Redigerer Marius’ militærreformer (avsnitt)

== De marianske reformer ==
[[Fil:Marius Glyptothek Munich 319.jpg|thumb| Byste av Gaius Marius.]]
Den fremste av de marianske reformer var å inkludere de romerske landløse massene, ''[[capite censi]]'', de som ikke eide jord eller eiendom for å bli inkludert i [[Censor|''census'']] (folketelling); isteden ble «telt per hode». Mennene var nå blant de som kunne bli rekruttert selv om de ikke eide eiendom og således ikke var av betydning i det romerske samfunn. Ettersom fattige borgere ikke selv hadde råd til å utstyre seg med våpen og rustning, sørget Marius for at staten utstyrte dem. Han ga således de massene som ikke hadde rett til å stemme en fast posisjon hvor de ble betalt som profesjonelle soldater og med muligheten til krigsbytte. Med lite håp om å skaffe seg økt status på andre måter, flokket massene seg for å bli rekruttert i Marius' hær. Profesjonelle soldater ble innlistet på vilkår av 16 år, senere økt til 20 års full tjeneste, og 5 år som [[Evocatus|''evocati'']] under reformene til [[Augustus]].

Den andre betydningsfulle reformen som ble innført av Marius var formasjonen til en stående hær. Marius var istand til å standardisere treningen og utrustningen for alle romerske legioner. Eksersis og trening skjedde året rundt, selv i fredstid, og ikke kun når krig truet.

Marius organiserte legionene som følgende: det totale antallet menn i en komplett legion var på rundt 6&nbsp;000 menn hvor 4 800 var faktiske soldater. De øvrige var klassifisert som [[ikke-stridende]]. Den indre organiseringen av en legion besto av 10 [[Kohort (avdeling)|kohorter]], hver bestående av 6 [[Centuria|centurier]], hver av disse kommandert av en [[centurion]]. En centurie besto av 100 menn, 80 som var soldater og 20 som var ikke-stridende hjelpetropper. Imidlertid var første kohort iregulær og besto av femdobbelt styrke av centurier, bestående av 150 menn. Hver centurie ble inndelt i 10 ''contubernia'' ledet av en ''decanus''. Contubernium utgjorde 8 legionærer og 2 ikke-stridende tjenere som bodde og spiste sammen. Disse kjempet som en enhet, marsjerte som en enhet og kamperte som en enhet. Hver mann var ansvarlig for å bære sine egne forsyninger, våpen og rasjoner for flere dager. Endringen endret drastisk størrelsen på frakt og bagasjetoget nødvendig for støtte og gjorde hæren langt mer mobil. Mellom 2 og 6 legioner gruppert sammen utgjorde en hær. Legionærene var holdt topp fysisk kondisjon og disiplin ved jevnlig trening, en av de beste i den antikke verden.

Den tredje reformen som Marius greide å innføre var lovgivningen som tilbød pensjonsrettigheter i form av utdeling av landeiendommer. Medlemmene av de landløse massene som hadde fullført sin tjenestetid kunne bli gitt en pensjon av deres general og en andel land i den erobrede regionen hvor de pensjonerte seg. Offiserer og kommandanter ble gitt en økonomisk belønning som var 10 til 25 ganger større enn hva som en vanlig fotsoldat fikk.

Til sist ga Marius full romersk statsborgerskap til de italienske allierte ([[Etruria]], [[Picenum]], etc.) om de kjempet for Roma og fullførte en tjenesteperiode i den romerske hæren.