Redigerer Mario Zanin (erkebiskop) (avsnitt)

===Kina===
Som apostolisk delegat hadde ikke Zanin rang som ambassadør til den kinesiske regjering.<ref>Beatrice Leung, ''[https://books.google.com/books?id=KeSHamJkcaYC Sino-Vatican Relations]'' (Cambridge University Press, 1992), s. 44.</ref> Han ble ikke desto mindre omfattet av de samme diplomatiske kutymer som er reservert for de plenipotente ministre.<ref>[http://archive.thetablet.co.uk/article/2nd-june-1934/28/china China: The Apostolic Delegate Honoured] {{Wayback|url=http://archive.thetablet.co.uk/article/2nd-june-1934/28/china |date=20150922104042 }}, ''The Tablet'', 2. juni 1934.</ref>

Etter den japanske erobring av den kinesiske hovedstad [[Nanjing]] i desember 1939, forble erkebiskop Zanin på okkupert territorium,<ref>[[Pierre Blet]]:  ''[https://books.google.com/books?id=9e36VrOxWsMC Pius XII and the Second World War]'' (Paulist Press, 1999), s. 131.</ref> og delegerte til en amerikansk [[fransiskanerordenen|fransiskaner]] sin myndighet innen det området som var under den kinesiske regjerings kontroll; den hadde gjort [[Chongqing]] til sitt midlertidige sete.<ref name=Young/> 

Ifølge japanske diplomatiske telegrammer anbefalte han til [[pave Pius XII]] at [[Den hellige stol|Vatikanet]] skulle anerkjenne den Nanjing-baserte [[Wang Jingweis regjering|den reorganiserte kinesiske nasjonale regjering]] (en marionetteregjering etablert av japanerne, med [[Wang Jingwei]] som leder) i stedet for [[Kuomintang]]-regjeringen i Chongqing.<ref>[https://books.google.com/books?id=9LYiAAAAMAAJ&pg=SL1-PA460&lpg=SL1-PA460&dq=apostolic+zanini&source=bl&ots=n7Jm0sOEgH&sig=niJNR0je0CcHv1AL6vYJaSKiUHI&hl=en&sa=X&ved=0ahUKEwiP5dKPmJrYAhVC42MKHSPZDpoQ6AEILTAB#v=onepage&q=apostolic%20zanini&f=false The "Magic" Background to Pearl Harbor, Volume 3]. Department of Defense, s. 243–247.</ref>

Katolikkene i de okkuperte områder tilpasset seg, som kinesere i sin alminnelighet, til den nye situasjon under det japanske styre. I noen områder forsøkte katolikker å samarbeide med de nye myndigheter. Erkebiskop Zanin mottok klager om misjonærer som viste sympati for okkupantene. På den annen side, etter at det nær en misjonsstasjon var blitt drept en rekke kinesiske soldater som stod i japansk tjeneste, ble det arrestert om lag seksti katolikker - blant dem en biskop - som japanerne mente hadde vært involvert. De skulle stilles for militærdomstol. Men etter intervensjon fra de franske diplomatiske representanter ble de, nesten alle, løslatt (unntaket var en katolsk prest); betingelsen for løslatelsen var at biskopen, som tidligere hadde nektet å møte de japanske myndigheter, måtte fjernes fra sitt embede.<ref name="Young" /> Japanerne internerte misjonærer, og noen av dem ble drept.<ref>[https://books.google.com/books?id=PISgbgLZsAAC&pg=PA520&dq=%22Mario+Zanin%22&hl=en&sa=X&ei=pp-ZVOyGIdSR7AbYnoDwDg&redir_esc=y#v=onepage&q=%22Mario%20Zanin%22&f=false] [[Nicolas Standaert]], R.G. Tiedemann (red.): ''Handbook of Christianity in China'', vol. 2 (BRILL 2012 {{ISBN|978-90-0411430-2}}), s. 521</ref> Erkebiskop Zanin mante til strikt nøytralitet, og bad biskopene om å si til sine prester at de måtte ''«unnvike selv antydningen av noe  ... som kunne gi opphav til gjengjeldelse ... La ikke hele menigheten gå under på grunn av én persons mangel på klokskap.»''<ref name="Young">[https://books.google.com/books?id=CDwcXI1lqYQC&pg=PA249&dq=%22Mario+Zanin%22&hl=en&sa=X&ei=jZuZVJjQKdLe7Ab8goGYDg&redir_esc=y#v=onepage&q=%22Mario%20Zanin%22&f=false] Ernest P. Young, ''Ecclesiastical Colony'' (Oxford University Press 2013 {{ISBN|978-0-19992462-2}}), s. 249</ref> Dette var ikke populært blant dem som gikk inn for noen form for passiv eller aktiv motstander mot invasjonsmakten,<ref>Raymond Pong og Carlo Caldarola: «"China: Religion in a Revolutionary Society», i ''Religions and Societies: Asia and the Middle East'', redigert av Carlo Caldarola (Berlin, 1982), a. 573.</ref> og førte til formelle representasjoner fra [[Chiang Kai-shek]]s regjering.<ref>Young (2013), a. 340n</ref>

Før den japanske invasjon ordinerte erkebiskop Zanin to kinesiske biskoper, [[Paul Yü Pin (Yu Bin)]] og [[Fabian Yu Yuwen (Yu Teh-guen)]]; senere fikk han anledning til å bispevie [[Louis Prosper Durand]], [[O.F.M.]] (en fransk prest, i 1938), og [[Joseph Marie Yüen K’ai-chih (Yuan Kezhi, Yuen Ching-ping)]] (1945).