Redigerer
Martin Luther (diplomat)
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
=== Jødeforfølgelsene og holocaust === {{se også|Holocaust i Slovakia}} [[File:Wannsee Conference - Letter from Reinhard Heydrich to Martin Luther (Invitation).JPG|thumb|[[Heydrich]]s brev til Luther med invitasjon til [[Wannsee-konferansen]] (januar 1942, opprinnelig berammet til 9. desember 1941) der det pågående [[holocaust]] ble koordinert.]] Luther var fra 1940 til 1943 som leder for Avdeling D (Tyskland) ansvarlig for samarbeidet med [[Heinrich Himmler|Himmler]] og [[Reichssicherheitshauptamt|RSHA]] og for fagområdet D III (''Judenfrage, Rassenpolitik, Information der Auslandsvertretungen über wichtige innenpolitische Vorgänge'' = "Jødespørsmålet, rasepolitikk, utenriksrepresentasjonenes informasjoner om viktige innenrikspolitiske begivenheter"). Ved sitt tette samarbeid med [[Adolf Eichmann]]s tjenestested gjorde Luther Avdeling D til en av de embetsinstanser som beskjeftiget seg med ''Endlösung'' ("Den endelige løsning" på "jødespørsmålet"). Franz Rademacher, som akkurat var blitt leder av ''Judenreferat III der Abteilung Deutschland'' (Jødeavdeling III i Utenriksministeriet), skrev i forbindelse med [[Madagaskarplanen]] et notat til sin overordnede Martin Luther en betraktning om at «den ønskelige løsning er at alle jøder sendes ut av Europa». Meningen var at jødene etter avreisen til [[Madagaskar]] skulle fratas sine [[statsborgerskap]]. Når de var ankommet, skulle de brukes som gisler for å holde de tilbakeværende jøder i Europa i age.<ref>Christopher R. Browning: ''The Origins of the Final Solution''; 2004. s. 81</ref> Etter å ha mottatt notatet la Luther saken frem for utenriksminister [[Joachim von Ribbentrop]]. Den 18. juni 1940 talte både [[Adolf Hitler]] og Ribbentrop med [[Benito Mussolini]] om planen i forbindelse med drøftelser om Frankrikes skjebne etter landets nederlag. Utenriksdepartementets bidrag til folkemordet på jødene bestod først og fremst i den diplomatiske forberedelse og sikring av jødedeportasjonene fra okkuperte eller vennligsinnede stater. Utenriksdepartementet ble involvert i saker som gjaldt utenlandske jøder bosatt i Tyskland, jøder i land som utenriksdepartementet hadde politisk ansvar for (Frankrike, Danmark og Serbia), og jøder i nøytrale og allierte land som måtte presses diplomatisk til å utlevere landets jøder til SS. Ribbentrop ville ikke motsette seg Hitlers tiltak mot jødene, men ville ikke ha noe personlig å gjøre med gjennomføringen. Ribbentrop ga ordre om at kommunikasjon fra SS (inkludert fra Himmler personlig eller adressert til Ribbentrop personlig) skulle gå direkte til Luther.{{sfn|Bloch|1992|p=353, 358}} I september 1941 appellerte Felix Benzler, utenriksdepartementets utsending i [[Serbia]], til Ribbentrop om å hindre den planlagte henrettelsen av 8000 jøder i SS' fangenskap i Serbia. Ribbentrop ba da Luther om å avklare saken med [[Reinhard Heydrich]]. Dette var den første store massakren på jøder utenfor Polen og Sovjetunionen, og utenriksdepartementets involvering var et sjokk for de tradisjonelle diplomatiet. Weizsäcker fortalte i september 1941 Ribbentrop om [[Einsatzgruppe]]nes aktiviteter i øst og ba Ribbentrop gjøre noe for å få slutt på massakrene. I desember 1941 fikk Ribbentrop den detaljerte rapporten om Einsatzgruppenes massakrer, men vegret seg mot å se på detaljene.{{sfn|Bloch|1992|p=354}} Luther avfeide forespørselen fra Benzler og støttet massedrapene.<ref name="Roseman" /> Ribbentrop insisterte på at jøder med utenlandsk statsborgerskap ikke skulle deporteres til konsentrasjonsleirer for å unngå diplomatiske problemer. Ribbentrop overlot til Luther å forhandle med de antisemittiske regjeringene i Slovakia, Kroatia og Romania, med det resultat at jøder fra disse landene bosatt i Tyskland ble sendt til konsentrasjonsleirer høsten 1941. Innen utgangen av 1941 var Ribbentrop kjent med at det foregikk massedrap på jøder i øst, men han unngikk å skaffe mer informasjon om hva som foregikk. Ribbentrop kjente trolig ikke til Wannsee-konferansen opprinnelig berammet til desember 1941.{{sfn|Bloch|1992|p=354}} I august 1942 sørget SS for å deportere jøder fra Romania uten avklare saken med ambassaden i [[București]], noe som var et tilbakeslag for utenriksdepartementet i maktkampen med SS i Romania og Ribbentrop ble rasende. SS la med oppfordring fra Luther press på Italia til å deportere jødene i [[Dalmatia]], mens Ribbentrop forutsatte at alt som hadde med Italia å gjøre skulle gå via ham personlig. Luthers arbeid i Italia og Romania mislykkes. I slutten av august 1942 beordret Ribbentrop Luther til å holde seg unna alle jødesaker på [[Balkan]]. Utenriksdepartementets bidrag til holocaust stanset da opp midlertidig og det ble en pause i deportasjonene fra Romania og Kroatia. Etter å ha blitt skjelt ut av Hitler i slutten av september 1942 engasjerte Ribbentrop seg i gjennomføring av holocaust og satte på nytt Luther i arbeid med jødesaker.<ref name="Steinberg" /><ref name="Jelinek">Jelinek, Y. (1971). The" Final Solution"-The Slovak Version. ''East European Quarterly', 4(4), 431.</ref>{{sfn|Bloch|1992|p=356-357}} Under [[Nürnbergprosessen]] lbe Ribbentrop funnet skyldig på alle fire punkter. Domstolen konkluderte med at han spilte en viktig rolle i planleggingen av angrepskrigen og at han medvirket til et forbrytersk styre i de okkuperte områdene blant annet når det gjaldt [[holocaust|utryddelsen av jøder]].<ref name="bilder" /> Øverste tyske tjenestemann i Danmark og [[Vichy-Frankrike]] var representanter for Ribbentrops utenriksdepartement, og Nürnberg-tribunalet la derfor til grunn at Ribbentrop var ansvarlig for tysk styre i disse områdene.<ref name="current" /> ====Wannsee-konferansen==== {{utdypende|Wannsee-konferansen}} Heydrich overlot ofte til Eichmann å skrive brev for seg hvorpå han bare godkjente og signerte. Invitasjonen til Martin Luther var merket «personlig» og begynte med «Kjære partimedlem Luther». Brevet var utarbeidet i gestapos avdeling IV B4 som var ledet av Eichmann.<ref>Lozowick, Y. (2005). ''Hitler's bureaucrats: The Nazi security police and the banality of evil''. A&C Black/Bloomsbury.</ref> Luther ble trolig invitert til Wannsee på grunn av sin brutale holdning til jødene i Serbia høsten 1941.<ref name="Roseman" /> På [[Wannsee-konferansen]] i januar 1942, som var sammenkalt av [[SS-Obergruppenführer]] [[Reinhard Heydrich]] for å gjennomarbeide detaljene for «Den endelige løsning», anbefalte Luther at man på grunn av de lavere antall jøder i de nordiske land i første omgang satte dem til side (tysk: ''diese Länder vorerst noch zurückstellen''), og konsentrerte seg mer om det sørøstlige og det vestlige Europa.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Arendt, Hannah | utgivelsesår = 2000 | tittel = Eichmann i Jerusalem: en rapport om ondskapens banalitet | isbn = 8252537367 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Bokklubben dagens bøker | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008120800040 | side = }}</ref> De sivile deltakerne på Wannsee-konferansen hadde typisk rang som statssekretær, mens Luther hadde lavere rang og Adolf Eichmann var den minst betydningsfulle deltakeren.{{Sfn|Mixon|2019|s=45-47, 65}}<ref name="Roseman" /> Drøftingene på møtet gjaldt mest tekniske (blant annet transportordning) og formelle spørsmål (for eksempel om personer i blandingsekteskap skulle inkluderes). Referatet viser ingen innvendinger mot målsetningene. En av de få innvendingene var fra Martin Luther som trodde arbeidet ville støte på utfordringer i enkelte land.<ref name="Hagtvet2000" /> I Wannsee ble Luther enig med Heydrich om samarbeid mellom utenriksdepartementet og RSHA om gjennomføring av jødeutryddelsen. Luther var dypt involvert i deportasjoner av jøder fra det vestlige og sørøstlige Europa (Polen og Sovjetunionen var utenfor utenriksdepartementets virkeområde). Han tok 16. februar 1942 kontakt med den tyske legasjonen i [[Bratislava]] angående 20 000 unge sterke slovakiske jøder som skulle sendes på arbeid i øst. Jødene skulle sendes i forståelse med [[Republikken Slovakia|den slovakiske regjeringen]]. Slovakiske myndigheter tok ivrig mot forslaget (''Vorschlag mit eifer Aufgegriffen'') ifølge de tyske diplomatene i Bratislava. Luther arbeidet ustanselig for å få nølende regjeringer i andre land til å iverksette mer vidtrekkende deportasjoner.<ref name="Jelinek" /><ref name="Lehrer" /> [[Adolf Eichmann]] utarbeidet en protokoll etter konferansen. Dette var ikke en utskrift av alt som ble sagt på møtet, men et svært redigert versjon av et møtereferat. Protokollen lister opp deltakerne og gjengir ingen motstand mot planen om å «løse jødespørsmålet» i hele Europa. Protokollen ble utarbeidet i flere kopier og sirkulert. En kopi tilhørende Martin Luther i utenriksdepartementet ble funnet av amerikanske etterforskere sent i 1946 blant dokumenter fra utenriksdepartementet. Den tyske regjeringen hadde i januar 1945 gitt ordre om at alle hemmelige dokumenter skulle ødelegges for å unngå at de allierte fikk hånd om dem. Utenriksdepartementet hadde flyttet sine arkiver ut av Berlin på grunn av bombingen og dokumentet overlevde.<ref name="Roseman" /><ref>{{Kilde www|url=https://encyclopedia.ushmm.org/content/en/article/wannsee-protocol|tittel=Wannsee Protocol|besøksdato=2022-01-01|språk=en|verk=encyclopedia.ushmm.org}}</ref> Luthers kopi av møtereferatet fra Wannsee var den eneste som overlevde krigen. Mens Luther satt fengslet under krigen ble en mappe med dokumenter om antijødiske tiltak, inkludert dokumentene fra Wannsee, flyttet fra kontoret og ble derfor ikke ødelagt sammen med andre dokumenter.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=How This Was Possible: Interpreting the Holocaust|publikasjon=Journal of Social Issues|doi=10.1111/j.1540-4560.2010.01694.x|url=https://spssi.onlinelibrary.wiley.com/doi/abs/10.1111/j.1540-4560.2010.01694.x|dato=2011|forfattere=|fornavn=Susan|etternavn=Opotow|via=|serie=1|språk=en|bind=67|hefte=|sider=205–224|issn=1540-4560|besøksdato=2020-12-07|sitat=After the war, only one copy of the meeting's minutes survived to reveal details about this meeting with criminal intent. When Martin Luther, Undersecretary of the Foreign Ministry, was imprisoned during the war, his files, which included a folder on anti‐Jewish policies that contained the minutes, had been brought to a shelter for safekeeping. They were spared from an order by National Socialist leadership to destroy office files.|arkiv-dato=2021-02-14|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210214005443/https://spssi.onlinelibrary.wiley.com/doi/abs/10.1111/j.1540-4560.2010.01694.x|url-status=død}}</ref> Det utførlige møtereferatet (protokollen) utarbeidet av Eichmann er et uvurderlig historisk dokument. Den samlede planleggingen av holocaust utenom dette møtet er omstridt i ettertid og lite dokumentert, derfor gir protokollen et særlig viktig innblikk i beslutnings- og planleggingsprosessen bak holocaust. Protokollen gir inntrykk av at møtet ble avholdt for å gjøre grunnleggende beslutninger om folkemordet. Dette inntrykket er vanskelig å forene med det historikerne visste om forutgående hendelser under holocaust.<ref name="Gerlach1998"/><ref name="Roseman" /> Den tyske fjernsynsfilmen ''[[Die Wannseekonferenz]]'' er basert på disse dokumentene. Etter møtet tilfalt det Luthers avdeling å overtale eller presse de tyske satellittstater til å utlevere sine jødiske befolkninger, en oppgave han utførte med stor iherdighet. Luther skrev i forbindelse med Wannsee-konferansen et entusiastisk notat til Heydrich der han uttrykte håp om raskest mulig deportasjon av jødene fra [[Romania]], Slovakia, Kroatia, [[Bulgaria]], Ungarn og Serbia. I februar 1942 tok Luther på forespørsel fra RSHA initiativ til den første deportasjonen fra [[Republikken Slovakia]], der ambassadør Hanns Ludin medvirket til å sikre regimets samarbeid. Omtrent samtidig medvirket ambassadør Abetz til deportasjon av de først 25.000 franske jødene til leirer i det okkuperte Polen. Ribbentrop var ikke involvert i disse første deportasjonene og trolig ikke informert. Luther anstrengte seg for å få de italienske jødene deportert i håp om at han selv kunne få æren og samtidig diskreditere Ribbentrop som var mer tilbakeholden.<ref name="Steinberg" /><ref name="Jelinek" />{{sfn|Bloch|1992|p=356-357}}
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 3 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler som trenger referanser
Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: redaktørliste
Kategori:Sider med kildemaler som har overflødige parametre
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon