Redigerer Marie-Galante (avsnitt)

== Historie ==
[[Arawak (folk)|Arawaker]] etterfulgt av [[kariber]] holdt til på øya.<ref name="Pays Marie-Galante">[https://www.paysmariegalante.fr/pays-marie-galante.html «Pays Marie-Galante»], Communauté de Communes de Marie-Galante. Lest 22. april 2019.</ref>

På sin andre reise kom [[Kristoffer Columbus]] til øya 3. november 1493. Ekspedisjonen fant ikke passende sted å ankre opp ved [[Dominica]] og seilte derfor videre nord og ankret opp ved Anse Ballet på Marie-Galante.<ref name="Lasserre 1950, s. 123"/> Columbus tok øya i besittelse for [[Spania]], men spanierne slo seg aldri ned på Marie-Galante.<ref name="Pays Marie-Galante"/> Ekspedisjonen fant verken ferskvann eller spor etter mennesker og bega seg raskt til Guadeloupe. 

I 1635 tok [[Frankrike]] øya i besittelse.<ref name="Pays Marie-Galante"/> I 1648 etablerte [[Compagnie des îles d'Amérique]] en koloni.<ref>Lasserre 1950, s. 124.</ref> De rundt 50 franske kolonistene slo seg ned nordvest på øya, på et sted som senere ble kalt Vieux-Fort. Kariber fra Dominica angrep kolonien i 1653 og alle de franske kolonistene ble drept.<ref>Lasserre 1950, s. 125.</ref> En ny bosetting ble deretter etablert på sørvestkysten, i nærheten av det som ble til [[Grand-Bourg]].

Nybyggerne holdt først husdyr og høstet forskjellige avlinger, inkludert [[Indigofera|indigo]] og [[tobakk]]. Innledningsvis var gårdene små og for det meste drevet av franskmenn.<ref>Lasserre 1950, s. 126.</ref> Dette endret seg ved overgangen til dyrking av [[sukkerrør]] for [[sukker]]produksjon. I 1655 ankom det nederlendere fra Brasil. De hadde kunnskap om sukkerproduksjon. Fra 1664 dominerte sukkerproduksjonen og det ble lagt om til større plantasjer drevet av [[Slaveri|slaver]]. Over 80 sukkermøller ble bygget.<ref name="Lasserre 1950, s. 127">Lasserre 1950, s. 127.</ref>

Ved siden av sukker ble det på 1700-tallet dyrket [[Kaffeplanter|kaffe]] og [[bomull]]. I løpet av 1800-tallet overtok sukkerproduksjonen mer og mer.<ref>Lasserre 1950, s. 128.</ref>

Den slavebaserte økonomien endret demografien på øya. I 1686 hadde øya 1276 innbyggere, hvorav 501 var hvite og 745 svarte.<ref name="Lasserre 1950, s. 127"/> De neste hundre årene steg folketallet, ikke minst på grunn av slaveriet. I 1790 var det {{formatnum:11937}} innbyggere på Marie-Galante: 9760 slaver, 1960 hvite og 217 fargede.<ref name="Lasserre 1950, s. 127"/>

Øya var vanskelig å forsvare og var utsatt for angrep fra britene utover 1600- og 1700-tallet. Under [[den franske revolusjon]] var øya republikanske fra 1792 til 1794, i motsetning til rojalistiske Guadeloupe.<ref>Lasserre 1950, s. 125.</ref> På 1700- og 1800-tallet var øya flere ganger okkupert av Storbritannia.<ref name="Pays Marie-Galante"/>

Slaveriet ble opphevet i 1848.<ref name="Pays Marie-Galante"/> Arbeidet på plantasjene ble da gjort av indiske og afrikanske kontraktsarbeidere. På bakgrunn av dette utviklet det seg et kreolsamfunn med røtter i amerindianske, europeiske, afrikanske og asiatiske befolkningsgrupper.<ref name="Pays Marie-Galante"/>

I 1946 ble øya en del av det [[Oversjøisk departement|oversjøiske departementet]] Guadeloupe.<ref name="Pays Marie-Galante"/>

Fra 1960 avtok på sukkerproduksjonen og med påfølgende befolkningsnedgang de neste tiårene.<ref name="Insee Analyses Guadeloupe"/>

I 1994 gikk kommunene på øya sammen for å styrke arbeidet med å forbedre infrastrukturen, bedre økonomien og jobbmulighetene.<ref name="Pays Marie-Galante"/>