Redigerer Marshallplanen (avsnitt)

== Marshallhjelpen i Norge ==
[[Statistisk sentralbyrå]] oppga i en rapport i forbindelse med 50-årsjubileet for Marshallplanen i 1998 at den direkte hjelpen til Norge var på 255,3 millioner USD, av det var 216,1 millioner USD gave og 39,2 millioner USD lån. I tillegg kom indirekte hjelp på 183,7 millioner USD, til sammen 439,0 millioner USD.<ref name="SSB1998" /> Dette tilsvarer 3 135 millioner NOK etter valutakursen i 1950,<ref>{{Kilde www|url=https://fx.sauder.ubc.ca/etc/USDpages.pdf|tittel=PACIFIC Exchange Rate Service Foreign Currency Units per 1 U.S. Dollar, 1950-2020|besøksdato=2022-4-3|forfattere=Prof. Werner Antweiler, University of British Columbia.|forlag=fx.sauder.ubc.ca}}</ref> som tilsvarer 70 mrd i 2022-kroner. 

Sogns Avis den 5. january 1952 ga følgende detaljer:
:I og med avslutningen av året 1951 opphører også Marshall-planen. I de 3 1/2 år Norge har vært med i Marshall-planen, har landet mottatt økonomisk hjelp fra De Forente Stater til en samlet verdi av 425.7 millionar dollar, (over 3 milliarder kroner etter dagens kurs). Av dette beløp var 45 millionar dollar lån. Resten, dvs. 380.7 millionar dollar (ca. 2718 millioner kroner) har Norge mottatt som gaver i form av direkte dollar-hjelp, trekkrettigheter og medlemsskap i den europeiske betalings-union (EPU), opplyser Marshall-plankontoret i Oslo.<ref>''Sogns Avis'', 5. januar 1952, s. 1</ref>

Historikeren [[Helge Øystein Pharo]] oppga i 2015 at Norge mottok bistand til en verdi av rundt 450 millioner dollar over fire år, noe som tilsvarte 60 milliarder norske kroner i 2015-verdi.<ref>[[Norgeshistorie.no]], [[Helge Ø. Pharo]]: [http://www.norgeshistorie.no/velferdsstat-og-vestvending/artikler/1847-marshallplanen-fra-skepsis-til-omfavnelse.html «Marshallplanen – fra skepsis til omfavnelse»]. Hentet 4. jan. 2017.</ref> Opprinnelig ønsket [[Einar Gerhardsens andre regjering|regjeringen Gerhardsen]] å takke nei til Marshallhjelpen fordi man mente at Norge ikke trengte økonomisk bistand, og fordi det ikke passet med regjeringens utenrikspolitiske linje. Frem til [[1948]] førte Norge en såkalt «brobyggingspolitikk» der man ønsket å være nøytrale og samarbeide med både øst og vest.<ref>[https://www.nb.no/items/7361aba2e1728bbaec1204ae2aa7b8a8?page=95&searchText=Etterkrigshistorie%202 Svein Andreassen: ''Norge og Marshallplanen. Utenrikspolitisk balansekunst i uværstider''] - Etterkrigshistorie 2. Et alliert Norge, s. 94-113, Universitetsforlaget 1971</ref> Det innebar en betydelig kursendring da Norge takket ja til Marshallhjelpen.<ref>[[Norgeshistorie.no]], [[Helge Ø. Pharo]], [http://www.norgeshistorie.no/velferdsstat-og-vestvending/artikler/1854-brobyggingspolitikken-1944-1948.html «Brobyggingspolitikken» 1944–1948»]. Hentet 4. jan. 2017.</ref> Norsk tilslutning til Marshallhjelpen innebar i praksis at Norge valgte side i [[den kalde krigen]]. Mange var skeptiske, men stemningen snudde etter kort tid. Avtalen ble signert av [[utenriksminister]] [[Halvard Lange]] og USAs ambassadør [[Charles Ulrick Bay]] [[3. juli]] [[1948]].<ref>[[Norgeshistorie.no]], [[Helge Danielsen]]: [http://www.norgeshistorie.no/velferdsstat-og-vestvending/artikler/1852-norske-reaksjoner-pa-marshallhjelpen.html «Norske reaksjoner på Marshallhjelpen»]. Hentet 4. jan. 2017.</ref>