Redigerer Martianus Capella (avsnitt)

===De syv påfølgende bøker===
I '''den tredje boken''', der [[Grammatikk]] behandler bokstaver, stavelser, orddeler, [[bøying]], anomalier (ord som ikke følger de språklige reglene) samt velformet og ukorrekt språkbruk etter hverandre. [[Fonologi]] og [[Morfologi (lingvistikk)|morfologi]] presenteres, men ikke [[syntaks]]. 

'''Den fjerde boken''' tar for seg [[Dialektikk]] (logikk, «vitenskap om god disputering») som først ser på enkeltord, deretter på setningskomponenter og setningstyper; så sannferdige utsagn og til slutt [[syllogisme]]ne. 

I '''den femte boken''' forteller [[Retorikk]] om talekunst. Først diskuteres talerens individuelle oppgaver, fra å «finne stoff» eller materiale (''inventio'', med studiet av de juridiske spørsmål og bevis), til hvordan strukturere stoffet, memorere og presentere det, og deretter en kort diskurs om talens ulike deler. 

I '''den sjette boken''' har [[Geometri]] ordet, men den desidert største delen omhandler [[geografi]]. De to kunnskapsfeltene ser ut til å være tett sammenvevd. Lengden på ''Geometri''s tale provoserer gudenes misnøye. 

'''Den syvende boken''' er fra [[aritmetikk|Aritmetikks]] perspektvi. Hun vurderer først tallene kort fra et kvalitativt synspunkt (tallsymbolikk), deretter i detalj fra et kvantitativt synspunkt (den egentlige aritmetikk).
[[File:Naboth_Capella.JPG|thumb|[[Valentin Naboth|Naboth]]s fremstilling av Martianus Capellas geo-heliosentriske astronomiske modell (1573)]]
'''I den åttende boken''' beskriver ''[[Astronomi|Astronomien]]'' sin lære. Hun berører himmelsfæren med de ti himmelsirklene, fiksstjernene og planetene (som inkluderer sola og månen).  

''Martianus'' presenterer her en modifisert geosentrisk [[astronomi|astronomisk]] modell, der Jorden hviler i sentrum for universet. Månen, tre planeter, solen og stjernene går rundt Jorden, mens planetene [[merkur (planet)|Merkur]] og [[Venus (planet)|Venus]] begge går rundt solen.<ref>Bruce S. Eastwood: ''Ordering the Heavens: Roman Astronomy and Cosmology in the Carolingian Renaissance'', (Leiden: Brill, 2007), s. 238-9.</ref>  Denne geo-heliosentriske modellen roses senere av [[Nicolaus Copernicus|Copernicus]] i Bok I av hans ''[[De revolutionibus orbium coelestium]]''. Martianus' tanker om planetene Merkur og Venus representerte et alternativt til det rent geosentriske verdensbilde som var rådende på hans tid og var godt kjent på middelalderens [[Katedralskole|katedralskoler]] og [[Universitet|universiteter]]. 

I '''den niende og siste boken''' dukker ''[[Harmonikk|Harmonien]]'' opp og forteller om sin vitenskap, [[musikkteori]]; egentlig er hun bare ansvarlig for harmonien, men hun tar seg også av rytmen. Ifølge den [[pytagoreerne|pytagoreiske]] tradisjon er harmoni i musikk assosiert med harmonien i universet ([[sfærenes harmoni]]). Der har den effekt på sjel og legeme, og brukes i de helbredende kunster.