Redigerer
Marki de Sade
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
=== Skandaler og fengsling === De Sade levde et skandaløst frilynt liv og skal gjentatte ganger benyttet seg av unge [[Prostitusjon|prostituerte]] og dessuten av ansatte av begge kjønn på sitt slott i Lacoste. Han ble også anklaget for [[blasfemi]], en alvorlig forbrytelse i et [[katolsk]] land på denne tiden. Han oppførsel omfattet også en affære med sin hustrus søster, Anne-Prospère, som levde samme med dem. Fra 1763 levde de Sade hovedsakelig i eller i nærheten av Paris. Flere prostituerte der klagde over å ha blitt behandlet dårlig av ham, og han ble overvåket av politiet som skrev detaljerte rapporter om hans aktiviteter. Etter flere kortvarige fengselsopphold, blant dem et kortere opphold i [[Château de Saumur]] (den gang et fengsel), ble han forvist til sitt slott i Lacoste i 1768.<ref>Schaeffer, Neil: [http://www.neilschaeffer.com/sade/timeline/index.htm «Timeline of Sade's life»] {{Wayback|url=http://www.neilschaeffer.com/sade/timeline/index.htm |date=20070426195257 }}</ref> Den første betydelig skandale skjedde første påskedag i 1768 da de Sade skaffet seg seksuelle tjenester fra en kvinne ved navn Rose Keller,<ref>Barthes, Roland (2004) [1971]: ''Life of Sade''. New York: Farrar, Straus, & Giroux.</ref> Om hun var en prostituert eller ikke, er omdiskutert. Han ble anklaget for å ha tatt henne med til sitt chateau i Arcueil, holdt henne fanget der og mishandlet henne fysisk og seksuelt. Hun rømte ved å krype ut av et vindu i andre etasje og løp unna. På den tiden fikk ''la Présidente'', de Sades svigermor, en ''lettre de cachet'' (kongelig ordre om arrest og fengsling, uten at det krevdes årsak eller tilgang til domstolen) fra kongen. Brevet ble senere særdeles ulykksalig for marquis de Sade. En episode i 1772 i [[Marseille]] involverte en ikkedødelig forgiftning av [[Prostitusjon|prostituerte]] med antatt [[Afrodisiakum|afrodisisk]] [[Cantharidin|spansk flue]] og [[sodomi]] sammen med tjeneren Latour. Det samme året ble de to mennene dømt til døden ''in absentia'' for sodomi og for den nevnte forgiftningen. De flyktet til [[Italia]] og de Sade tok sin hustrus søster med seg. Sade og Latour ble tatt til fange og fengslet ved fengselfestningen [[Château de Miolans]] på slutten av 1772, men rømte fire måneder senere. Sade skjulte seg senere ved Lacoste hvor han ble forent med sin hustru som ble hans medskyldige i senere hendelser. Han hadde en gruppe av unge ansatte ved Lacoste, de fleste av dem klagde over seksuell mishandling og forlot raskt hans tjeneste. Sade ble tvunget til å flykte til Italia på nytt. Det var i løpet av denne tiden han skrev ''Voyage d'Italie'', som sammen med hans tidligere reiseskildringer, aldri har blitt oversatt. I 1776 kom han tilbake til Lacoste, igjen ansatte han flere unge tjenestepiker, men de fleste av dem flyktet fra ham. I 1777 kom faren til en av de ansatte til Lacoste for å kreve sin datter tilbake. Han forsøkte å skyte Sade, men geværet feiltente. [[Fil:Portrait de Sade.jpg|thumb|Portrett av de Sade senere i livet]] Senere dette året ble Sade lurte til å reise til [[Paris]] for å besøke sin påståtte syke mor, som i virkeligheten hadde dødd ganske nylig. Straks han kom fram ble han arrestert og fengslet i [[Château de Vincennes]]. Han lyktes å få omgjort sin dødsstraff i 1778, men forble fengslet begrunnet med ''lettre de cachet''. Han rømte, men ble raskt fanget igjen. Han fortsatte å skrive og møtte en medfange, [[Mirabeau|comte de Mirabeau]] som også skrev erotiske tekster. Til tross for denne felles interessen, kom de to til mislike hverandre intenst.<ref>Mirabeau, Honoré-Gabriel Riqueti; Guillaume Apollinaire, P. Pierrugues (1921): ''L'Œuvre du comte de Mirabeau''. Paris, France: Bibliothèque des curieux. s. 9.</ref> Château de Vincennes ble stengt i 1784 og Sade ble overført til [[Bastillen]]. Den 2. juli 1789 skal han ha ropt ut fra sin celle til folkemengden utenfor: «De dreper fangene her!» Det førte til opptøyer. To dager senere ble han overført til sinnssykehuset ved [[Charenton]] i nærheten av Paris. [[Stormen på Bastillen]], en betydelig innledende hendelse til den franske revolusjon, skjedde den 14. juli samme år. Han hadde da arbeidet med sitt store verk, ''Les 120 Journées de Sodome'' (''Sodomas 120 dager''). Til sin fortvilelse trodde han at manuskript hadde gått tapt da han ble forflyttet, men fortsatte uansett med å skrive. Han ble løslatt fra Charenton i 1790 etter at den nye nasjonalforsamling hadde forbudt ''lettre de cachet'' som virkemiddel for å holde brysomme borgere fengslet uten dom. Hans hustru skaffet seg [[skilsmisse]] kort tid etter.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 6 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med filmpersonlenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler med musikklenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten filmpersonlenker fra Wikidata
Kategori:Artikler uten musikklenker fra Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon