdagelser innen [[vitenskap]] og [[industri]] gjorde at et vitenskapelig, materialistisk verdenssyn fram mot moderne tid gjenvant mye av hegemoniet fra [[middelalderen]]s [[kristendom]].]]
Materialismen er like gammel som filosofien selv. De første [[Antikkens greske filosofi|greske naturfilosofene]] var alle materialister. Framfor å lete etter sannheten om verden omkring seg i [[mytologi]]en, undersøkte de virkeligheten. [[Tales fra Milet]] (født ca. 640 f.Kr.), den første kjente filosofen, mente at alle ting er bygget opp av [[vann]] i forskjellige former. Filosofen [[Anaximander]] mente at alt er bygget opp av urstoffet ''apeiron''. Andre filosofer igjen mente at alle ting er bygget opp av [[de fire elementene]] jord, ild, luft og vann. [[Demokrit]] mente at dersom en deler opp en ting i mindre og mindre deler, vil man til slutt ende opp med noen ørsmå, udelelige [[partikkel|partikler]]. Disse partiklene kalte han [[atom]]er.

Med [[Platon]] (født ca. [[427 f.Kr.]]) oppstod den idealistiske filosofi, hvilket etter de [[Hellas|greske]] [[bystat]]enes fall oppnådde [[hegemoni]] og forble dominerende helt fram til [[moderne]] tid.

[[Opplysningstiden]] med sine påfølgende vitenskapelige oppdagelser og [[teknologi]]ske nyvininnger førte til en oppblomstring av materialismen. Sentrale materialistiske filosofer fra denne tiden var [[Julien Offray de La Mettrie|La Mettrie]], [[Paul Henri Thiry d'Holbach|Holbach]], [[Claude Adrien Helvétius|Helvétius]], [[Denis Diderot|Diderot]] og [[Pierre-Simon Laplace|Laplace]].

Materialismen har også hatt stor betydning for [[sosialisme|sosialistiske]] filosofier. Den tyske filosofen [[Friedrich Engels]] uttalte f.eks.: «Den materialistiske verdensanskuelse innebærer ganske enkelt en oppfatning av naturen som den er, uten noen som helst fremmed tilsetning».<ref>''[http://www.marxists.org/archive/marx/works/1886/ludwig-feuerbach/index.htm Ludwig Feuerbach og slutten på den klassiske tyske filosofi]'' av [[Friedrich Engels]] (1886)</ref> Med sine [[dialektisk materialisme|dialektiske]] og [[historisk materialisme|historiske]] varianter av materialismen avgrenset sosialistene seg ikke bare fra idealismen (og dermed bl.a. kirken), men også fra den rent naturvitenskapelige materialismen.

Blant nyere vitenskapelige materialistiske strømninger har f.eks. [[behaviorisme]]n vært nokså innflytelsesrik. I&nbsp;dag er materialismen bl.a. representert ved [[Daniel Dennett]]s eller [[Patricia Churchland|Patricia]] og [[Paul Churchland]]s [[eliminativ materialisme|eliminative materialisme]] og ved [[Donald Davidson]]s [[anomal monisme|anomale monisme]].