Redigerer Marie Monsen (avsnitt)

=== Kina 1901–1907 ===
Sommeren etter var situasjonen i Kina annerledes, så Marie Monsen ble innviet som misjonær 31. August 1901. Marie dro, sammen med to andre misjonærer, med båt til [[England]]. Videre dro de sammen med rundt 20 andre, videre til [[Italia]], hvor 20 nye misjonærer kom på båten. De nådde [[Hongkong]] 15. oktober 1901. 

Ved første møte med kineserne og [[Kina]], blir Marie Monsen forferdet. I ettertid har hun fortalt, med beklagelse, at hun følte vemmelse; 

“ved tanken på å leve blant disse menneskene, som i begynnelsen gir det mest frastøtende inntrykk. Jeg følte det faktisk som en lettelse, når jeg, mellom disse slappe, umarkerte trekk, disse uttrykksløs, halvt skjulte øynene, disse illeluktende skitne mennesker, oppdaget en europeer. “<ref>{{Kilde www|url=http://blogg-ove.blogspot.com/2018/08/marie-monsen-vekkerst-i-kina.html|tittel=Ove Sandvik: Marie Monsen – vekkerøst i Kina|besøksdato=2021-09-17|dato=2018-08-22|fornavn=Ove|etternavn=Sandvik|verk=Ove Sandvik}}</ref>  

Da hun kom til Kina dro Marie først fra [[Hongkong]], til [[Shanghai]], der hun ble værende i to måneder, før hun dro videre til det endelige reisemålet, [[Laohekou]]. 

Underveis på reisen til Kina, hendte det noe som satte stort preg på Marie Monsens første periode i der. De to misjonærene som Marie dro fra Norge sammen med, var et norsk misjonærpar som hadde vært i Kina siden [[1890]], for et par andre organisasjoner, men som ble tatt opp av [[Kinamisjonsforbundet]] i [[1899]]. Da båten deres var i [[England]], begynte kona å beskylde Marie Monsen for å «ha stjålet hennes manns hjerte». Hun fortsatte å trakassere Marie under hele turen til Kina. Trakasseringen endte ikke da de kom til Kina, og Marie ble svært påvirket av det. Det gikk så langt at hun skrev sitt eget oppsigelsesbrev, uten å sende det. Ekteparet beskylte Marie for å ha et upassende forhold til en forlovet misjonær, på en misjonærkonferanse vinteren [[1904]]. Marie ble frikjent, og til slutt forlot ekteparet Kinamisjonen i [[1907]].<ref>{{Kilde www|url=http://blogg-ove.blogspot.com/2018/08/marie-monsen-vekkerst-i-kina.html|tittel=Ove Sandvik: Marie Monsen – vekkerøst i Kina|besøksdato=2021-09-19|dato=2018-08-22|fornavn=Ove|etternavn=Sandvik|verk=Ove Sandvik}}</ref> 

Den første tiden til Marie Monsen i [[Laohekou|Laohekuo]] brukte hun mest på språkstudier. Men det gikk ikke lenge før Marie ble hardt angrepet av [[Malaria]]. Hun fikk behandling av lege og hun ble til slutt frisk igjen, men hun mistet motivasjon og krefter, og det var ikke før i juni 1902 at hun ble ordentlig restituert. Da bestemte hun seg for å prøve å få litt forandring for en periode. Derfor flyttet hun til en annen misjonsstasjon i Laohokow, lenger nord. 

Litt over to år senere var hun ferdig med språkstudiene, og snakket nå flytende kinesisk. Da ble hun plassert på misjonsstasjonen Nanyang sammen med en annet norsk misjonsektepar, Olga og Olav Espegren. Marie brant for å arbeide blant jenter og kvinner, og stiftet en av hennes mindre kjente jenteskoler i 1907. Hun prøvde også å få igang et kvinnekurs, med lyktes ikke i første omgang. I den perioden utviklet Marie et nært forhold til Espegren-ekteparet. 

Mot slutten av denne første perioden hennes i Kina, begynte Marie Monsen å lengte etter en vekkelse, og hun hørte mye om store vekkelser i Korea. Hun hadde veldig lyst til å dra sit, gor å oppleve disse vekkelsene og ta med erfaringene hjem igjen. Men hun måtte bli i Nanyang og vente på at vekkelsen skulle komme til henne i stedet. Til tross for det, fikk hun være med på en stor misjonskonferanse i Shanghai i 1907, som påvirket Marie og ga henne nytt mot da hun kom tilbake igjen til [[Nanyang (Henan)|Nanyang]]. Senere det året klarte hun å starte et kvinnekurs, sammen med den kinesiske bibelkvinnen Tosao. De opplærte bibelkvinner, en metode for misjon som Marie Monsen var veldig opptatt av.